"Svaret er at de er feige mennesker..."

KRONIKK: Peter Reinholdtsen går hardt ut mot politikerne Kristin Røymo, Brage Sollund, Eduardo Da Silva og Jens Ingvald Olsen.

KRONIKK: Peter Reinholdtsen går hardt ut mot politikerne Kristin Røymo, Brage Sollund, Eduardo Da Silva og Jens Ingvald Olsen.

Av
Artikkelen er over 7 år gammel

Politisk rådgiver Peter Reinholdtsen føler seg mobbet av politikere og journalister i Tromsø. Les kronikken til den politiske rådgiveren her. AVSTEMNING OG DEBATT: Hva mener du?

DEL

Blant de feige i kommunestyret i Tromsø har det utviklet seg en ny sport. Sporten handler om å angripe byens politiske rådgivere. Flere av mine tidligere kolleger i journaliststanden hiver seg på lasset. Da får man slike panegyriske lokale koloritter som de NRKs Lars Egil Mogård lirer av seg på nettsidene til statsorganet. «Og imens kan jo kommunestyret titte opp på den lange rekka av politiske rådgivere for byrådet som sitter og kan se ned på de folkevalgte i kommunestyresalen på Rådhuset.».

Drittkasterne

Selv er jeg en av disse ansatte rådgiverne, og er muligens himmelropende inhabil når det kommer til å debattere min egen eksistens. Eller er jeg det? Jeg gir blanke. Jeg har rukket å bli 41 år gammel. Mesteparten av livet mitt har jeg levd i offentlighetens lys. Jeg har dagstøtt møtt på slike som Eduardo Jose Borba da Silva (alene), Kristin Røymo (Ap), Brage Sollund (Ap light) og Jens Ingvald Olsen (Rødt). Jeg må si til firkløveret i dag at de fører den feigeste av den feige politikk. De vet at vi rådgivere i utgangspunktet ikke kan forsvare oss.

Vi har ikke talerett i kommunestyret. Det er derfor de angriper oss. Samtidig som de viser tommelen opp for arbeidstakernes kamp på Bobbo, sitter de i kommunestyret og snakker dritt om oss arbeidstakere som er finansiert av kommunestyret de selv er medlemmer av.

Feige politikere

Firkløveret vet forresten at om de sparker meg og mine kolleger så vil det ikke hjelpe svært mye på den elendige økonomien som de selv har stelt i stand. Likevel forsøker de å si oss opp dagstøtt, enten det er i avisene, i kommunestyremøter, på kafeene, på Facebook og på Twitter. De har satt i gang den reneste mobbekampanje. Man kan undres om hvorfor?

Svaret er at de er feige mennesker som skal ta dem som ikke har mulighet til å tale egen sak. Jeg kan til en viss grad forstå kommunisten og opportunisten Olsen. Han satt musestille i fire år, som passasjer på det rødgrønne toget, og må nå ta igjen det tapte. Feig er han okke som.

Nordlys og First House

Avisen Nordlys hadde fredag en leder med den intetsigende overskriften «Med all respekt». Avisen har etter godt arbeid fått tak i et arbeidsnotat om kommunal nedstyring av pengene som forsvinner som følge av skandalene rundt Troms Kraft. Her var forresten Nordlys tidligere en større aktør, spesielt når det kom til å føre samtaler med PR-byrået First House for å føre politikere i Tromsø bak lyset.

Nå skal jeg innrømme at det var jeg selv som skrev nedstyringsnotatet som journalist Øystein Barth Heyerdahl har fått tak i. Dette er notatet som adderes opp i 48 millioner kroner. «Det er et forferdelig signal både til de som jobber i kommunen, og innbyggerne i Tromsø», skriver Opdahl om at det øyensynlig ikke skal kuttes i politisk ledelse eller administrasjon.

Mot bedre vitende

Dette skriver Opdahl mot bedre vitende. Og gjør han ikke det, så bør han i hvert fall snakke mer med sine journalister. Det er sagt høyt flere ganger at ingen skal fredes i denne situasjonen. Det gjelder selvfølgelig også byens politiske ledelse. Så konstruerer han et bilde om hvor kuttene kommer, og lager et skremselsbilde av dette. Som redaksjonell nedfallsfrukt sitter jeg i et stort glasshus, men likevel: Anders. Når det foreslås å kutte fire millioner av et budsjett på 130 millioner, så er det forholdsvis mer enn å kutte 10 millioner kroner av et budsjett på over milliarden. Selv jeg forstår det.

Gneldrebikkjer

Etter å ha vært styrt etter den gamle formannskapsmodellen siden 1837, gikk byen i fjor over til parlamentarismen som styringssystem. Det er ikke gjort over natten å endre noe som har fått bitt seg fast så lenge. Ting tar tid. Det må bli politiske bruduljer av slikt. Da er det litt synd at slike som Eduardo Jose Borba da Silva beveger seg ned i den politiske rennesteinen. Byen kunne ha trengt en opposisjon som fungerte som vaktbikkjer, ikke gneldrebikkjer som i dag.

Artikkeltags