Styrking av bygde-Tromsø

Av
Artikkelen er over 11 år gammel

I den nye arealplanen for ytterdistriktene i Tromsø legges kortene på nytt. SV bør gå inn for en helt ny modell for boligbygging i Tromsøs distrikter.

DEL

Boligsaken på Sjøtun har vært vanskelig. I sitt innlegg 3. mai tegner utviklingslagets leder et mørkt bilde av saken – etter min mening for mørkt. SV ønsker virkelig og dypfølt en satsing i distrikts-Tromsø.

Innen trange rammer har vi iverksatt flere tiltak der dette skjer, blant annet tar initiativ til en ny satsing i Ullsfjorden, støtte til næringsvirksomhet i distriktene (Fiskeriutviklingssenter i Kvaløyvågen/Yttersia Næringsforening/reguleringsplan Fiskerihavn i Ersfjorden), midler til småhavnutbygging (Oldervik) og styrking av utviklingslagenes virksomhet. Vi har også gått inn på støtteordninger for boliger til eldre (for eksempel Brensholmen). Vi ønsker det samme på Trondjord.

Midlene er som sagt små og mye ligger på fylkeskommunens bord. Nå kommer RDA-ordningen, og en av grunnene til at vi har stått hardt på for å definere dette som en sak for Tromsø kommune er blant annet oppgavene i det store distriktet vårt med 3-4 gjennomsnittlige tromskommuner innenfor vår kommunes bygdeområder.

Et område vi kan gjøre noe på er boligsatsing. Utallige ganger har undertegnede uttalt i offentligheten at vi vil ha opp takten i distrikts-Tromsø, og at bygder med rimelig pendlingsavstand til sentrum vil være spesielt aktuelle. Således kommer det opp byggefelt i Ersfjordbotn, på Skittenelv – og vi ville ha hus i stedet for hytter i Kvalsundet.

Av årlig produksjon på mellom 500-600 boliger i sentrum, burde gjerne opptil ti prosent kunne skje i distriktet.

Vi har også gått for mange enkeltfradelinger der vi dispenserer fra gjeldende planer, mange ganger mot landbruksmyndigheters og andre «overordnede» kontrollmyndigheters syn.

Problematiske sider

Vi har et planverk i Norge der arealdelen i kommuneplanene styrer bruken. Den gjeldende for ytterdistriktene (vedtatt 1991) har store landbruks-, natur-, og friluftsområder definert, og det er nok slik at samtlige partier har sluttet seg til denne. Planen er alt for grovmasket og lite oppdatert – tilpasninger vil alltid måtte gjøres.

Dispensasjoner skal alltid ha gode grunner for at det skal kunne holde i en «overordnet» instans som har innsigelsesrett.

For vide dispensasjoner, spesielt når vi snakker om mindre byggefelt, har blitt og vil bli stanset av fylkesmannen. Dette er da også et av våre argumenter: Prosjekt som iverksettes skal ha så godt planmessig grunnlag at det holder i videre behandling. Dessverre har nok prosjektet på Sjøtun ikke dette inne.

Det beste ville dermed være at det fremmes en reguleringsplan, slik det stort sett gjøres rundt om i landet, i hele fylket og som er regelen ellers i kommunen. Av spesielle forhold kan nevnes ras og trafikale forhold som ikke er godt nok avklart. Et tredje forhold som må være avklart gjelder naboer og bygda generelt – her er situasjonen uproblematisk. Dermed har vi levert begrunnelsen for vår stemmegivning, vi har aldri brukt begrunnelsen ukontrollert byvekst.

I tillegg til dette har det kommet inn et nytt forhold når det gjelder Kvaløya. Statens vegvesen har nå en svært restriktiv linje på grunn av trafikken over brua. Alle prosjekt utenom Storelva og Strand bremses nå ned eller stanses. Selv om vi skal mekle om dette, kommer antakelig også disse forholdene inn.

Hva kan gjøres?

Den lette veien er den H/Frp/RV velger: Å si ja, med den følge at saken så stanser i neste instans og så beklage. Disse partiene har imidlertid gjort lite systematisk rundt dette, de to førstnevnte heller ikke da de satt i posisjon.

I den nye arealdelen for ytterdistriktene som skal behandles i vår, legges kortene på nytt. For SVs vedkommende vil jeg anbefale at vi går inn for en helt ny modell for boligbygging i Tromsøs distrikter (utenfor Tromsøs indre område Eidkjosen/Kaldfjorden – Krakneset-Tønsvika-Berg/Hundbergan).

Større boligfelt må fortsatt ha krav til reguleringsplan. Mindre felt, under 5, gjerne 10 enheter bør kunne planlegges mer forenklet, med det samme høringssystemet som for regulering, men uten formalkravene, og dermed med reduserte gebyrer.

Forutsetninga for positive vedtak må da være at det er dokumentert uproblematisk ferdsel for barn til skole, rassikkerhet og nabo- og bygdeenighet (utviklingslagene). Spesielt viktige naturforhold må det også tas hensyn til. Det må også vurderes om kommunen kan være enda mer direkte involvert i planlegginga. Her vil økonomien være avgjørende.

En slik bestemmelse i reglene vil være nytt i landet, men bør kunne forsvares fordi vi er en helt spesiell storkommune – en stor by og et stort distrikt. I det nevnte arealplanforslaget er det åpnet for mer omfattende boligfelt i distriktet. SV vil gjerne gå enda lengre og støtter i hovedsak utviklingslagenes forslag her.

Høringsrunden er nå over og vi regner med at de fleste innspill er innlevert. Flere kan ta kontakt med politikerne direkte før behandlinga starter.

Artikkeltags