Som lyn fra klar himmel?

Av
Artikkelen er over 10 år gammel

Mennesker trenger en «sikkerhetsventil» for følelser.

DEL

Hver måned drepes noen av sin partner her i landet. I flere av disse tragiske sakene tar gjerningsmannen også sitt eget liv. Dessverre ser enkelte menn døden som eneste løsning når de opplever konflikt og nederlag. Drapene får store konsekvenser og medfører livslang lidelse for de berørte.

Det sies ofte at tragedien kom som «lyn fra klar himmel». Imidlertid ser det ut til å være noen faresignaler som går igjen.

Risikofaktorer

Forskning viser at gjerningsmannen frykter tap av anseelse i egne eller andres øyne på grunn av samlivsbrudd, økonomisk ruin, arbeidskonflikt, eller kronisk sykdom. Gjerningsmannen har behov for kontroll over sine nærmeste. Han har tidligere utøvd vold eller opptrådt truende. Mange har vist tegn på depresjon eller har paranoide trekk. Noen tyr til alkohol som legemiddel. Gjerningsmannen har hatt tilgang til våpen.

Mannlig depresjon

Menn har mindre kunnskaper om og sterkere fordommer mot psykiske plager enn kvinner har. Mange menn har barrierer mot å søke profesjonell hjelp. Menn har høyere risiko for depresjoner preget av eksplosivt sinne, uro og dødstanker. Disse kulturelle og biologiske faktorene gjør det mer forståelig at enkelte menn i krise forvandles fra fredelige mennesker til udetonerte bomber.

Emosjonell trykkoker

Trykkokere trenger en sikkerhetsventil som slipper ut damp for å avverge eksplosjon. Mennesker trenger en «sikkerhetsventil» for følelser. Evnen til å håndtere følelser læres gjennom trygt samspill mellom barn og foreldre. Senere læres håndtering av følelser gjennom forhold til andre mennesker, og gjennom varierte livserfaringer.

Innen psykologien brukes begrepet affektregulering om de prosesser som omhandler gjenkjenning, håndtering og uttrykk av følelser. Graden av emosjonelt trykk et individ kan tåle, kalles affekttoleranse.

Omsorgsvikt, traumer eller langvarige psykiske påkjenninger kan føre til forstyrret affektregulering. Andre årsaker til nedsatt affekttoleranse kan være undertrykking av egne følelser over tid, lav selvfølelse, motgang og liten evne til å ivareta egne behov.

Det er stor variasjon i evne til å håndtere følelser. Enkelte er gode på å ta ut sinne verbalt, uten bruk av vold eller trusler. Andre kan lett vise glede. God affekttoleranse fordrer at personen har evne til å håndtere hele det menneskelige spekteret av følelser, også de negative.

Affektregulering i livskriser

For de aller fleste byr livet både på oppturer og nedturer. De fleste som opplever angst, tristhet, sinne og frustrasjon vil helst døyve disse følelsene. Oppleves følelsene overveldende, vil en forsøke å kontrollere situasjonen ved handling som kan dempe pågående frustrasjon. Har man lav frustrasjonsterskel, blir kontrollbehovet stort.

Langvarige livskriser medfører slitasje som kan utløse tilstander som personer med svak affekttoleranse ikke klarer å håndtere. Tidligere voldsutøvelse øker sannsynlighet for aggressiv atferd under stress og press. Under rus kan hemningene løsne ytterligere slik at resultatet blir vold og i noen tilfeller drap.

Tilstedeværelse hindrer vold

Erfaringer viser at synlig tilstedeværelse av voksne utenforstående som bryr seg, samt nulltoleranse for selv den minste forseelse, forebygger voldskriminalitet. Derfor bør beskyttelse og tilstedeværelse være regelen i alle saker der det er fremsatt trusler.

Den eller de som blir truet bør ha beskyttelse, ikke bare med voldsalarm, men også tilstedeværelse av andre mennesker. Vi tror også at elektronisk overvåkning av den som truer er et formålstjenlig tiltak.

Fra hånd til munn

I neste omgang må de som utøver vold få hjelp. De mannlige medforfatterne av denne kronikken har erfaring med behandling av menn med voldsproblemer. Målet er å utvikle bedre affekttoleranse, samt å flytte uttrykket av sinne og frustrasjon fra hånd til munn.

Vi ser på vold som et symptom som kan behandles med terapeutiske virkemidler. Gruppebehandling av menn som utøver vold i nære relasjoner, er en lovende terapeutisk tilnærming. Tre hovedtema berøres: egen voldsutøvelse, bevisstgjøring av eget voldsproblem og ansvarliggjøring i forhold til voldsutøvelsen. Til slutt trekkes sammenhenger mellom tidligere erfaringer og nåværende voldsproblem. Teknikker som emosjonell trening og sinnemestring, hjelper deltagerne til å finne bedre løsninger enn bruk av vold.

Vi tror at dersom menn selv, familiemedlemmer, venner, naboer, fastleger, psykologer og politiet var mer oppmerksom på faresignalene, kjente til betydningen av tidlig intervensjon og hadde en konsekvent nulltoleranse i forhold til vold og trusler om vold, ville liv kunne reddes og flere menn kunne fått hjelp før de erklærte sitt liv fallitt ved å begå drap og selvdrap.

Artikkeltags