Småkraft som energikilde

Av

En betydelig kraftmengde som tilsvarer cirka 50 Alta-kraftverk, og vil kunne forsyne cirka én million norske normalhusholdninger.

DEL

Supertilbud: 5 kr for alt innhold på nett i 5 uker

Det blåser medvind i Troms innland. En rekke nydannende prosjekter er under utvikling. Under årets innlandskonferanse ble jeg invitert til å snakke om småkraft – et tema som naturlig nok kom noe i skyggen av OL 2018 og reiselivsutviklingen, men likevel et viktig tema for vår tid når utfordringen er å skaffe ren og fornybar energi. Jeg vil her begrense meg til den stasjonære energien – elkraften. Energien som vi putter på tanken var tema for et annet foredrag under Innlandskonferansen.

Av Norges samlede vannkraftressurser er en tredjedel vernet. Dette synes å ha vunnet bred aksept og innebærer at de store kraftutbyggingers tid er forbi. Noen fossefall vil fortsatt være i fritt fall. Dette er hovedgrunnen til at politikerne og kraftingeniørene har satt søkelyset på småkraftutvikling.

Småkraft er ikke nytt i Norge. I 1946 fantes cirka 1800 ulike småkraftverk. Etter år med avvikling er det i 2007 igjen cirka 700 verk under utvikling.

Kraftbalansen

Det forventes at vi i 2010 i Norge vil forbruke 130 TWh med elkraft. Alminnelig forsyning vil ta 67 prosent, kraftkrevende industri 26 prosent og resten vil gå til drift av oljeinstallasjoner og tap ved nettoverføringer. Som et land usedvanlig rikt på vannkraftressurser, vil i et normalår 120 TWh av dette forbruket hentes fra eksisterende vannkraftproduksjon. Jeg kommer ikke på noe land som kan vise en slik unik elkraftstatus som Norge. Cirka 10 TWh planlegges hentet fra ny småkraft, vindkraft og gasskraft med cirka 1/3 på hver. Småkraft synes å ha de beste forutsetninger for videre utvikling; vurdert politisk, kostnads- og miljømessig.

Risikoen i kraftmarkeder med høy vannkraftproduksjon er knyttet til at det inntreffer tørrår. Det kan raskt skape et manglende kraftbehov på inntil 20-40 TWh og kraftpriser ute av kontroll. Tørrårene har en tendens til å komme sjelden. Siden 1990 har vi hatt tørrår med kraftmangel i 1996-07 og i 2003-04, med kraftpriser helt opp i 60 – 70 øre per kWh. For å dempe virkningen av slike år, må produksjonskapasiteten og importmulighetene økes, også fra alternative kilder.

Småkraften

NVE har vurdert småkraftpotensialet i Norge til 25 TWh. Når disse prosjektene skal planlegges ute i marken, vil nok mange falle fra på grunn av dårlige avrenningsforhold, for høye investeringskostnader og miljøkonsekvensene.

Det er likevel en betydelig kraftmengde som tilsvarer cirka 50 Alta-kraftverk, og vil kunne forsyne cirka én million norske normalhusholdninger. Småkraft omfatter verk med en kapasitet på inntil 10 MW. Det skilles gjerne på mikrokraft, minikraft og småkraftverk, målt etter størrelse.

En høy andel av småkraften finner vi i de typiske kraftproduserende fylkene. Hordaland har det største potensialet med 5,2 TWh. Deretter følger Nordland med 3,8 TWh og Troms, som har landets femte største potensial, med 1,8 TWh. Storfjord kommune er registrert med det største potensial og 155 prosjekter, Tromsø med 101 samt Balsfjord og Bardu med henholdsvis 56 og 53 prosjekter. Målselv er registrert med kun 29 prosjekter da store deler av vassdragene er vernet.

Kravene til å oppnå konsesjon for småkraftprosjekter synes å øke og er gjerne knyttet til krav om minstevannføring og nedgraving av rørgatene.

Tallet på prosjekter

Interessen for småkraftutvikling i Troms er allerede stor. Det er per juni 2007 gitt seks konsesjoner og det foreligger elleve søknader. Av konsesjonssøknadene ligger fire i Storfjord og Nord-Troms, fire i Bardu, to i Tromsø og to i Salangen og Sør-Troms. I tillegg arbeider flere kraftaktører med å forberede nye prosjekter.

De mest aktive i Troms synes å være Småkraft, Nordkraft og Fjellkraft. Det anslås at det samlet, inklusiv de som er konsesjonasøkt, er nær 50 småkraftprosjekter under utvikling i Troms. I Nordland antas tallet å være 100–120 prosjekter.

Næringsutvikling

Dette viser at det i årene som kommer i Troms fylke skal investeres i området 500 – 700 mill. kr. og i Nordland cirka kr 1,5 mrd. Omsatt til næringsutvikling kan det antas lokale leveranser på 50 – 60 prosent av dette. Slik kan småkraft bidra til oppdrag og tilleggsinntekter i lokale kommuner og distrikter, til grunneiere og leverandører.

Drift av småkraftverk er ikke særlig arbeidskrevende, men slike verk vil representere en viktig infrastruktur i mange distrikter og vil styrke bygdestrukturen. Samtlige småkraftprosjekter er pålagt å utrede miljøkonsekvensene. For de ulike kommuner vil de næringsmessige virkninger også være viktige premisser som ofte ikke blir tilstrekkelig synliggjort.

Grunneier-utfordringer

Grunneiere med rettigheter til småkraftvannfall står overfor i hvert fall to muligheter.

Den ene er å selge/leie ut rettighetene på de beste vilkår til en interessert kraftaktør som ønsker å bygge ut, produsere og selge kraften. Dette kan organiseres på en rekke ulike måter. Den andre er selv å organisere en utbygging gjennom selskap eller på annen måte.

For å komme i gang med utvikling av et småkraftprosjekt, er det helt avgjørende at grunneierne komme til enighet om hva de ønsker å gjøre. De kan også fritt la være å bygge ut.

Artikkeltags