Samers urfolkstatus, en trussel mot nordmenn?

Av
Artikkelen er over 13 år gammel

Samer har ikke flere rettigheter enn nordmenn til å utnytte naturressurser, med unntak av reindrifta.

DEL

Det er tre vanlige misforståelser i debatten om samer er urfolk og hvilke rettigheter samene bør ha. Den første misforståelsen er at urfolksbegrepet er knyttet til de som kom først. Den andre misforståelsen er at urfolk (samer) har flere rettigheter og særrettigheter enn «folk flest». Den tredje misforståelsen er at rettigheter avhenger av at samer må være «gode samer», det vil si tradisjonelle og nært knyttet til naturen.

Urfolksbegrepet og urfolksrettigheter er ikke knyttet til arkeologiske bevis om hvem som kom først. Enkelte debattanter hevder at noen utgravninger viser eldgamle spor som ikke kan knyttes til samer, og at dette derfor må stille urfolksbetegnelsen i et nytt lys. I andre innlegg sies det at samenes urfolkstatus er en hån mot de «virkelige urfolkene».

Norsk samepolitikk har som grunnprinsipp at Norge er tuftet på territoriet til to folk – samer og nordmenn. Altså anser man både samer og nordmenn som opprinnelige folk i Norge. Er nordmenn da urfolk?

Nordmenn trenger ikke urfolksbetegnelsen for å sikre sine rettigheter da disse allerede er sikret gjennom Grunnloven, tingsretten, sedvaneretten, skolelovene m.m. Nordmenns (og samers) rettigheter som folk er dessuten beskyttet av Folkeretten. Urfolksrettigheter omfatter rettighetene til de folk som er opprinnelige i et område før en nasjonalstat ble dannet, men som ikke ble respektert som likeverdig. Det spiller altså ingen rolle hvem sine forfedre som bodde på Sørøya i Finnmark for tusenvis av år siden. Det som er viktig er at samene bebodde deler av Norge, Sverige, Finland og Russland før disse nasjonalstatene ble dannet.

Når det gjelder ILO-konvensjonen om urfolk og stammefolk i selvstendige stater, som Norge ratifiserte i 1989, heter det at urfolk er: «folk i selvstendige stater som er ansett som opprinnelige fordi de nedstammer fra de folk som bebodde landet eller en geografisk region som landet hører til da erobring eller kolonisering fant sted eller da de nåværende statsgrenser ble fastlagt, og som uansett deres rettslige stilling har beholdt alle eller noen av sine egne sosiale, økonomiske, kulturelle og politiske institusjoner». (artikkel 1)

Urfolkstatus og rettigheter

Men selv om urfolksstatusen er uomtvistelig i både Norge, Sverige og Finland, er den ikke nødvendigvis avgjørende for samiske rettigheter. Canada har for eksempel ikke ratifisert ILO-konvensjonen, og der blir indianernes rettigheter på mange områder respektert i sterkere grad enn her i Norge.

I artikkel 27 i Konvensjonen for sivile og politiske rettigheter, heter det at statene ikke skal hindre minoriteter i å dyrke sin kultur. Menneskerettighetskomiteen presiserer at for noen minoriteter (spesielt urfolk) er bruken av land og vann viktig for deres kultur. Altså, tar man bort territorielle rettigheter, så tar man bort deres kulturelle rettigheter. Dette var og er bakgrunnen for samerettsutvalgets arbeid.

Særrettigheter

Den andre misforståelsen er at urfolk har flere rettigheter og særrettigheter enn «folk flest». Å være urfolk betyr ikke at man har mer rett enn andre til land og vann. Samer har ikke flere rettigheter enn nordmenn til å utnytte naturressurser, med unntak av reindrifta, som i Norge tradisjonelt sett har vært forbeholdt samer. Andre næringer som landbruk og fiske har sine særrettigheter uavhengig av kulturell tilknytning.

Særrettigheter til naturressurser i ulike næringer er et moderne norsk konsept, jamfør fiskeriforvaltningen. Når reindriftssamer kan fiske og bruke skuter der andre ikke får lov, er dette rettigheter knyttet til selve næringen og ikke til at de er samer. Samer som ikke driver med reindrift, har ikke disse rettighetene.

Urfolksrettighetene sikrer at samene skal få like muligheter som nordmenn til å dyrke sin kultur, opprettholde sin livsform og mulighet til å være et folk også i framtiden. Her forveksler mange mellom særrettigheter og urettferdighet.

Likhetsbegrepet står sterkt i Norge, og vi skal være like for loven. Samiske rettigheter bryter ikke med dette prinsippet og innebærer ikke negativ forskjellsbehandling. Er det en urettferdig særrettighet når samiske barn skal få like muligheter som (majoritets) norske barn til å lære sitt morsmål i skolen? Selvsagt ikke, men uten denne «særrettigheten» ville samiske barn blitt diskriminert. Det som tilsynelatende er forskjellsbehandling, er ikke annet enn et tiltak som er nødvendig for å sikre likhet, likeverd og like muligheter.

Gode og dårlige samer

Den tredje misforståelsen er at urfolk bør være mer tradisjonelle og nært knyttet til naturen enn andre folk. Ifølge et slikt syn vil noen hevde at samer ikke lenger kan være et urfolk og ei heller ha rettigheter som urfolk, fordi de kjører skuter, 4-hjulinger, bor i moderne hus osv.

Poenget med urfolksrettigheter er at disse skal sikre at det fortsatt skal eksistere en samisk kultur også i framtiden, selv om den er like moderne som andre kulturer. Man kan ikke sette som premiss at samene skal være primitive, og hvis noen ikke er primitive så mister de retten til sin kultur.

For ordens skyld kan det nevnes at Sametinget helt fra starten av, i 1989, ikke har ønsket at det skal være forskjell på folk når det gjelder fiskerettigheter og retten til å søke om midler fra samisk utviklingsfond. Alle i et område skal omfattes av de samme reglene. Like fullt oppfatter mange nordpå forslaget om for eksempel en samisk fiskerisone som et forsøk på å skjelne mellom samer og nordmenn.

Samer i Norge

I et avisinnlegg spørres det hvorfor enkelte krefter ønsker å skille samer og nordmenn, og om samene ikke ønsker å være nordmenn. Samene er statsborgere iblant annet Norge og Sverige og er således også svensker og nordmenn. Samer oppfatter seg også som et eget folk uten at de for eksempel vil ha egen stat.

I dag er norsk minoritetspolitikk tredelt, og det skjelnes mellom urfolk, nasjonale minoriteter og innvandrere. Kvener blant andre regnes som en nasjonal minoritet og har også krav på tiltak for å kunne dyrke sin kultur. Det bør være en selvfølge at samiske rettigheter anerkjennes for å oppnå likhet og likeverd mellom samer og nordmenn. Dette har mange i Stortinget og verdenssamfunnet erkjent gjennom urfolkstatusen. Statusen gir ikke samene rettigheter på bekostning av andre.

De som ønsker å tjene politisk på dette ved å rope om frykten for diskriminering av nordmenn, er de som virkelig ønsker å gjøre forskjell på folk. De er neppe ute etter å bygge et samfunn for folk flest.

Artikkeltags