Retten til et morsmål

UNDERVISNING: Undersvisning på morsmålet er en menneskerett. Skal samiske barn og unge få utvikle sine evner best mulig, er det naturlig at de får best mulig opplæring på sitt eget språk. Flerspråklig og interkulturell utdanning kan være en god løsning. Illustrasjonsfoto: Torgrim Rath Olsen

UNDERVISNING: Undersvisning på morsmålet er en menneskerett. Skal samiske barn og unge få utvikle sine evner best mulig, er det naturlig at de får best mulig opplæring på sitt eget språk. Flerspråklig og interkulturell utdanning kan være en god løsning. Illustrasjonsfoto: Torgrim Rath Olsen

Av
Artikkelen er over 8 år gammel

SPRÅK OG UTDANNING: Flerspråklig og interkulturell utdanning i Latin-Amerika og Norge var tema på et seminar Utdanningsforbundet arrangerte i Kautokeino i går.

DEL

Under fornorskingsperioden ble det satt inn store ressurser for å få samisk språk og kultur til å forsvinne. I dag er det heldigvis politisk vilje til å gi urfolk utdanning på morsmålet. Men det samiske miljøet er lite og ressurssituasjonen er krevende.

Gjennom samarbeidet med Education International (EI), har Utdanningsforbundet forpliktet seg til å arbeide målrettet for å styrke urfolksperspektiver i utdanningspolitikken, nasjonalt og internasjonalt. Språk er vårt tankeverktøy, språk er identitetsskapende. Flerspråklighet er en ressurs både for enkeltpersoner og samfunnet, og et godt morsmål er en forutsetning for å utvikle kognitiv forståelse.

Mer enn å bevare språk

Morsmålsundervisning handler ikke bare om å bevare språk. Den handler om dypere læring. Om mer effektiv læring. Morsmålsundervisning er en rettighet, nedtegnet i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, Barnekonvensjonen, ILO-konvensjon 169 og Europarådets minoritetsspråkpakt.

Morsmålet er for alle mennesker i seg selv en verdi som ikke trenger å begrunnes i andre forhold, heter det i den kommende Sametingsmeldingen om opplæring og utdanning. Undervisning på eget morsmål er en menneskerett – som krever kvalifiserte lærere. Derfor er det synd at lærerutdanningen for 5.-10. trinn ved Samisk Høyskole ble stående uten lærerstudenter i år – rett og slett fordi det var altfor få kvalifiserte søkere til utdanningen.

Læremiddelsituasjonen på samisk er heller ikke god nok og trykking av lærebøker forsinkes stadig, noe som blant annet skyldes den vanskelige ressurssituasjonen i de samiske miljøene og hardt pressede fagpersoner. Derfor får ikke alle elever som har rett på det tilbud om undervisning på samisk.

To språk er ikke et problem

Å beherske flere språk oppfattes vanligvis som en ressurs, et tegn på verdensvanthet og etikette. Likevel uttrykkes det i Norge i dag oftest bekymring når man snakker om «minoritetsspråklige». Flerspråklig og interkulturell utdanning er ikke bare relevant for urfolk, men i aller høyeste grad også i moderne multikulturelle klasserom.

Urdu, samisk og tigrinja er en ressurs, snarere enn et problem. Våre utgangspunkt er forskjellige, men kanskje vi kan lære noe av Bolivia og Ecuador som har innført en flerspråklig og interkulturell modell for hele utdanningssystemet.

Kravet om en flerspråklig og interkulturell utdanning går lenger enn et krav om bevaring og utvikling av språk. Det er behov for å se på pensum og pedagogikk. Det handler ikke bare om hva som læres bort, men hvordan vi lærer det bort. Fjerner vi den barrieren et fremmed språk utgjør, gir vi eleven en mer relevant utdanning.

Når undervisningen foregår på morsmålet blir elevene mer aktive, og de lærer mer. Det viser seg at elever som blir undervist på morsmålet, også blir flinkere i fremmedspråk. Undervisning på morsmålet bedrer kontakten mellom hjem og skole og den trekker flere jenter inn i skolen, viser en UNESCO-rapport fra 2005.

Utdanning er nøkkelen til utvikling. Kostnadene til opplæring på morsmålet lønner seg fordi et høyere utdanningsnivå i befolkningen gir økonomisk vekst på sikt.

Sametingsmeldingen

En Sametingsmelding om opplæring og utdanning er under utarbeiding. Gjennomgangstemaet her er at læremiddelsituasjonen ikke er god nok og utdanningen ikke er likeverdig.

Samiske barn og unge skal få utvikle sine evner til å drive med næringsutvikling, kompetansebygging og samfunnsutvikling på egne premisser, egen kultur, eget språk. Vi må rekruttere til samisk høyere utdanning og vi må rekruttere til samisk lærerutdanning. Vi må styrke undervisning og forskning innenfor det samiske. Læremiddelsituasjonen må bedres, flere må lære samisk som verktøy i dagligliv og arbeidsliv.

Vi må heller ikke glemme den enorme betydningen flerspråklige barnehager har.

Interkulturell opplæring

På verdensbasis holder urfolks utdanningstilbud lavere kvalitet og det satses for lite på flerspråklig utdanning. Dette bidrar til å opprettholde fattigdom og diskriminering. Rapporten som Utdanningsforbundet og EI legger la fram i Kautokeino viser hvordan titalls millioner latinamerikanere med urfolksbakgrunn har vært marginalisert i samfunnet.

Latinamerikanske land har ratifisert konvensjonene om urfolks rettigheter, men i praksis har utdanningen har store mangler og den flerspråklige og interkulturelle utdanningen oppfattes gjerne som en «utdanning for urfolk» snarere enn en utdanning for hele samfunnet – selv når urfolk er majoritetsbefolkningen.

Rapporten viser også at lærerne og lærerorganisasjonene har en stor gjeld til urfolk fordi de ikke tok tak i disse spørsmålene på et tidligere tidspunkt. Det er viktig at samiske saker synliggjøres og blir en naturlig del av fagforeningenes helhetlige politikk.

Utdanningsforbundets samiske utvalg ønsker å bidra til dette og støtter en flerspråklig og interkulturell utdanning!

Artikkeltags