Prostneset – stedet og arkitekturen

Av
Artikkelen er over 10 år gammel

Prostneset er en del av byens sjel – ta godt vare på det når ny havneterminal skal bygges!

DEL

Tromsø sentrum er i sterk endring og har samtidig viktig arkitektur og landskap å ta vare på. Slik er det også på Prostneset – med en lang historie som har satt preg på bydel, park og bygninger. Det ligger i hjertet av Tromsø, og har vært møtested gjennom århundrene – for byens befolkning og besøkende utenfra.

Prostneset som sted

Prostneset har tradisjoner tilbake til middelalderen. Her la bygdefolket til og dro på land båtene når de skulle til kirke, fra midt på 1200-tallet til begynnelsen av 1900-tallet.

Kirka med gravplass rundt har ligget her siden kong Håkon Håkonsson befalte at det skulle bygges kirke på Tromsøya – «på grensen mot hedningene i nord».

I 1794 ga kirka gratis grunn til en by, det ble Tromsø. Ved bygrunnleggelsen holdt Kirka igjen et område til seg selv – et etablert bygningsmiljø med kirke, gravplass, prestegård og strandlinje. Det lå i mange år som en enklave eller «Vatikanstat» i byen – et område som gikk fra Storgata og ut i sundet.

I 1842 fikk byen kontroll over den kirkelige enklaven. Bystyret tillot ikke bygging på Prostneset, men beskyttet det som allmenning, en stor og åpen plass. En ønsket at bygdefolket fortsatt skulle komme inn med båtene når det var kirkehelg. På 1800-tallet ble åpne plasser et viktig element i byplanleggingen, i første rekke for å hindre brann.

År 1900 ble dampskipskaia på Prostneset innviet og Kirkegata forlenget ned til kaia. Det ble mulig å legge til kai for de dampdrevne lokalbåtene og hurtigruta, som var etablert med faste sommerruter fra 1860-tallet.

Det tok sin tid før arealet bak kaia ble gjenfylt, så her lå i mange år en dam, avgrenset av den naturlige strandlinja på innersiden og den nye steinkaia på yttersiden. Her samlet det seg brakkvann, og Ytreberg sier i byhistoria at folk kalte den for «Bepesta dam». Det har vært store utfyllinger i sjøen rundt Prostneset.

Roald Amundsens plass

På Prostneset ble det anlagt parkbeplanting og mot slutten av 1800-tallet satt ut benker. Begge deler var bekostet av Byens Vel. Landhusholdningsselskapet hadde starta å plante allerede i 1860-årene.

Dagens utforming og navnet kom på 1930-tallet, da statuen av Roald Amundsen skulle plasseres. Parken ble utformet som en «polsektor» med buet front langs den gamle strandkanten bak dampskipskaia.

Utformingen er nok planlagt av byens stadskonduktør Peter Arnet Amundsen. Monumentet over polfareren Roald Amundsen ble laget av billedhugger Carl Edvard Paulsen, etter en konkurranse i 1933. Det ble avduket på Roald Amundsens fødselsdag 16.07.37.

Parken utformet som en polsektor og monumentet med polfareren som skuer utover sundet hører uløselig sammen.

En av byens åpne plasser

Plassene og torgene i sentrum åpner seg mot sundet. Tromsøysundet har vært en premiss med stor gjennomslagskraft i byplanleggingen. Beveger vi oss gjennom byen er det sju slike plasser, fra Skriverplassen i Hansjordnesbukta i nord til Museumsparken med det gamle museet i sør, og med Kirkeparken og Roald Amundsens plass på Prostneset i midten.

Gater og plasser utgjør urbane rom i sentrum av byene. Tromsø har en rekke slike, hver med sin form og funksjon. Det er på slike åpne plasser bylivet utfolder seg – som i Kirkeparken en soldag om våren eller sommeren.

Viktige bygninger

Bebyggelsen på Prostneset er blandet. Foruten Domkirka (1861) er det bygninger fra hele 1900-tallet. Kaiskurene er ingen pryd, men ellers er det mange arkitekturhistorisk interessante og fine bygninger – noen få skal nevnes her.

* Tromsø domkirke, ei stor trekirke i nygotisk stil, troner i Kirkeparken på høyden bak Roald Amundsens plass og sundet. Kirka og kirketårnet er godt synlig fra sundet. Fra gammelt av skulle kirkene markere seg i forhold til hovedferdselsåren. Det høye tårnet avtrappes oppover i flere ledd fra våpenhuset til spiret med årstallsfløyen på toppen. Arkitekt var Christian Heinrich Grosch, som tegnet universitetet i Christiania og mange kirker i Norge.

* Nordnorsk kunstmuseums monumentale bygning fra 1917 har fasaden mot Roald Amundsens plass. Bygningen er i tre hovedetasjer og avsluttes med skifertekket mansardtak. De avfasa hjørnene gir bygningen en myk avslutning mot plassen. Hovedfasaden er symmetrisk og holdt i en enkel nyklassisistisk stil med nybarokke elementer – typisk for arkitekturen i perioden. Arkitekt var Søren Andreas Wiese Opsahl, utdannet ved Hannover tekniske høgskole i Tyskland i 1905.

* Den kvitmalte trebygningen Kirkegata 2 er i en og en halv etasje, med store arker på langsidene – preget av sveitserstilens utkragede og skiferkledde tak, brystningspanel og rik detaljering. Den kom like etter dampskipskaia, antakelig i 1902. Dalsbø-kiosken, med detaljer i dragestil, skal også være fra 1902 og sto opprinnelig i Kirkeparken.

Andre tidstypiske bygninger som omkranser den åpne plassen er Odd Berg og TFDS sine kontorbygninger, bygd rundt 1970 og med de karakteristiske vindusbåndene – den ene kledd med lyse plater og den andre med mørke korroderte stålplater.

Prostneset er en del av byens sjel – ta godt vare på det når ny havneterminal skal bygges!

Artikkeltags