PISA gir ikke svarene på alt

TEATER: Teater som dugnadsånd og sosialt felleskap, her fra det historiske spelet "Trond & Tyra på Trondenes" som ble framført i Harstad i mai 2010 i Harstad. 100 frivillige barn og unge - i alle aldre var aktører. Foto: Linda Reinstad



PS: KUn en gang bruk - til kronikk 4. januar 2011

TEATER: Teater som dugnadsånd og sosialt felleskap, her fra det historiske spelet "Trond & Tyra på Trondenes" som ble framført i Harstad i mai 2010 i Harstad. 100 frivillige barn og unge - i alle aldre var aktører. Foto: Linda Reinstad PS: KUn en gang bruk - til kronikk 4. januar 2011

Av

SKOLE: Undersøkelser viser at læring gjennom teatermediet gir signifikante positive utslag for basiskunnskapen til ungdom.

DEL

Supertilbud: 5 kr for alt innhold på nett i 5 uker

Nytt år og blanke ark. Skoleprestasjonene til dagens 15-åringer er vesentlig bedre enn de var i sjokkåret 2006, når statsministeren dro PISA inn i selveste nyttårstalen og varslet endringer i skoleverket.

PISA-2009 ble publisert i desember, og det viser seg at prestasjonene til norsk ungdom er tilbake på 2000 nivået. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen sier at nå er det slutt på svartmalingen av skolen, men bør ikke glemme at vi stadig kun har en middelmådig skole med ungdom som presterer helt gjennomsnittlig i forhold til andre OECD-land. Vi trenger flere topp-prestasjoner og færre bunnresultat.

Evnen til å skape

Kunnskapsministeren etterspør evne til å skape, og advarer mot at PISA alene ikke gir det helhetlige bildet av dagens ungdom.

I den forbindelse vil vi vise til undersøkelsen «Drama Improves Lisbon Key Competences in Education» (DICE), som tar for seg fem av åtte europeiske nøkkelkompetanser for læring.

Data fra nesten fem tusen 13-16-åringer i tolv europeiske land, viser at læring gjennom teatermediet gir signifikante positive utslag for basiskunnskapen til ungdommen. Med basiskunnskap i denne sammenhengen viser DICE til kommunikasjon i morsmål, å lære å lære, sosial kompetanse, medborgerskap, entreprenørskap samt kulturell kompetanse.

Det er viktig å merke seg at DICE-undersøkelsen er iverksatt av EU som et supplement til PISA og at DICE forsterker positive resultater fra den anerkjente UNESCO studien; The Wow factor-2006.

Sosial kommunikasjon

Med resultater fra både PISA- 2009, DICE-2010 og The WOW-factor-2006, får vi et mer nyansert bilde av en helhetlig kompetanseprofil hos ungdom. Unge mennesker skal dannes til de kloke hodene med den fagkompetanse vi trenger.

Men vi trenger også at de unge dannes sosialt og kommunikativt, etisk og kulturelt. Skal kunnskapsministeren fremme evne til å skape må hun ikke se seg blind på tradisjonell innlæring, men også legge til rette for læring i å manøvrere i en verden med store relasjonelle og kulturelle forskjeller.

Men kan vi forvente at norske utdanningspolitiske myndigheter forholder seg til en viten om helhetlig kompetanse og estetiske læremåter?

Teatermediet er relasjonelt i sitt vesen og dermed egnet til å oppøve evnen til å skape kommunikasjon med andre. Når vi vet det, så er det grunn til å spørre seg hvorfor «teaterfaget» ikke finnes i norsk grunnskole i motsetning til andre land som gjør det langt bedre i PISA-2009 enn norske ungdom gjør.

Holdning til estetiske fag

I høyden blir estetiske fag i den norske offentlighet respektert som rekreasjon og hygge, opplæring til kunstpraksis og i tilegnelsen av kulturarven.

Som grunnleggende basisfag som virker konfliktforebyggende og gir tverrkulturell relasjonskompetanse, er de estetiske fagene dessverre underkjent i dagens Norge. Det tyder enten på kunnskapsmangel eller et foreldet kunnskapssyn hos politikerne og i skolen.

I dagens mediesamfunn dannes vi gjennom teknologiske, visuelle og estetiske medier. Hverdagslivet vårt er på mange måter estetisert og iscenesatt. Nyere digitale medier minner oss om at mennesket lærer og dannes gjennom mange symbolspråk, gjennom samvær, relasjoner og kroppslig erfaring gjennom interaksjon med materialer og natur.

En vesentlig arena

Dagens skole ivaretar institusjonaliseringen av pedagogikk og vitenskap skilt fra, og hevet over kunst, kulturpraksis og praktisk håndverk. Forsøk på sosial utjevning gjennom felles kunnskapskapital blir mislykket fordi sosial utjevning først må bygge på likeverd mellom praktisk og teoretisk kunnskap.

Misforholdet mellom skolens foreldede danningsbegrep og mediesamfunnets behov, blir åpenbar. Skolen har rett og slett ikke verktøy til å innfri samfunnets behov. Tvert imot bidrar skolen ofte til å produsere konflikter, nederlagsfølelse og frafall. Med flere og lengre skoledager, ustabile hjem og travle foreldre blir skolen en vesentlig arena for sosialisering og identitetsbygging.

Terping på basisfag

Men de unges velferd faller utenfor lærerens terping på såkalte basisfag. Skolen makter ikke å lage en skapende utdanning i et helhetlig perspektiv, hvor personlig, sosial og faglig kunnskap dannes gjennom varierte språkmedier.

Initiativer til å satse på mer variert læring gjennom utforskende og estetiske medier, blir raskt torpedert med: «Vi trenger ikke mer lek i skolen» eller «Vi trenger disiplin og kontroll!» Det mediefaglige perspektivet drukner i en slik primitiv argumentasjon, og politikere har til nå skygget unna alt som ikke kan måles i en PISA-test.

Låst i gamle modeller

På tross av skolens hyppige reformer skrapes det bare i overflaten. Viktige reformer i lærerutdanningen, som burde handle om kvalitativ skolefornyelse, overstyres av ressursmessige agendaer.

Myndighetenes utspill når sjelden de som kan bidra til nye og mer helhetlige danningsoppgaver i en skole for vår tid. Det ser ut til å spille liten rolle om nasjonen styres av en borgerlig eller sosialistisk regjering, for ropet om basiskunnskap (lesing, skriving og regning) synes enstemmig.

Det er svært uklart om det finnes politiske skillelinjer i synet på kultur som kunnskap og dannelse. Om skillelinjene finnes blir de stadig mer tildekket i takt med felles bekymring for svake skoleprestasjoner. Vi synes alle låst i gamle modeller for læring.

Artikkeltags