Ode til treet

BLE BORTE: Treet i Paradisbukta kan stå som en indikator på en sykdom som ser ut til å ramme Tromsø med hard kraft hvert år: trefellingssyndromet. Yngve Olsen Sæbbe

BLE BORTE: Treet i Paradisbukta kan stå som en indikator på en sykdom som ser ut til å ramme Tromsø med hard kraft hvert år: trefellingssyndromet. Yngve Olsen Sæbbe

Av
Artikkelen er over 9 år gammel

GIR HÅP: Ser vi stort på det – er det faktisk slik at treet kan bli en betydelig del av løsningen for mange av de problemer menneskeheten har påført seg selv.

DEL

Paradisbukta i Tromsø hadde et lite, værslitt, men vakkert tre - følsomt dokumentert gjennom alle årstider av Nordlys utmerkede fotograf Yngve Olsen Sæbbe - helt til treet en dag uforståelig var borte. Jeg skal ikke spekulere i treets skjebne, om det ble hugget ned, eller om det til slutt ble tatt av stormen, men treet i Paradisbukta kan stå som en indikator på en sykdom som ser ut til å ramme Tromsø med hard kraft hvert år:trefellingssyndromet.

Treet er et av de historisk mest grunnleggende symboler på forbindelsen mellom jord og himmel - og underverden - uansett kultur eller religion. Det latinske axis mundi er forestillingen om en vertikal forbindelse i verdens midtpunkt - en hellig kommunikasjonslinje mellom ulike kosmiske nivåer, og ofte utgangspunkt for ideen om verdens skapelse.

Axis mundi kan være gestaltet gjennom ulike naturfenomener, men gjengis ofte i mytologien som et tre. I norrøn mytologi er det asken Yggdrasil som bærer verden, med røtter i underverden og jorden og himmelen i sine grener - buddhismen har det hellige bodhi treet, og de keltiske orakelprestene, druidene, knyttet sin religionsutøvelse til treet og spesielt eika.

Slik løper forestillingen om treets kraft og beskyttende evne som en rød tråd gjennom religionshistorien og folkemytologien. Men treet har også andre konnotasjoner, som i den moderne myten om juletreet, eller den kanskje mest kjente tre-myten av alle; kristendommens beretning om skapelsen, kunnskapens tre og syndefallet. Treets vekst og død, grenenes elastisitet, følsomheten for årstidenes skiftninger med løvfall på høsten og ny vitalitet på våren, har gjort treet til et kraftfullt symbol på vekst, forfall og gjenoppstandelse.

Avskoging

I vår avmystifiserte verden vet vi mye om treets fysiologi og betydning for livet på jorda. I følge regnskogfondet består kloden av ca. 40 millioner kvadratkilometer med skog, som tilsvarer ca. 31% av landarealet ¿ av dette igjen er det rundt 36% som regnes som primærskog, ikke synlig påvirket av mennesker. Vi vet at det foregår en omfattende og systematisk avskoging og omdanning av primærskog rundt omkring på kloden. Selv om tallene er usikre forsvinner det årlig, bare av regnskog, rundt 130.000km2 (tilsvarende ca. halve Norges areal) - områder som i stor grad omdannes til jordbruksarealer og palmeoljeplantasjer ¿ monokulturer som på ingen måte opprettholder regnskogens artsmangfold verken av plante- eller dyreliv.

Mens vi i Norge diskuterer mulighetene for avansert teknologisk CO2-fangst (til en uoverskuelig kostnad), er treet den ideelle og naturlige oppsamler av av denne klimagassen. Dette gjelder selvfølgelig for regnskogen, men også for all annen skog. I Norge har vi hatt en relativ stor skogvekst de seneste årene, noe som i følge Treindustrien binder over halvparten av de årlige norske CO2-utslippene.

Samtidig dokumenterer nyere forskning at regnskogen har en avtagende evne til CO2-opptak ved global oppvarming, noe som gir all grunn til å se på forvaltningen av skog også i andre klimasoner: slik som et ekstensivt industrielt skogbruk på den nordlige halvkule i Sibir og i Canada - en flatehogst med potensielt dramatiske miljøkonsekvenser, eller en urovekkende konsekvens av oljesandutvinning nord i Alberta, der et område på størrelse med Nederland avskoges før olje `kokes - ut av jordmonnet. Dette er bare et par eksempler som indikerer at treet ikke lenger har en like sentral og hellig posisjon i bevisstheten som det engang hadde.

Bytreet

Men heldigvis finnes det alltid motkrefter som ønsker å løfte treets posisjon. I permakultur som er en holistisk model for bærekraftig hagebruk og matproduksjon, er det et sentralt poeng å dyrke mat i tre dimensjoner: under jorden, på jorden og i lufta over jorden (gjennom frukttrær, nøttetrær osv). Ved rett balanse mellom ulike arter gir dette en vinn/vinn-situasjon mellom plantemangfold, produksjonskapasitet som kan konkurrere med todimensjonale monokulturer, og samtidig skapes biotoper for et mangfold av dyr- og insekter.

Treet har ikke bare en betydning for å begrense den globale oppvarmingen, men har også i høyeste grad en gunstig lokal effekt for å rense luft, binde støv og holde på vann ¿ treet holder på varme i kalde strøk og kaster skygge i varme strøk. Bytreet har virkelig fått sin renessanse - det er snart ikke en by eller et land i verden som ikke har igangsatt et 1 million tree program, enten det er i London, Los Angeles, Armenia eller Nigeria ¿ men ikke i Tromsø.

I Tromsø kan det virke som om treet må unngjelde for oppdemmet aggresjon - i alle fall om det står for nær. Vi har lav solvinkel, trær står av og til i veien for utsikten (som om trær ikke kan være utsikt) og det er endel skog i fjellsidene rund byen, men det er ikke det samme som å ha trær rundt oss i hager, gater og parker. Bytreet har en annen status, og burde bli behandlet med større omtanke og respekt. Bytreet er særdeles viktig for miljøet - det er viktig for å skjerme for vær, vind og støy, og det er et levende, estetisk og visuelt element som skaper gode rom i byen, og ikke minst tar det på våre breddegrader så uendelig lang tid å vokse frem et tre av en anstendig størrelse - noe som i seg selv burde avtvinge en viss ærbødighet.

Framtidshåp

Ser vi stort på det - er det faktisk slik at treet har mulighet til å bli en betydelig del av løsningen for mange av de problemer menneskeheten har påført seg selv. På tross av alle gode, høyteknologiske initiativer, kan treet vise seg å bli en vinner i forhold til å løse klimaproblemer, som bygningsmateriale, til å produsere mat og energi, verne mot jorderosjon, stabilisere grunnvannet, opprettholde biologisk mangfold og mye mer.

Så i stedet for, med kraft å hogge trærne rundt oss, burde vi gjøre som i mange av verdens byer: snu engasjementet - lage et treplantingsprogram for Tromsø, og lære våre barn å bli glade i trær - fordi de er vakre, men først og fremst fordi de skal leve lengre enn oss, og gi oss håp om en god fremtid.

Artikkeltags