Gå til sidens hovedinnhold

Nytt fokus på ungdomshelse

Artikkelen er over 11 år gammel

HELSE: Denne måneden går startskuddet for «ungdomsvarianten» av Tromsøundersøkelsen. i Fit futures skal førsteårselevene i videregående skole undersøkes.

Helt siden den første Tromsøundersøkelsen i 1974 har Tromsø markert seg med helseforskning i internasjonal toppklasse. Undersøkelsen har gitt viktig kunnskap om risikofaktorer for folkesykdommer som hjerneslag, kreft og beinskjørhet.

Som følge av dette, vet vi nå mye om helse og sykdom – hos voksne. Nå i september går startskuddet for Fit futures – en utvidelse av Tromsøundersøkelsen til ungdom. Alle elever på første trinn i videregående skole i Tromsø og Balsfjord vil få tilbud om å delta i denne nye ungdomsundersøkelsen.

Fit futures er et samarbeid mellom Universitetet i Tromsø, Universitetssykehuset Nord-Norge, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Troms fylkeskommune og de videregående skolene.

Hvorfor forske på ungdom?

I ungdomsårene skjer store kroppslige endringer og utvikling av nye levevaner som er av stor betydning for framtidig helse hos den enkelte. Samtidig er livsstil og miljøpåvirkning forskjellig for ulike ungdomskull.

I dag er disse omskiftningene større og raskere enn i tidligere generasjoner. For eksempel har pubertetsalder for jenter i Danmark falt med ett år i løpet av en 15-årsperiode, og det er mistanke om at miljøgifter spiller en rolle.

Økt fokus på ungdom er viktig for å forstå positive og negative helseeffekter av nye trender i samfunnet, som for eksempel «24-timers livet» som mange unge opplever med bruk av mobiltelefon og internett.

På tross av at overgangen fra barn til voksen er en spesielt sårbar fase av livet, er det gjort langt mindre helseforskning på ungdom enn på voksne, og forskningen fram til i dag er hovedsakelig basert på utfylling av spørreskjema. Ungdom i nord har i liten grad vært med i nasjonale kartleggingsstudier basert på slike selvrapporterte data.

I Fit futures gjør vi også fysiske målinger på samme måte som i Tromsøundersøkelsen, for eksempel hårprøver for måling av miljøgifter, bakterieprøver fra nese og hals, kroppsscan for måling av beintetthet, fett- og muskelmasse, måling av smertefølsomhet, samt registrering av fysisk aktivitet og vanlige kliniske undersøkelser som blodtrykk, puls og analyser av blodprøver.

Hva skal vi undersøke?

Tretten forskningsmiljøer deltar i Fit futures, noe som avspeiles i bredden av problemstillinger det forskes på. Sentrale forskningsspørsmål i Fit futures er for eksempel:

* Hvor vanlig er jernmangel hos ungdom, og hvilken betydning har jernmangel for utholdenhet og læring?

* Hvordan spres vanlige hudbakterier blant ungdom?

* Hvor mange har kronisk smerte, og hvordan påvirker dette skolehverdagen?

* Er genmodifisert mat en årsak til økt forekomst av allergi?

* Greier nordnorsk ungdom å opprettholde tilstrekkelig nivå av D-vitamin i mørketida?

Noen av prosjektene skal også undersøke samspillet mellom arv, miljø og livsstil for å finne ut hvilke grupper av ungdom som er spesielt utsatt for sykdom.

Tidlig forebygging

Det overordnede målet med Fit futures er å få ny kunnskap som kan hjelpe oss til å identifisere grupper med økt risiko for sykdom, slik at forebyggende tiltak kan settes inn på et tidlig stadium.

I senere oppfølgingsstudier vil vi finne ut mer om hvordan helse og livsstil i ungdomsårene påvirker helse som voksen.

Gir økt smertefølsomhet i unge år økt risiko for senere sykefravær og uførhet? Kan fysisk aktivitet i ungdomsårene redusere kreftrisiko gjennom livet? Kan man fange opp ungdom som seinere vil utvikle diabetes, og dermed kunne forebygge sykdommen?

Gjennomføring

Fit futures er planlagt og gjennomføres i tett samarbeid med de videregående skolene. Ledelsen for Fit futures setter stor pris på dette samarbeidet, og vi ønsker å levere noe tilbake som kan være av verdi for elevene og skolene.

Det vil bli utarbeidet prosjektrelatert undervisningsmateriell tilpasset skolenes behov, for eksempel innen naturfag og kroppsøving. Elevene og lærerne vil også få tilbud om førstehjelpskurs.

Elevene vil undersøkes i skoletida av sykepleiere ved Forskningsposten UNN. Det er også planlagt at den årlige tannsjekken for elevene blir del av Fit futures med undersøkelse av tannlege.De som får påvist mulig sykdom, vil motta informasjon og tilbud om medisinsk oppfølging.

Høyt oppmøte viktig

Oppslutningen om Tromsøundersøkelsen har vært formidabel helt siden oppstart, og dette gjør studien unik i verdenssammenheng.

Høy oppmøteprosent er også avgjørende for at Fit futures skal gi oss et riktig bilde av ungdomshelsen i befolkningen. Særlig gjelder dette utsatte grupper som har spesielt høy risiko for sykdom.

Vi håper at ungdommene synes det vil være spennende å delta. Styringsgruppa for Fit futures ønsker alle VG1 elever hjertelig velkommen!