Nytenking i kommunene

Av
Artikkelen er over 12 år gammel

Om ti år sysselsetter offentlig sektor nesten annenhver arbeidstaker i Nord-Norge.

DEL

Mange forventer at framtidige arbeidsplasser i Nord-Norge vil komme i «festtalenæringene» – reiseliv, petroleum og marin sektor. Framskrivinger viser imidlertid at det er i offentlig sektor at veksten kommer. Om ti år sysselsetter offentlig sektor nesten annenhver arbeidstaker i Nord-Norge.

Noen sektorer vies betydelig mer oppmerksomhet enn andre i nordnorske næringslivsdiskusjoner. Marin sektor trekkes ofte fram både på grunn av historisk viktighet og stor eksportverdi. Så godt som samtlige kommuner i landsdelen ser på reiseliv som en vekstnæring, og sist men ikke minst er det store forventninger om nye arbeidsplasser i petroleumssektoren.

I vårens utgave av Konjunkturbarometer for Nord-Norge har Norut forsøkt å se inn i glasskula og si noe om utviklingen i næringslivet i Nord-Norge fram til 2018, og vi skal her trekke fram de to viktigste funnene. Framskrivingene er gjort ved å bruke en regionaløkonomisk ringvirkningsmodell, PANDA-modellen. Usikre prosjekter som OL i Tromsø i 2018 er ikke inkludert i framskrivingene.

Hovedfunn

Vårt første hovedfunn er at vi antakeligvis ikke vil få noen sysselsettingsvekst i de såkalte vekst- eller satsingsnæringene i landsdelen samlet sett de neste ti årene. Sysselsettingen i marin sektor vil fortsette å falle, reiselivssysselsettingen endres kun marginalt og veksten i petroleumssektoren er ikke stor nok til å motvirke den negative utviklingen i marin sektor.

Vårt andre hovedfunn er at arbeidskraftsbehovet i offentlig sektor øker med hele 20 prosent i forhold til i dag. Dette er en svært kraftig økning, og kommer som følge av at eldrebølgen slår inn over landsdelen.

Det betyr at arbeidskraftsbehovet, særlig innen helse og omsorg, øker i alle kommunene i hele landsdelen, både i distriktene og byene. Antakelig vil behovet for arbeidskraft øke relativt sett mer i små kommuner enn i store kommuner. Dette fordi distriktskommuner som regel har en større andel eldre og fordi selv små kommuner må ha en viss størrelse på administrasjonen av den offentlige tjenesteproduksjonen.

Arbeidskraftimport

I løpet av tiårsperioden fram til 2018 øker arbeidskraftsbehovet i landsdelen betydelig, og det er altså veksten i offentlig sektor som er den viktigste driveren for det økte arbeidskraftsbehovet.

Økningen i tilbudet av arbeidskraft vil imidlertid ikke være stor nok til å møte veksten i behovet. Det betyr at Nord-Norge i framtiden vil være avhengig av å importere arbeidskraft.

Eldrebølgen treffer imidlertid hele landet og ikke bare Nord-Norge, slik at det vil være knapphet på arbeidskraft til pleie- og omsorgssektoren i hele landet. I tillegg kan det nevnes at eldrebølgeproblematikken vil være langt mindre i Norge enn i de fleste andre europeiske land. Det vil med andre ord antakelig være knapphet på arbeidskraft til slike formål i hele Europa.

Hvordan skal man møte dette økte arbeidskraftsbehovet i framtiden? Den enkelte kommune eller region må gjøre seg mer attraktiv for arbeidstakere. Det å øke en regions attraktivitet er imidlertid ikke en enkel sak.

Måling av steders attraktivitet viser at samtlige nordnorske regioner kommer dårlig ut i norsk målestokk, og i kampen om arbeidskraft vil man faktisk delta i en attraktivitetskonkurranse som ikke bare gjelder mellom regioner i landsdelen, men i hele Europa.

Effektivisering

Alternativt kan kommunene iverksette tiltak som sørger for mer effektiv drift, det vil si å produsere samme mengde tjenester med mindre ressurser eller å øke produksjonen uten å øke ressursbruken. Eldrebølgen vil føre til at produksjonen av helse- og omsorgstjenester må øke, samtidig som tilgangen på rett type arbeidskraft blir knappere. Derfor må den framtidige kommunale tjenesteproduksjonen effektiviseres.

I tillegg er kommunene avhengig av økte inntekter for å kunne øke tjenesteproduksjonen, mens effekten av eldrebølgen er at kommunenes skatteinntekter isolert sett reduseres når en mindre andel av befolkningen er i arbeidsdyktig alder.

Penger vil ikke være det største problemet for kommunene, det kan løses ved økte overføringer fra staten.

Tilgangen på arbeidskraft vil være hovedutfordringen for kommunene i tiden framover, og det vil tvinge fram vurderinger av de eksisterende organisasjonsformene og også vurderinger av hvorvidt dagens geografiske grenser er hensiktsmessige i forhold til de tjenestene som skal tilbys.

Fellestjenester

Vi vil nok se at kommuner i større grad går sammen om felles tjenester i for eksempel interkommunale selskaper, og sammenslåing av kommuner vil også i mange tilfeller være aktuelle tiltak for å møte utfordringen knyttet til mangel på arbeidskraft.

Som et resultat av dette vil vi se en økende grad av sentralisering av de lovpålagte tjenestene i tiden framover.

Og antakelig vil de regionene eller kommunene som tidlig iverksetter tiltak, og som klarer å få til nye organisasjonsformer på tvers av de eksisterende strukturer eller grenser, stå fram som vinnere.

Artikkeltags