Nordlandsbåten og det samiske

Av
Artikkelen er over 12 år gammel

Forholdet mellom Nordlandsbåt og etnisitet bringer oss fort i fella med å fokusere på opphav og opprinnelse.

DEL

Begrepet samisk Nordlandsbåt har i det siste blitt møtt med friskt engasjement. På «kort sagt»-sidene i Nordlys har båten stadig fått ulik etnisk opprinnelse.

Debatten startet i 2004 da 4H-klubben Beavzà søkte om midler under tittelen «sjøsamisk nordlandsbåt». Koplingen mellom samisk og nordlandsbåt vakte oppsikt, og i flere leserinnlegg i Framtid i Nord ble det avvist at det fantes samiske nordlandsbåter. Debatten blusset opp i Nordlys etter et oppslag på siste siden med samme kopling. Engasjementet er upåklagelig, men vi ønsker her å komme med noen fakta som kan bidra til opplysning rundt emnet.

En båt er en båt&

Nordlandsbåten er en åpen ro- og seilbåt som inngår i en vest- og nordnorsk klinkbyggertradisjon. De er alle et kompromiss mellom å kunne ros, seiles og brukes som fiskebåt. I prinsippet er de bygd over en noenlunde lik inndeling, med benevnelser etter rom, årepar eller antall årer. En størrelse som åttring (av åtteæring – d.v.s. åtte årer) finnes både på Vestlandet og i Nord-Norge. På dette generelle grunnlaget kan man også si at nordlandsbåten hører hjemme i samme gruppe som vikingtidens båter; åpne og klinkbygde.

Nordlandsbåten var den som hadde størst geografisk utbredelse, fra Folda i Trøndelag til Varanger i Finnmark. Vi vet ikke med sikkerhet når den ble utviklet, men finner det sannsynlig at de var i bruk på 1400-tallet. Navnet har en uklar opprinnelse, men kan ha sin rot i at folk utenfra har kalt dem båter «fra nordlandene», eller det kan ha utviklet seg på 1800- og 1900-tallet. Nordlandsbåt er imidlertid en sekkebetegnelse med stor variasjon i størrelser og spesialtilpasninger.

Rundt midten av 1800-tallet gjennomgikk båttypen en rekke endringer som gjør at det vanlig å dele inn i to hovedtyper: krumstevningen og den «nye» nordlandsbåten vi kjenner i dag. Krumstevningen hadde en lavere og krummere stevn og var i utgangspunktet bygget på kløyvde og hogde bord. I overgangen fra hogde til sagde bord ble båtens størrelse økt i takt med endringer i fiskeriene, stevnene ble mer høyreiste, rekkekonstruksjonen forbedret og fargebruken økte.

Tidspunktet for endringene varierer rundt i Nord-Norge. På midten av 1800-tallet og utover økte produksjonen ved de sentrale båtbyggerstedene voldsomt, og en effektivisering av byggeprosessen presset seg fram. De fleste distriktene beholdt derimot krumstevningen lengre. Utformingen viser dermed ikke bare til geografisk variasjon, men også en utvikling over tid. Selv om Nordlandsbåten og de eldre jernalder/vikingtidsbåtene kan framvise noen ytre likheter, er det også klare forskjeller når det gjelder form og funksjon.

Bygging og bruk

Forholdet mellom Nordlandsbåt og etnisitet bringer oss fort i fella med å fokusere på opphav og opprinnelse. Ingen kan i dag med sikkerhet si noe om når Nordlandsbåten så dagens lys. Det er lett å blande argumentasjon knyttet til vikingskip, elvebåter, særegne samiske byggetradisjoner og nordlandsbåter. Dette kan skyldes manglende aksept for samisk båtkultur, og et behov for å trekke fram så mange kilder som mulig. Vi vil bare slå fast at samer har bygd båter.

I Heimskringla står det skrevet at Sigurd Slembe i 1137 fikk bygd to båter hos sjøsamene. I et manntall over den kystsamiske befolkningen fra 1601 beskrives samene som jektebyggere flere steder i Nord-Norge. På 1700- og 1800-tallet vet vi med sikkerhet at de bygde nordlandsbåter.

Båtbygging har for alle etniske grupper foregått i ulik skala, fra hjemmeproduksjon til nærmest en egen industri. En færing ofte bygd på gården, mens de større båtene som regel ble kjøpt utenfra. Flere større båtbyggerdistrikt har hatt varierende dominans i ulike tidsepoker. De mest kjente er Saltdalen, Rana og Bindalen i Nordland. Det nevnes flere omreisende båtbyggere, hvor mange var fra Saltdalen. Troms kan også skilte med byggedistrikt spesielt i tilknytning til de store skogsområdene.

Samer har ikke bare bygd båter. Som både nordmenn og kvener har de også brukt dem. Gjennom arkeologiske funn og skriftlige kilder er det klart at kysten av Nord-Troms og Finnmark har vært dominert av en samisk befolkning. Dette bildet endrer seg ikke før kolonisasjonen tok til fra middelalderen av. Også lenger sør, som i Vesterålen, har det vært betydelig innslag av en sjøsamisk befolkning i jern- og middelalder.

I nyere skriftlige kilder, nordnorsk og samisk fortellertradisjonen og sjøsamisk joiketradisjon kommer den samiske båtbruken til syne. Ola Graff nevner en strofe av en sjøsamisk joik om han «sjørokk høvedsmann» som rente langt på båra. Dette er i tråd med de norsk-etniske høvedsmennenes idealer om å kunne håndtere båten på unnavindsrenning hvor fartspotensialet var størst. En av de mest sagnomsuste jektestyrmennene i Nord-Norge er «Breistrand-finnen», en same som arbeidet på gården Breistrand i Øksnes på 1700-tallet. Samene kan dermed også betraktes som et sjøfarende folk hvor fisket var en viktig næringstilpasning. De hadde også idealer knyttet til det å ferdes på sjøen og fikk anseelse deretter.

Flerkulturell arv

Det er ingen ytre fysiske kjennetegn som umiddelbart kan fortelle om en nordlandsbåt er samisk, norsk eller kvensk. Det har vært stor lokal variasjon både på fargebruk, teknologisk utvikling og bruksområde. En båt kunne ha vært spesialbestilt av en samisk fisker, bygget av en norsk båtbygger og brukt i et samisk kjerneområde. En annen båt kunne ha vært bestilt av en norsk fisker, bygd av en samisk båtbygger og brukt i de vanlige sesongfiskeriene. Dette viser hvor vanskelig en etnisk identifisering av en felles bruksgjenstand kan være.

Selv om mye fortsatt er uavklart, har den samiske – og også den kvenske – bruken og tilhørigheten til båt og nordnorsk kystkultur vært underkommunisert. Nordlandsbåten og det å mestre havet har vært noen av de viktigste nordnorske identitetsmarkørene på hele 1900-tallet. I 2006 bør dette, slik vi ser det, ikke bare være en identitetsmarkør for det norske, men for flerkulturelle kysttilpasninger i en langstrakt landsdel.

Artikkeltags