Nord-Norge i verden

Av

Globaliseringen gjør det helt avgjørende å forske på nye løsninger for å vinne kunnskap.

DEL
<div id='netboard-1'> <script> googletag.cmd.push(function() { googletag.display('netboard-1'); }); </script> </div>

Les Nordlys i en hel måned for KUN 1 kr!

Forskning er en av de viktigste innsatsfaktorene som avgjør om Norge fortsetter å klare seg som en global vinner i årene framover.

Det er forskning som kan gi oss ny teknologi som kan løse klimautfordringene. Det er forskning som kan gi oss nye innsatsområder å leve av når olje og gass avtar i økonomisk betydning. Det er forskning som kan skaffe oss de hodene vi trenger for å utvikle oss som kunnskapsnasjon, og det er ikke minst forskning som kan løse de verste epidemiene i verden i dag: kreftgåten og Hiv/AIDS.

Blant NHOs medlemsbedrifter finnes bedrifter som arbeider med nye energiløsninger for å kunne redusere bruken av CO2 og andre klimagassutslipp. Blant NHOs medlemsbedrifter finner vi også bedrifter som forsker på å utvikle vaksiner mot kreft, fugleinfluensa og Hiv/AIDS. Bedrifter som forsker fram helsenyttige effekter fra avfall fra laks. Og bedrifter som overvåker rommet og klimaendringer sett fra rommet!

Jo større innsats disse bedriftene får til forskning, desto nærmere positive løsninger. Løsninger som vil kunne få sterke globale og positive effekter når de lykkes i å finne løsninger.

Hånd i hånd

Bedrifter i Nord- Norge bidrar på egen hånd med forskning, fordi det er en del av produktkonseptualiseringen. Det å oppdage nye produkter og nye markeder er en del av det å være innovativ. Det skaper framgang og nye muligheter. Selv om bedriftene tar en del av samfunnsansvaret, er det for et land som har som ambisjon å være en global vinner som kunnskapsnasjon, helt avgjørende at myndighetene lager incentiver for at bedriftene skal forske. Samtidig som staten har et selvstendig ansvar for å følge opp med bedriftsuavhengig forskning. Sett fra NHOs side er den uavhengige forskningen vel så viktig som den næringsvennlige forskningen.

Da regjeringen fremmet sitt forslag til statsbudsjett for inneværende år, forelå det en realnedgang på 274 millioner kroner til universiteter og høgskoler i Kunnskapsdepartementets budsjett. Samtidig kom en innstramning på ti prosent av Skattefunnordningen. En ordning som har vist seg å være en suksess fordi den stimulerer til at bedriftene blir innovative.

NHO og 19 andre landsomfattende organisasjoner i arbeidsliv- og næringsliv, universitetene og organisasjoner innen akademia tok høsten 2006 initiativ til å rette opp statsbudsjettet. Bakgrunnen var at regjeringen forlot Soria Moria-erklæringen allerede ved første statsbudsjett. I regjeringserklæringen heter det at tre prosent av BNP skal brukes på forskning. I budsjettet var 1,51 prosent av BNP satt av til forskning, altså vel halvparten.

Arbeidet må følges opp nå i 2007 i forhold til framtidige budsjetter.

I EU står forskning og utvikling høyt på dagsorden, nettopp for å løse framtidens utfordringer i forhold til demografi og bærekraftig utvikling av velferdsstaten. NHO mener Norge har spesielle forutsetninger for å satse på forskning og utvikling, og en satsing her vil være helt i tråd med retningslinjene for innfasing av oljeinntektene og regjeringens Soria Moria-erklæring.

SkatteFunn bør utvides

Skatteincentivet for bedriftenes forskning og utvikling – SkatteFunn – ble innført for fullt i 2003, og er blitt en stor suksess. For perioden 2002 til og med 2005 er det godkjent 11 178 prosjekter fra 6 103 foretak. SkatteFunn er blitt en suksess fordi ordningen har vært rettighetsbasert, rimelig ubyråkratisk og tatt bedriftenes egne FoU-prioriteringer på alvor.

Det er derfor meget beklagelig at regjeringen kuttet i Skattefunnordningen med virkning fra 1. januar 2007. Et slikt kutt virker motsatt av myndighetenes mål om å øke den private FoU-innsatsen.

<div id='outstreamvideo'> <script> googletag.cmd.push(function() { googletag.display('outstreamvideo'); }); </script> </div>

Dette går i motsatt retning av EU hvor skatteincentiver i stadig større grad benyttes til å øke satsingen på forskning og utvikling. Det er også meget uheldig at kuttet skjer mens SkatteFunn er under evaluering. I stedet for innstrammingen bør SkatteFunn ordningen utvides.

Reglene for skattemessig behandling av forsknings- og utviklingskostnader er strengere i Norge enn i våre naboland, og i de fleste andre europeiske land. Som eksempel nevens at de fleste EU land tillater direkte fradragsføring av løpende utgifter knyttet til FoU-aktivitet, deriblant lønnskostnader. Slik fradragsføring er det bare i begrenset grad adgang til i Norge. Videre er det begrenset adgang til avskrivninger når FoU-kostnader må aktiveres. Det er uheldig at Norge har vesentlig dårligere rammebetingelser for FoU enn andre land det er naturlig å sammenlikne oss med.

Roper på forskning

Miljøutfordringene, de globale klimaforandringene fører til at vi må tenke nytt. Det er ikke mulig å stanse alle utslipp umiddelbart. Det er ikke mulig å stenge av strømmen og legge ned bedrifter for å stanse utslipp vi ikke ønsker. Det er mulig å innføre tiltak som reduserer skadelige utslipp som gravis bedrer forurensningssituasjonen.

Det er ikke bærekraftig å fortsette med samme utslipp som nå og energiforbruket i verden må komme inn på et miljøvennlig spor. Når de mest folkerike landene i verden: Kina og India øker sitt energiforbruk på olje og kull øker utslippene vesentlig. Derfor må løsningene være internasjonale, ikke bare nasjonale.

Samtidig som vi kan inngå forpliktende miljøavtaler som reduserer miljøskadelige utslipp, må vi satse sterkt på forskning på miljøteknologi som faktisk løser utslippsproblemene. Vi må satse så sterkt på forskning at vi finner renseteknologi, solenergi og energibesparende produkter. Når vi forsker tilstrekkelig, finner vi også gode løsninger. Løsninger som skal sikre Norge som en global vinner i verden, i miljøets tjeneste.

Artikkeltags