Morgendagens spåkuler

VISNINGSVEGG: Bård Fjukstad (t.v.) og stipendiat Tor-Magne Stien Hagen diskuterer morgendagens vær foran visningsveggen.

VISNINGSVEGG: Bård Fjukstad (t.v.) og stipendiat Tor-Magne Stien Hagen diskuterer morgendagens vær foran visningsveggen.

Av
Artikkelen er over 7 år gammel

SPÅKULER: Ved Universitetet i Tromsø utvikles morgendagens variant av spåkulen, komplett med mystisk håndvifting og evnen til å se inn i fremtiden.

DEL

Gå høsten i møte - KUN 88 kr for 8 uker med papiravisen og alt innhold på nett

En gammel dame sitter ved et bord og vifter mystisk med hendene over en tåkefylt glasskule. Gradvis forsvinner tåken og fremtiden vises i kulen.Slik ser vi for oss gårsdagens spåkuler, kanskje med et lett tvilende uttrykk og overbærende smil om munnen.

På Institutt for Informatikk ved Universitetet i Tromsø utvikler vi morgendagens variant, komplett med mystisk håndvifting og evnen til å se inn i fremtiden.I stedet for en spåkule er vårt verktøy en visningsvegg støttet av mange datamaskiner. En visningsvegg er en stor skjerm med svært høy oppløsning. Vår vegg er satt sammen av 28 datamaskiner koblet til 28 prosjektører som bakprojiserer på hver sin del av et seks meter bredt og tre meter høyt lerret. Mens en vanlig skjerm i dag har ca. to millioner bildepunkter, har visningsveggen 22 millioner.

Kompliserte modeller

Visningsveggen er spåkulen. Hvor kommer så spådommene inn? Lokal værvarsling har de siste årene blitt kraftig forbedret gjennom Meteorologisk institutt og NRKs satsing på yr.no.

Alle kan få lokale værvarsler for hvor som helst på kloden levert til sin PC eller mobiltelefon. Men hvor gode er egentlig disse lokale varslene?

På yr.no er værvarslene for Tromsø og Storsteinnes relativt like, mens det egentlig kan være ganske store forskjeller i været på disse to stedene. Kraftige datamaskiner kjører kompliserte værmodeller som danner grunnlaget for værvarslene på yr.no. Man tar utgangspunkt i hvordan været er på et gitt tidspunkt, gjerne kl. 2 om natten, og så beregner man den videre utviklingen framover i tid de nærmeste 48 eller 60 timene.

Siden beregningene for et stort område tar mye tid selv på lave detaljnivåer, må man vente flere timer før resultatene er klare og et værvarsel kan lages. Disse resultatene er så gjenstand for litt manuell forbedring av meteorologene på Vervarslinga, før det endelige varselet er ferdig.

Brukeren bestemmer

Ved Institutt for Informatikk har vi laget et system der brukeren selv kan bestemme hvor han ønsker å lage et ekstra detaljert varsel. Brukeren velger området han er interessert ifra et kart på visningsveggen, før de aktuelle værmodellene kjøres for det valgte området.

Vi bruker samme type modell som Meteorologisk institutt for å beregne været, men med langt høyere detaljeringsgrad for et mindre område i en kort periode framover i tid. Ved å bruke de betydelige regneressursene på universitetet klarer vi å lage svært detaljerte varsler for mindre områder ferdig på bare tre minutter.

Når beregningene er ferdige tegnes værvarselet automatisk ut på kartet på visningsveggen.Brukeren kan da se værvarselet både for et større område med normal detaljeringsgrad, og samtidig se et mye mer detaljert værvarsel for et utvalgt mindre område som f.eks. en fjord.

«Den mystiske viftingen»

Med spåkulen klar, og evnen til å se inn i fremtiden på plass, mangler vi bare den mystiske viftingen.

Siden veggen er så stor, er det nyttig å kunne bevege seg fritt frem og tilbake foran den for å få både god oversikt og se detaljer. Da er det fint om man slipper å dra rundt på et vanlig tastatur eller en mus. Hva om man ganske enkelt kunne «vifte mystisk» foran visningsveggen, og på den måten påvirke de beregningene som utføres?

Vi har laget et system som gjør dette mulig. Ved å kombinere bilder fra 16 vanlige webkameraer kan fingre, hender og andre objekter oppdages foran visningsveggen, før posisjonen til de forskjellige objektene kan bestemmes.Brukere kan forholde seg til visningsveggen på samme måte som en iPhone, bare i mye større skala, og helt uten at skjermen må berøres.

Flere mulige brukere

Dette er morgendagens spåkule. Vi kan riktignok ikke forutse neste ukes Lotto-tall, eller si noe særlig om hvem som går av med seieren i Skal vi danse, men spåkulen kan likevel være nyttig i mange sammenhenger.

Meteorologene selv er en stor brukergruppe, siden systemet gir tilgang til svært detaljerte værvarsler for områder der de nattlige kjøringene av værmodellene ikke har god nok oppløsning. En meteorolog venter gjerne tre minutter ekstra for å få informasjon som kan bidra til at nettopp han får rett når morgendagens vær skal presenteres.

Andre brukere kan være Forsvaret, fiskere og andre som i sitt daglige virke er påvirket av været og trenger å vite hva som skal skje de nærmeste timene med større nøyaktighet enn hva en generell tjeneste som yr.no kan gi.

Vil utvikle det videre

På Visningsvegg-laboratoriet er det dog ikke bare morgendagens vær som opptar oss.

Vi ønsker å lære mer om hvordan tunge beregninger best kan organiseres på store datamaskiner, forstå problemene som kommunikasjon mellom ulike programmer distribuert mellom mange datamaskiner gir, og presentere og interagere med de grafiske fremstillingene på en enkel måte.

Spåkulen vår danner en god omgivelse for å dykke dypere ned i disse problemstillingene. Ja, og så er det jo en egen tilfredsstillelse å kunne si til sin bedre halvdel når man kommer hjem etter en lang dag: «Meteorologen på TV tar feil. Spåkulen sier nemlig at det blir sol i Tromsø i morgen».

Kronikken er skrevet i forbindelse med Forskningsdagene 2010. Dagene går av stabelen fra 24. september til 3. oktober og hovedtama er «forskningens verktøy».

Artikkeltags