Mannen som hadde lært å regne

VERDIER: Og det er absolutt avgjørende at vi har et virkelig næringsliv som produserer det vi skal leve av. Ikke på papiret, men i virkeligheten, skriver Rolf Seljelid. Illustrasjonsfoto

VERDIER: Og det er absolutt avgjørende at vi har et virkelig næringsliv som produserer det vi skal leve av. Ikke på papiret, men i virkeligheten, skriver Rolf Seljelid. Illustrasjonsfoto

Av
Artikkelen er over 8 år gammel

VERDISKAPNING: Det hevdes at Olso er Norges mest verdiskapende komune. Men er det der vi har den virkelige verdiskapningen?

DEL

De fleste har hørt om mannen som regnet ut at han var eldre enn far sin. Han hadde vært på skolen og lært å multiplisere og dividere og addere og subtrahere. Og han hadde lest at regning kan ikke lyve.

Lenge har man trodd at dette var et enestående tilfelle. Nu viser det seg at det fins flere personer med samme tilbøyelighet.

Tilbøyeligheten har spredd seg, antagelig som visse virussykdommer, avhengig av direkte, gjerne intim kontakt mellom personer i lukkede miljøer. Efter august 2010 vet vi også i hvilke miljøer regnemesterne ferdes, og hva slags levebrød de har.

Eksempel 1: En ansatt ved Statistisk Sentralbyrå har nylig regnet ut at Holmenkollåsen er Norges høyeste fjell hvis man - slik metoden tillater - istedet for høyden over havet, akkurat i dette tilfelle måler omkretsen av åsen.

Eksempel 2: En kollega av overnevnte har regnet ut at Oslo er Norges mest verdiskapende kommune (NoK 700.000 per innbygger, mot f.eks. 400.000 for Stavanger og 100-200 for de fleste andre kommuner).

Dette forklares med Oslos særegne grad av «uformell kunnskapsoverføring» f.eks. ved at det er enkelt å rope fra det ene meglerbord til det annet, sånt som at: «Nu faller Norsk Hydro».

At begrepet verdiskapning trenger en nærmere forklaring benektes, fordi det er avledet av begrepet BNP, Brutto Nasjonal-Produkt som er like uimotsigelig for dresserte økonomer som Den Hellige Ånd er for pinsevenner.

BNP er blant de troende definert som den totale utveksling av varer og tjenester målt i penger, innenfor et bestemt geografisk område, f.eks. Norge, f.eks. Oslo.

Slitasje, ødeleggelser, direkte tap er ikke trukket fra og opptrer tvert om i regnskapet på plus-siden.

Metoden gjør det mulig å multiplisere, dividere, addere og subtrahere, selv om man sitter innelukket i et kontor uten vinduer og uten personlig erfaring med sånt som industri, bygging, matproduksjon, strømproduksjon, olje og gass, kort sagt: næringsliv. (At Stavanger inntar en mellomposisjon mellom Oslo og andre kommuner, skyldes således i liten grad petroleumsvirksomheten, men at noen av Norges dyktigste fondsforvaltere sitter i Skagen-fondene i Stavanger, og roper «Nu stiger Norsk Hydro»).

Begrepet BNP innebærer altså at å rive et hus gir like stort positivt utslag som å bygge det, fordi man også må ha lønnet folk til rive, transportere, kassere, forsøple.

Oslo-megleren som efter sitt utrop får lønnspålegg (inkl. bonus) på 22 millioner, bidrar kolossalt, enda mer ved at han måneden efter kjøper et hus på Nordstrand til 11 millioner, derefter brenner det ned og bygger et nytt med samme eventyrlige utsikt over verdiskapningen.

Fiskeren som drar i land tusenvis kilo mat, har ikke tjangs. Hvis han da ikke river hele fiskemottaket ved ankomst. Da blir det nemlig fart i «verdiskapningen».

Norsk Hydro får ikke opp en teskje olje og lager ikke så mye aluminiumsfolie i Oslo som skal til for å pakke inn en eneste liten fisk fra Marine Harvest. Begge selskapers «verdiskapning» registreres i Oslo fordi kontorene er der.

Likedan med alle de andre selskapene som ønsker å ha hovedkontor i hovedstaden for å kunne gå i de riktige kaféene. Statsansatte kontorister drar opp «verdiskapningen». Kjøp av Capuccino og Latte drar opp. Øldrikking. Cabin-cruisere. Dyre leiligheter. Skilsmisse-advokater.

Komplekse greier, det skal medgis. Vi forenkler det for oss ved å gjøre et tanke-eksperiment. Vi deler Norge i to! Østlandet med Oslo er den ene delen, 2.5 millioner mennesker, ca halvparten av landets areal. Og resten, altså Kyst-Norge.

Hvilken del går umiddelbart konkurs på tross av mye uformell kunnskapsoverføring og astronomisk «verdiskapning», målt dagen før deling?

Hvilken del blir verdens rikeste land? - og har kvittet seg med 2.5 millioner konsumenter?

Efter et år eksporterer Kyst-Norge varer og tjenester for hundrevis milliarder, noe som sammen med innenlands utveksling av reelle varer og reelle tjenester (bygging, ikke riving) gir en reell verdiskapning (nu uten anførselstegn) på ca 1million per gjennomsnittlig kystnorsk.

Men Hovedstaden er Hovedstad, hører vi, vi må ha hovedstad. Det er der hovedsakene avgjøres, hovedlivene leves, hovedkulturen utøves, hovedfakturaene utstedes, hovedtrekkene i utviklingen hovedsaklig bestemmes.

Visst må vi ha hovedstad - som et politisk sentrum og en service-institusjon for den virkelige økonomien, realøkonomien, produksjonen.

Flytt hovedstaden til Trondhjem og efter 14 dager er Norsk Hydro flyttet efter. Og Marine Harvest. Og meglerne. Meglere kan nemlig flyttes eller nyutdannes. Kontorer kan flyttes. Til og med advokater og finansinstitusjoner kan flyttes eller nyetableres.

Men havet kan ikke flyttes. Vannkraften og fisken kan ikke flyttes. Oljefunnene kan ikke flyttes. Ikke de sjeldne mineral-årene. Og det er absolutt avgjørende at vi har et virkelig næringsliv som produserer det vi skal leve av. Ikke på papiret, men i virkeligheten.

Vi forstå dette. Eller bli en nasjon av papirflyttere som tror vi kan leve av papirflytting og av en langsomt svinnende oljeformue. På nittende plass i innovasjon - eller verre.

Artikkeltags