Krig mot ungdommen?

MER RESTRIKTIVE: Ungdom har i løpet av det siste tiåret fått en mer restriktiv holdning til legalisering av narkotiske stoffer. Illustrasjonsfoto: ANB

MER RESTRIKTIVE: Ungdom har i løpet av det siste tiåret fått en mer restriktiv holdning til legalisering av narkotiske stoffer. Illustrasjonsfoto: ANB

Av
Artikkelen er over 6 år gammel

NARKOTIKA: Anbefalingene fra FN-kommisjonen om verdens narkotikapolitikk er et partsinnlegg fra dem som ønsker legalisering.

DEL

Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

Media har i det siste vært fylt av artikler og kommentarer vedrørende «Global Commission on Drug Policy» sin kritiske rapport om narkotikapolitikken i verden.

Kommisjonen har nedsatt seg selv, og representerer dermed ingen andre. Dette hadde vært noe enklere å godta dersom den hadde gjort det minste forsøk på en balansert framstilling. Så er ikke tilfelle.

De sier selv at de bygger arbeidet på seks bestilte dokumenter. Når vi undersøker hvem forfatterne til disse er, viser det seg at i det minste fem av dem innehar roller i organisasjoner og råd som i utgangspunkt har et klart standpunkt for legalisering/avkriminalisering. Det ville være mer enn oppsiktsvekkende om ikke disse notatene støttet en kraftig liberalisering. Rapporten er med andre ord et skoleeksempel på et partsinnlegg.

Viktig for debatten

Gjør så dette rapporten verdiløs? Selvsagt ikke! Men det er alltid viktig å kjenne bakgrunnen for argumentasjonen. På tross av propagandaformen er den et viktig innlegg i debatten om fremtidens narkotikapolitikk. Gjennomarbeidet, godt formulert og med viktige problemstillinger som den er.

Rapporten tar utgangspunkt i FN sin 50 år gamle narkotikakonvensjon som den ene av sine «motparter», men ser bort fra at, på tross av at denne formelt stadig gjelder, har de fleste land sin narkotikapolitikk beveget seg et stykke unna. Tross alt har en del skjedd i samfunnet på disse 50 årene, og ikke minst har mye ny viten kommet til.

Den andre «motparten» er president Nixon sin «war against drugs» – lansert for 40 år siden som et rent politisk utspill. Heller ikke denne er særlig retningsgivende for de fleste land i dag. Det er et gammelt propagandatriks å konstruere en «ønskefiende», for så å argumentere mot denne.

Vitenskapelig grunnlag?

Rapporten hevder selv at den bygger på fakta og vitenskap – da i sterk motsetning til de som ønsker en mer restriktiv narkotikapolitikk. Eksempelvis skriver de at de vil:

«Erstatte narkotikapolitikk og strategier drevet av ideologi og politisk bekvemmelighet med ansvarlig økonomisk politikk og strategier basert på vitenskap, helse, sikkerhet og menneskerette». (Min oversettelse)

Akkurat som noen er uenig i dette! Argumentet med at man selv bygger på vitenskap er likeledes et gammelt propagandatriks: uansett standpunkt i debatten finner man alltid mye vitenskap som støtter dette. Det som er spørsmålet er hvilke vitenskapelige resultater man velger å stole på. Og det valget er langt fra nøytralt.

Anbefalingene

Rapporten fremmer 11 anbefalinger. For enkelte av anbefalinger er det ikke annet enn nyanser som skiller. En del av de andre forslagene er mer kontroversielle.

Jeg skal ikke her diskutere disse, bare slå fast at de er i tråd med en gjennomgående liberalistisk tone, der narkotikabruk blir sett på som en uunngåelig del av samfunnet. Gjennomgående holdning er at vi skal avvikle «kampen mot narkotika», siden denne har vist seg feilslått. Her er igjen en påstand. Stort sett udokumentert, men belagt med noe statistikk som virker rimelig utvalgt.

Litt statistikk

Den statistikken jeg bygger på er Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) sin. Den gjelder et nasjonalt utvalg av ungdom 15-20 år, og utføres årlig.

Det er også viktig å understreke at det er tilstrekkelig å ha prøvd stoffet én gang i livet for å komme med i statistikken. Dermed fanger den bredt og sier for de fleste stoffene lite om hvor mange som faktisk er avhengig. Særlig gjelder dette hasj. Dersom vi ser på perioden 1998-2008, har prøving av hasj i denne aldersgruppen beveget seg fra 18% i 1998 til 10,5% i 2008. Toppen nådde vi i 2000 med 18,8%. Prøving av amfetamin og lignende stoffer har beveget seg fra 3,7% til 2,2%, også det med toppen i 2001, med 4,6%. Når det gjelder andre stoffer har de i hovedsak beveget seg nedover eller stått omtrent stille. Det som er felles er imidlertid at de nådde en topp rundt årtusenskiftet.

Har tatt ansvar

Hva kommer så dette av? Det er vanskelig å gi noe entydig svar, men jeg tror nok at en viktig faktor var ideologisk.

På slutten av 90-tallet var en langt mer liberal holdning utbredt blant voksne, gjerne i tråd med en sterkere individualisme og «elsk-deg-selv» – underforstått «gi-blaffen-i-naboen»-holdning. Solidariteten hadde trange kår.

Mitt inntrykk er at unge utover 2000-tallet har tatt et større ansvar for eget liv og helse. Utbredelsen av dataspill kan også ha hatt betydning. Muligens også flere innvandrerungdom, som i snitt bruker mindre enn etnisk norske, særlig de fra muslimske land. Når det gjelder holdninger til legalisering, som SIRUS også spør om i sine årlige undersøkelser, viser disse at 12,1% av ungdommen mente hasj kunne selges fritt i 1998, mot 6,8% i 2008. Med andre ord en bevegelse mot en mer restriktiv holdning.

Er politikken mislykket?

Når det gjelder resultatene av grunnleggende restriktiv holdning til bruk og salg, i det minste målt gjennom framtida: ungdommen, synes jeg narkotikapolitikken virker svært så vellykket.

Jeg ser det som et svik mot disse å påføre dem en mer liberalistisk holdning, når de selv så tydelig gir tilslutning til en restriktiv linje.

PS: Selvsagt er dette også et partsinnlegg – noe annet er umulig i samfunnsmessig debatt.

Artikkeltags