Klimanøytralitet i globalt perspektiv

Av

Norge har gode muligheter til å bli et foregangsland både som klimanøytralt samfunn og som eksportør av miljøteknologi.

DEL
<div id='netboard-1'> <script> googletag.cmd.push(function() { googletag.display('netboard-1'); }); </script> </div>

Les Nordlys i en hel måned for KUN 1 kr!

Klimaendringene har fått alvorlige økonomiske og sosiale konsekvenser i mange fattige land. I Afrika har ekstremt regn og tørke det siste året stedvis gitt fatale følger for kvegdrift og jordbruk. Paradokset for afrikanerne er at de slipper ut minst klimagasser per person, men opplever likevel den største belastningen av endringene.

For oss i det rike nord er situasjonen motsatt: Vi bidrar med mye klimagasser, men effekten har ikke blitt dramatisk på kort sikt, siden vi er mindre direkte avhengig av naturressursene for livsopphold.

Scenarier viser imidlertid at for eksempel fiskebestanden kan bli kraftig redusert ved fortsatt klimaendring. Det vil på sikt kunne få dramatiske konsekvenser for kyst-Norges sysselsetting og økonomi. Turistlandet Norge vil også kunne få mindre internasjonal appell om breene forsvinner og snøen uteblir.

Konsekvensene av en slik utvikling vil bli mye alvorligere enn om et vinter-OL i Tromsø skulle mangle snø.

Krever omstilling

Klimaproblematikken er både en miljømessig, en økonomisk og en sosial utfordring. Den vil kreve omstilling av forbruk og produksjon. Det handler om bærekraftig global utvikling og fordeling.

Det internasjonale energibyrået (IEA) anslår at det globale energiforbruket vil øke med cirka 50 prosent fram til 2030, der kraftproduksjon står for halvparten av økningen. Fossilt brensel vil stå for cirka 80 prosent av den totale økningen. Energibruken vil bli enda mer karbonintensiv siden kullkraft vil overta markedsandeler fra gasskraft. Dette er ikke bærekraftig. De faktiske forbedringer vi har sett på miljøområdet de siste årene blir mer enn nøytralisert av vårt stadig økende forbruk.

En stor utfordring ligger også i utviklingen i de såkalte BRIK-landene (Brasil, Russland, India og Kina). Det anslås at disse økonomiene i 2050 vil være av de største i verden. Utviklingen vil få betydelige konsekvenser for det globale miljøet, om ikke miljøteknologi blir en integrert del av industriutviklingen og energiproduksjonen.

Klimapanelet slår fast at det er mulig å unngå de store klimaendringene, og at det ikke vil være uoverkommelig dyrt. Det samme sier det norske «Lavutslippsutvalget».

I Norge har for eksempel industrien kuttet utslippene med 20 prosent siden 1990 gjennom frivillige avtaler. Dette har skjedd gjennom modernisering og bruk av ny teknologi, uten at industriens konkurranseevne er svekket.

Viktig beslutning

Den avtalen som mest effektivt har bidratt til reduksjonen, er aluminiumsavtalen som ble inngått så tidlig som i 1996 og som løp fram til 2006. Her forpliktet industrien seg til å redusere utslippene med minst 55 prosent i perioden. Statens forurensningstilsyn (SFT) har dokumentert at resultatet ble en reduksjon per tonn aluminium med hele 62 prosent.

Det er tatt en viktig beslutning om at Norge skal bli klimanøytralt innen 2050. Vi må nå ta nødvendige grep for å redusere energibruken, fase inn ny fornybar energi, og ta i bruk fleksible mekanismer slik som kvotehandel.

<div id='outstreamvideo'> <script> googletag.cmd.push(function() { googletag.display('outstreamvideo'); }); </script> </div>

I klimadebatten må vi huske at norsk industri allerede er i verdenstoppen når det gjelder miljøvennlig produksjon. For den globale industrien vil det hele tiden være et alternativ å flagge ut til regioner uten Kyoto-forpliktelser, og det er denne virkeligheten EU og Norge må forholde seg til. En utflytting og nedleggelse av norsk industri vil ikke bidra til reduserte globale utslipp, kun til eksport av utslipp fra EØS-regionen.

Det er av mange grunner viktig at Norge oppfyller sine klimaforpliktelser og gjør kutt innenlands, men med rundt to promille av de globale utslippene kan ikke utslippsreduksjoner i seg selv være Norges viktigste innsats. Et viktig bidrag vil være den muligheten Norge har for å støtte opp under utvikling og anvendelse av klimavennlig teknologi, produkter og tjenester.

Et spesielt ansvar

Den forventede globale økningen i forbruk av fossil energi kan bare løses gjennom fangst og deponering av CO2. Norge har alle muligheter til å bli ledende i utviklingen av renseteknologi av CO2 i gass og kullkraftverk, og har, med sin rikdom bygget på olje- og gasseksport, et spesielt ansvar for å bidra.

Framtida kan gi muligheter for havbasert kraftproduksjon som et supplement til vann, gasskraft og kull. Norge og Nord-Norge har forutsetninger for slik industri.

Det er urovekkende å se at Norges andel av miljøteknologimarkedet er synkende; et marked som er det størst voksende internasjonale markedet. Vi ser nå at det gis betydelige offentlige midler i våre naboland for å styrke eksport av miljøteknologi. Dette gir merkbare positive ringvirkninger: I 2004 bidro for eksempel økt eksport av miljøteknologi til 3000 nye arbeidsplasser i Sverige.

Krever politisk mot

Det må mobiliseres ressurser for å legge til rette for utvikling og produksjon av norsk miljøteknologi.

Det bør snarest etableres et miljøteknologiråd som kan bidra til å styrke konkurransekraften til norsk miljøteknologi og leverandørindustri.

Norge kan bli et foregangsland både som klimanøytralt samfunn og som eksportør av miljøteknologi. Det krever politisk mot, riktig virkemiddelbruk og holdningsendring. Det er dessuten vanskelig å endre atferd om det ikke er reelle økonomiske og praktiske handlingsalternativer for folk flest. Det må vi gi dem!

Artikkeltags