Klimadugnad i kommunene

Av

Klimautfordringene må tas på alvor. Ingen politiker verken nasjonalt eller lokalt kan sitte med hendene i fanget og bare se på det som skjer.

DEL
<div id='netboard-1'> <script> googletag.cmd.push(function() { googletag.display('netboard-1'); }); </script> </div>

Les Nordlys i en hel måned for KUN 1 kr!

Etter en vinter som har gitt grunnlag for debatt om klimaet på våre breddegrader, lanseringen av Al Gores film «En ubehagelig sannhet» og en rekke skremmende rapporter om jordens klimatilstand, er det duket for klimadebatt både nasjonalt og lokalt.

Regjeringen skal presentere et forslag til klimamål og ny klimapolitikk i løpet av kort tid. Mange av klimakuttene er avhengige av lokal handling. Kommunene er derfor viktige partnere i klimadugnaden.

Ifølge forskere ved Cicero (Senter for klimaforskning) og Transportøkonomisk Institutt kan kommunene kutte opptil 15 prosent av Norges totale klimagassutslipp. Dette handler blant annet om energieffektivisering i bygg, omlegging til miljøvennlig oppvarming, mer miljøvennlig transport og å bruke avfall til å produsere energi.

Kan spare mye

Jeg opplever at kommunene er mer enn villig til å bidra mer til å løse klimautfordringene og legge om energibruken i landet.

Å kutte energiforbruket er miljømessig fornuftig, men det er også penger å spare for kommunene dersom de blir mer energieffektive.

Ifølge Enova bruker kommunene cirka fire milliarder kroner årlig på energibruk i egen bygningsmasse. Det er mulig for kommunene å spare en halv milliard kroner årlig på energiøkonomiserende tiltak i kommunale bygg. Dette tilsvarer kutt i energibruken på 1-1,5 TWh. Hvis kommunene sparer 500 millioner kroner årlig på energiøkonomisering, tilsvarer det over 1200 årsverk i pleie og omsorg.

En god del kommuner har allerede gjort mye på energi- og klimaområdet. Men flere må med! I løpet av året bør alle kommuner få på plass en energi- og klimaplan. Lokalpolitikerne bør bli med på tidenes klimadugnad hvor de kartlegger klimautslipp i kommunene, setter seg lokale mål for klimareduksjon og lager en strategi for energieffektivisering og omlegging til miljøvennlig energibruk i kommunen.

Miljø- og klimautfordringene kan kun løses hvis vi greier å skape engasjement og handling lokalt, i tillegg til det vi gjør nasjonalt og globalt. Senterpartiet har sjøl 113 ordførere. Jeg er i gang med å følge opp mine egne ordførere spesielt for å sikre at alle får på plass gode og ambisiøse miljø- og klimahandlingsplaner.

Et konkret eksempel på hvordan kommunene kan bidra i klimadugnaden er å legge om fra oljefyring i kommunale bygg til miljøvennlig oppvarming. Oljefyring i Norge gir CO2-utslipp på tre Mongstad-gasskraftverk årlig. Kommunene eier 25 millioner kvadratmeter i form av skoler, sykehjem, kulturbygg, kontorbygg, tekniske bygg med mer.

Det er et langsiktig mål at alle kommuner skal kaste ut oljefyringsanlegg i rådhus og andre bygninger, og erstatte dem med miljøvennlige alternativer.

Grønne energikommuner

For å løfte fram kommuner som har store ambisjoner om å satse på bioenergi og få ned utslippene i sin kommune, har Kommunaldepartementet tatt initiativ til et nytt prosjekt; Grønne energikommuner. Vi vil bruke nærmere 30 millioner kroner slik at opp til 20 kommuner får hentet inn kompetanse som trengs for å utvikle kommunene til miljøfyrtårn som andre kommuner kan lære av.

<div id='outstreamvideo'> <script> googletag.cmd.push(function() { googletag.display('outstreamvideo'); }); </script> </div>

Kommunene skal lage en helhetlig plan for energieffektivisering, energiomlegging til blant annet bioenergi og reduksjon av klimagassutslipp. I tillegg til kompetanse vil kommunene kunne få støtte fra Enova til å bytte ut olje og elektrisitet med biobasert fjernvarme, til energireduserende tiltak og til kompetanseheving.

Innbyggere og bedrifter i kommunen skal også involveres i klimadugnaden. Vi forventer at de Grønne energikommunene vil få til store endringer på kort tid.

Fire kommuner er så langt utnevnt til Grønne energikommuner. Hadelandskommunene Gran, Jevnaker og Lunner har allerede kommet langt i arbeidet med å få ned klimagassutslippene og satse på alternativ energi. På Hadeland har man samme klimautslipp i dag som i 1986! Dette skyldes først og fremst 40 prosent økning i bioenergibruken. Uten denne økningen i bruk av bioenergi ville veksten i klimautslippene vært på 20-25 prosent.

Flere kommer

Lier kommune i Buskerud er også plukket ut som Grønn energikommune. Lier har tatt store og viktige miljøgrep, blant annet ved å kutte energiforbruket i kommunale bygg, arbeid med å legge om til fornybare energikilder og miljøopplæring av alle ansatte i kommunen. Det er bare å ta av seg hatten når de ansatte ved Nøstehagen bo- og omsorgssenter har greid å kutte energibruken med 32 prosent på ett år bare gjennom mer bevisste holdninger.

Flere grønne energikommuner vil komme på plass i løpet av de nærmeste ukene.

Klimautfordringene må tas på alvor. Ingen politiker verken nasjonalt eller lokalt kan sitte med hendene i fanget og bare se på det som skjer. Kommunene har store utfordringer og muligheter til å bidra til klimakutt i Norge. Det er duket for spennende debatter i kommunene framover. Jeg har tro på at kommunene gjennom god planlegging og praktisk tenkning kan bidra med å redusere Norges totale klimagassutslipp med 15 prosent.

Artikkeltags