Hvordan vi forestiller oss framtiden er viktig for å se felles muligheter og utfordringer. Og det er viktig at vi kjenner oss igjen, og ser vår egen plass i framtiden. Etter at NUPI ble bedt om å lage et framtidsbilde for Tromsø 2018, har Ivan Kristoffersen (Nordlys, 21. februar) stilt spørsmål om ikke miljøer i Nord-Norge ville vært bedre egnet til å tegne framtidsbilder for byen, for landsdelen, for nordområdene og for fiskerinæringen.
Det finnes i Tromsø mye kompetanse om de områder som vil bli viktige framover, som fiskeri, energi, teknologi, nordområdene. Og det finnes miljøer i Tromsø som kan lage gode framtidsbilder basert på den kunnskap vi har i dag.
Spørsmålet i overskriften kan leses på flere måter. Det kan leses som en undring over vår kunnskap om framtiden, og det kan leses som et spørsmål om vi kjenner framtiden.
Begrenset kunnskap
Vår kunnskap om framtiden er begrenset. Og den er usikker. Men det betyr ikke at vi står uten kunnskap om framtiden. Ved å jobbe systematisk med å forstå hvilke drivkrefter som vil påvirke framtiden, hvordan drivkreftene vil utvikle seg og hvilke aktører som kan bidra til endring, kan vi lære mye om framtiden.
Noen viktige drivkrefter vet vi mye om allerede i dag, andre drivkrefter er litt mer usikre, og noen drivkrefter vil kunne komme fullstendig overraskende.
Vi ser for eksempel i dag mange trender som påvirker konsumet av fisk, og vi kan med stor sikkerhet si at vi vil finne igjen disse trendene om ti år. Det som er litt vanskeligere å si, er hvilke trender som har styrket seg, hvilke som har blitt virkelig viktige, og hvilke som bare er synlige om man ser godt etter.
Scenariebygging krever at man studerer viktige trender, at man er åpen for nye tanker, og at man setter spørsmålstegn ved vedtatte sannheter. For de som er med i prosessen, vil en viktig effekt derfor være en felles forståelse av utfordringer og muligheter i framtiden. Mange vil argumentere for at prosessen er minst like viktig som scenariene som blir laget.
Mange miljøer
Men hvem er best egnet til å lage bilder av framtiden? Som Ivan Kristoffersen har antydet, så finnes det mange miljøer i Tromsø som kunne ha bidratt til andre, og kanskje til og med bedre, framtidsbilder enn NUPI.
Norges Fiskerihøgskole, Universitetets videre- og etterutdanning (U-vett), Nasjonalt senter for telemedisin, Norsk Polarinstitutt, NINA, Telenor, Kongsberg/Spacetec og andre bedrifter i Tromsø har brukt framtidstenkning aktivt.
Ivan Kristoffersen nevner som nevnt fisk når han peker på områder hvor tromsømiljøene burde vite mer enn andre.
Ved Nofima (Fiskeriforskning) har vi nettopp avsluttet et prosjekt hvor vi sammen med Eksportutvalget for fisk har studert framtidens markeder for sild og makrell. I tillegg jobber vi sammen med andre europeiske fiskeriforskningsinstitutter med en studie av framtidens europeiske fiskeri- og havbruksnæring.
Men hva forteller disse studiene oss om framtidens markeder for norsk fisk?
Miljø og helse
Det er flere temaer som har gått igjen i begge disse scenarieprosessene. For det første ser miljø ut til å være en trend som bare blir sterkere. Miljøfokuset kan påvirke norsk fiskerinæring gjennom reguleringer og internasjonale avtaler, men først og fremst gjennom at konsumenters valg i større grad vil bli styrt av hensyn til miljøet.
For det andre tror vi at helse blir stadig viktigere i konsumet, i takt med at verdens befolkning opplever de samme livsstilsrelaterte sykdommer som vi ser i vesten. For fisk er dette gode nyheter, ettersom fisk i utgangspunktet er sunt, og ettersom fisk er godt egnet som basis for nye varianter av funksjonell mat.
Mange av de trendene man ser komme er knyttet til forbruksmønster, for eksempel til travle konsumenters behov for lettvint mat.
En annen trend, som går i en litt annen retning, er konsumentens behov for mat som gir en god opplevelse og følelse av å lære noe. Historien bak fisken, opprinnelsen og behandlingen av råstoffet kan gi grunnlag for en god differensiering av norsk fisk.
Ingen selvfølge
Når Tromsø 2018 skal velge å kjøpe tjenester, er det ingen selvfølge at de skal kjøpe tjenester i Nord-Norge. Og de skal slett ikke bruke nordnorske leverandører fordi de er nordnorske.
Tromsø 2018 er en nasjonal aktør nå. På samme måte som flere av de miljøene i Tromsø som kunne bidratt til framtidsbilder er nasjonale institusjoner.
For egen del kan det tilføyes at mens Norsk Utenrikspolitisk Institutt har laget et framtidsbilde med fokus på nordområdene, har vi vært opptatt med framtiden for verdensmarkedene for sild og makrell og framtidig behov for forskning innen europeisk fiskeri og havbruk.
Når jeg nevner disse miljøene som finnes i Tromsø er det altså ikke for å klage over at et oppdrag sendes sørover. Det kan vi leve med. Men skulle Tromsø 2018 igjen se behov for å lære mer om framtiden, så kan jeg bekrefte at du har rett i dine antakelser, Ivan Kristoffersen: Det finnes mange miljøer i Tromsø som kan bidra med kunnskap om framtiden.