Kautokeino-opprørets bakgrunn

Av
Artikkelen er over 11 år gammel

Hvordan kunne det skje at et fredelig folkeferd som reindriftssamene i Indre Finnmark gikk til voldelig opprør mot norske myndighetspersoner?

DEL

Den 7. november 1852 brøt en gruppe reindriftssamer bestående av 35 voksne og 22 barn opp fra sin vinterboplass sør for Kautokeino, og begynte å bevege seg mot tettstedet. På veien nordover fikk de med seg flere reineiere, dels gjennom overtalelse, dels gjennom tvang.

Neste dag kom de fram til Kautokeino, og de begivenhetene som Nils Gaup forteller om i sin film «Kautokeino-opprøret» inntraff. Handelsmannen og lensmannen i bygda ble drept, mens presten og flere andre ble pisket – for gjennom tvang å omvendes til den rette, kristne tro.

Etter en hard kamp ble opprørerne overmannet av andre samer, og seinere ført til rettergang i Alta. Fem av deltakerne i opprøret ble dømt til døden, og tre døde før eller under rettssaken. Tre av de dømte ble sendere benådet, og fikk livsvarig straffarbeid sammen med åtte andre personer.

Hvordan kunne det skje at et fredelig folkeferd som reindriftssamene i Indre Finnmark gikk til voldelig opprør mot norske myndighetspersoner? Om dette er det skrevet et stort antall bøker og artikler, deriblant seks romaner og to skuespill.

Ulike årsaker

Forfatterne har framhevet ulike typer årsaker til opprøret. Noen legger hovedvekten på religiøse forklaringer: Opprørerne var «vekket» av presten Læstadius i svensk Karesuando, og ville slå ned på ugudeligheten de mente å se blant nordmennene i Kautokeino.

De norske prestene som hadde vært innom Kautokeino tok ikke avstand fra den omfattende brennevinshandelen som handelsmannen sto for, og som var ødeleggende for mange familier. Prestene viste heller ingen imøtekommenhet overfor den Læstadius-inspirerte kristendommen de «vakte» i Kautokeino sto for.

En annen forklaring fokuserer på personlige motsetninger mellom lederne for opprørerne og særlig lensmannen og handelsmannen i bygda, og opprøret tolkes da som et resultat av personlig hat og ønsket om hevn.

En tredje hovedforklaring fokuserer på sosial undertrykking og økonomisk utbytting av reindriftssamene. Endelig kan man peke på stengningen av grensen mot Finland for reindrift fra og med høsten 1852 som en delforklaring. Reineierne i Kautokeino hadde tradisjonelt vinterbeitet sin rein på finsk side av grensen, men dette ble nå forbudt, noe som skapte stor usikkerhet blant reindriftssamene for levebrødet i framtiden.

Henger sammen

I ettertid er det ikke vanskelig å se at alle disse årsakene henger sammen.

Brennevinshandelen gjorde at reineierne ble skyldig penger til handelsmannen, en skyld han innkasserte gjennom å kreve deler av reinflokkene konfiskert og slaktet. Konfiskeringen sto lensmannen for. Mange familier ble utarmet gjennom denne virksomheten, som selvsagt skapte hat og bitterhet blant mange.

De norske prestene mistet etter hvert sitt tak på befolkningen, som kom til å betrakte dem som norske myndighetspersoner og lite annet. De «vakte» forstyrret i noen tilfeller gudstjenestene, både i Kautokeino og mens de var på sommerbeite med reinen ved kysten – for eksempel i Skjervøy kirke.

Prestene anmeldte dette til lensmannen, som straffet de involverte reineierne med nye tvangsslaktinger av rein.

Fornorskningsperioden

Det er vanlig blant historikere å betrakte de 100 årene fra 1850 til 1950 som de verste i samenes historie. I Norge snakker vi gjerne om dette som den hardeste «fornorskningsperioden».

Den norske nasjonalismen var særlig sterk tiårene før og etter 1900, og koblet sammen med sosialdarwinismen (som rangerte folkeslag etter hvor «siviliserte» de var) førte nasjonalismen til undertrykkelse av samisk språk, samisk kultur og tradisjonell samisk næringsvirksomhet. Norske myndigheter var også redde for at Kautokeino-opprøret kunne være starten på mer omfattende uroligheter i nord, og ila de involverte knallharde straffer.

I tillegg til døds- og fengselsstraffene som ble nevnt innledningsvis, ble reinflokkene til de mest aktive opprørerne slaktet ned, noe som førte til store vanskeligheter for deres familier.

Seminar

Det kan argumenteres for at Kautokeino-opprøret var sterkt medvirkende til den harde fornorskningspolitikken norske myndigheter iverksatte i tiårene etter 1850.

På et populærvitenskapelig seminar i bystyresalen i Tromsø rådhus fredag formiddag (11-13) vil forskere og andre (deriblant en av skuespillerne i Nils Gaups film) holde korte innlegg om ulike sider ved Kautokeino-opprøret og den aktuelle filmen. Seminaret arrangeres av Tromsø Internasjonale Filmfestival i samarbeid med Statsarkivet i Tromsø.

Samisk arkiv i Kautokeino og Statsarkivet i Tromsø har samarbeidet om en nettutstilling vedrørende Kautokeino-opprøret basert på sitt arkivmateriale (www.arkivverket.no/kautokeino-opproret). Utstillingen viser fram noe av det materialet som finnes om Kautokeino-opprøret ved disse institusjonene.

Fra et historikersynspunkt er det å håpe at denne synliggjøringen av arkivmateriale fra en for tiden svært omtalt historisk hendelse gjør befolkningen i Nord-Norge mer oppmerksom på disse arkivene og det interessante materialet som er tilgjengelig der.

Artikkeltags