Julefortellinger på liv og død

Av
Artikkelen er over 13 år gammel

I festens midtpunkt sto Satan selv i skikkelsen av en lang svart hund. Han skjenket vin til deltakerne og danset med hver og en av dem.

DEL

Beskyldninger, vitneutsagn og tilståelser i mange av trolldomssakene fra norske rettslokaler på 1600-tallet er ofte så fantastiske at de kan leses som uhyggelige juleeventyr.

Historiene i de gamle, gulbrune justisprotokollene er imidlertid fortalt i fullt alvor og dypeste fortvilelse. Menneskene fortalte sine historier bokstavelig talt i en kamp mellom liv og død. Beretningene om samvær med ville mørketidsdemoner kostet flere titalls kvinner livet. Hekseprosessene som pågikk i Norge mellom 1570 og 1695, er blant de verste menneskeforfølgelser i norsk historie.

Folkloren som kommer fram gjennom disse hekseprosessene, bekrefter at jula var et magisk ladet tidspunkt da kontakten mellom det hinsidige og den virkelige verden var spesielt åpen. Innslaget av julemotiver er rikholdige særlig i nordnorske trolldomssaker.

En julaften i 1662

Høsten 1662 starter en brutal hekseprosess i Øst-Finnmark som skulle bli Norges mest omfattende forfølgelse. Over 30 kvinner, blant dem også noen jenter under 12 år, kom for retten anklaget for trolldomskriminalitet. 18 kvinner ble funnet skyldig og brent. Dessuten torturerte bøddelen minst to kvinner i hjel før saken kom opp til endelig dom. Ei av ungjentene som hele tiden sto fast på sin forklaring om julestevne med Satan, ble dømt til opphold på tukthuset i Bergen.

Ingeborg Iversdatter har sorenskriveren i rettsprotokollen beskrevet som et lite pikebarn, født i Vadsø. I et rettsforhør den 26. januar 1663 fortalte Ingeborg at hun hadde feiret julaften sammen med et annet pikebarn og to voksne kvinner i fiskeværet Kiberg. Omstendighetene rundt sammenkomsten i Kiberg var uvanlig. Julaften 1662 satt nemlig Ingeborg og ei eldre kvinne med navn Sølvi Nilsdatter som fanger på Vardøhus slott. På slottet var de begge innelåst og innesperret i det såkalte trollkvinnefengselshullet – en betegnelse som blir brukt i rettsprotokollen.

Øltørste hekser

Både unge Ingeborg og Sølvi var mistenkt for trolldom og satt i varetekt i påvente av at sakene deres skulle komme opp for den lokale domstolen. Mens de satt under forvaring, kom de seg allikevel ut av slottet ved å skape seg om til katter. Maskert som smygende katter krøp de under porten, og «den slemme» førte dem av sted gjennom natten til Kiberg. I Kiberg møtte de 12 år gamle Maren Olsdatter og Sigri, kona til klokkeren i Vadsø. Med fandens hjelp hadde de to kommet seilende gjennom luften langs Varanger-fjorden for å delta i julefesten.

Som ubudne julegjester tok de fire seg inn i kjelleren til værets velstående handelsborger, Anders Pedersen. Her tappet de øl og drakk godt. Den «slemme Satan» blåste ild ut av et horn og lyste på den måten for dem. Ei av jentene sa under forhøret at Satan hadde et lys som stakk ut av hans rumpe. Sølvi drakk så mye mjød at selv Satan hadde problemer med å få henne tilbake til Vardøhus slott seinere på julenatta.

Presten, Herr Hans i Vardø, måtte også konstatere at de øltørste heksene hadde vært på ulovlig besøk og forsynte seg av julebrygget i hans kjeller.

Juleball på Dovre

Under forhøret av Sølvi Nilsdatter i Vardø i slutten av januar 1663 kom det fram flere historier med julemotiv. Julaften 1661 ble det holdt en gigantisk heksesabbat på Dovrefjell. Heksene kom svevende gjennom luften og inntok fjellheimen utover den svarte julenatta. Som et hemmelig kvinneforbund samlet trollheksene seg til et lystig lag med mye øl, vin og dans. Flere av heksene som kom nordfra på sine hurtiggående sopelimer, var omskapt til hunder og katter og derfor noe vanskelig å kjenne igjen.

I festens midtpunkt sto Satan selv i skikkelsen av en lang svart hund. Han skjenket vin til deltakerne og danset med hver og en av dem. Under dansen med Margrette Jonsdatter gikk det så heftig for seg at fiskerkona fra Vardø mistet den ene skoen. Lykken var at dansemesteren, altså Satan, umiddelbart skaffet henne en ny sko. Denne alvorlige fortellingen fra en gammel justisprotokoll blir jo en slags variant av det klassiske eventyret om Askepott og hennes dans med prinsen.

Sølvis historie om den livlige juledansen på Dovre var satt fram som et alvorlig anklagepunkt mot Margrette. Domstolen tok hennes utsagn på ordet og sendte likså godt begge kvinnene til bålet for sin skamløse julekveld med Satan. Bålet med de to antatte trollkvinner flammet opp i Vardø 20. mars 1663.

Jul på høye fjelltopper

Anne Monsdatter Løset ble brent sammen med to andre på Rovdeskjeret på Sunnmøre i 1680. Anne sa at hun hadde feiret julaften og hele julenatten sammen med Satan på Dovrefjell i 1678. Satan kunne gjøre henne usynlig, og hos ham fikk hun en gave i form av en tjæreball med djevelskap. Fire andre navngitte kvinner deltok på julegildet på fjelltoppen. Disse prosessene på Sunnmøre ble konfirmert av daværende lagmann på Bergenhus Hans H. Lilienskiold.

I Ytre Nordfjord i Sogn og Fjordane ligger fjelltoppen Hornelen 860 meter over havet. Fjellet er godt kjent for sine mange nattlige heksesabbater så vel til Sankthans som til jul. Anne Øvreset er blant de aller siste som ble brent for trolldom i Norge. Før hun fikk lutret sin sjel over ilden i 1681, beskrev hun hvordan heksene samlet seg til frydefulle festligheter utover julenatta på Hornelen. Hit kom det ikke bare trollkvinner, men også en mann med navn Jon Hjelle, som slo på tromme med ei kalverumpe. Motivene med kalverumper som trommestikker og tromming som julemusikk er velkjente fra slike sammenkomster på Vestlandet. Det skal finnes nedtegnede noter til en spesiell slått som ble spilt under trollfolkets julestevner på Hornelen.

Forfatterne av den berømte «Heksehammeren» (Malleus Maleficarum) fra 1486 la vekt på at heksene var ekstra aktive rundt påske, pinse og jul. Forklaringene var at til disse tider passet det heksene best å håne den hellige guddommen.

(En rekke julefortellinger fra norske rettsprotokoller er samlet i min artikkel Heksenes julekveld i HISTORIE, Nr.4/2005)

Artikkeltags