<i>Sjørøverene skjøt med kanonkuler over bebyggelsen 'saa att Kulerne fløy om folckens Ørenn'</i>

ANGREPET AV SJØRØVERE: Vardø ble flere ganger på 1600-tallet angrepet av sjørøvere. Illustrasjonen er et tresnitt fra om lag 1695, tegnet av amtmann Lilienskiold.

ANGREPET AV SJØRØVERE: Vardø ble flere ganger på 1600-tallet angrepet av sjørøvere. Illustrasjonen er et tresnitt fra om lag 1695, tegnet av amtmann Lilienskiold.

Av
Artikkelen er over 6 år gammel

Fortsatt går det sterke rykter om at sjørøverne har gjemt unna skatter etter sine herjinger i Nord-Norge.

DEL

Kronikk En ung sjøgutt fra Island fikk se et forferdelig syn da han kom til København høsten 1615. Det han så var de hengte, stinkede kroppene til tre av Europas mest beryktede sjørøvere. Der hang de i området ved Kongens Nyhavn fullt utrustet i sine silkedrakter og gullbroderte sko, forteller islendingen. Og slik ble de hengende en god stund for å utnytte henrettelsens preventive effekter.

Piratene var tatt etter en dramatisk jakt som fant sted i Nordområdene sommeren 1615. Mens sjørøverkapteinen Jan Mandaus og to av hans nærmeste ble hengt i København, kastet den dansknorske marinen 55 sjørøvere over bord, mens 24 mann ble skutt på stedet. Det endelige oppgjøret pågikk i Barentshavet ved innseilingen til Kvitsjøen.

Dette var utgangen på det største sjørøverslaget i dansknorsk historie. Piratvirksomheten langs kysten av Nord-Norge og Nord-Russland er lite kjent i vår historie.

Nordkapp-ruten

Sjørøveriet representerte en økende trussel mot datidens kommersielle sjøfart. I kjølvannet av handelsinteressen for å seile fra Europa, via Nordkapp til Nord-Russland fikk sjørøvervesenet et oppsving i nordlige havstrøk fra slutten av 1500-tallet. Piratene gikk til angrep på denne langdistansehandelen. Jektefarten mellom Bergen og Nord-Norge var dessuten utsatt for omseggripende piratvirksomhet.

Som det framgikk av rapporter til styresmaktene i København, drev sjørøverne med plyndringstokter også på land og var fryktet i nordnorske kyststrøk. I kildene fra Finnmark finner vi fra tid til annen vitnesbyrd om lokal innsamling av midler for å få løsgitt fanger.

Kystværet Vardø sto sentral i denne utviklingen ikke minst fordi den nordområdeinteresserte kongen, Christian IV, ønsket å gjøre Vardøhus festning til et slags Kronborg ved ishavets kyst. Fiskeværet Vardø var tiltenkt rollen som et Helsingør i nord. Tilstedeværelse nordpå med velutrustede marinestyrker kom til å bli viktig for monarkens beskyttelse av hans utsatte nordrike.

Dermed ble Christian IV en konge som satte hardt mot hardt overfor piratenes lekegrind i nord. Nordsjøen og Barentshavet skulle renskes for røvere, og farvannene gjøres tryggere for handel, fiske og sjøfolk. Marineinnsatsen til sentralmakten var betydelig, særlig de første tiårene av 1600-tallet.

Okkupert av pirater

I 1602 herjet Philippus Defos fra Frankrike utenfor kysten av Nord-Norge. Han var til stor skade for bergensernes handel og fiske i landsdelen. Piratene gikk ikke bare til angrep på norske handelsmenn og sjøfolk, men slo til mot hollendere og engelskmenn utenfor Finnmark. Handelsskutene ble strippet og robbet for gods og gull.

I mai 1602 ble kjøpmann Petter Robertsen fra Bergen plyndret ved Ingøya i Finnmark og fratatt båt, penger, kleder, kjøtt, øl, krutt og annet gods. Dette var forsyninger som skulle transporteres til Vardøs befolkning.

Slottsskriveren på Vardøhus, Søren Bondesen, innga rapport til København om piratenes herjinger på stedet. Sommeren 1602 kom Defos og hans pirater med en kapret englender til Vardø. Det engelske handelsskipet hadde blitt angrepet og bordet like utenfor fiskeværet, ved innseilingen til Bussesundet. Kapteinen på det engelske handelsskipet samt en del av mannskapet ble ”ihiell skutt” og deretter kastet over bord i havnebassenget i Vardø. Handelsskipet ble plyndret og all varene losset over på sjørøverskuta.

Under oppholdet i Vardø kom det til et voldsomt rabalder. Defos og hans sjørøvere skjøt med kanonkuler ut over bebyggelsen ”saa att Kulerne fløy om folckens Ørenn”. Festningen var ikke i stand til å hindre piratene å innta fiskeværet og herje som de ville. I mangel av våpen og mannskap kapitulerte festningen. Vardø var i realiteten okkupert av voldelige sjørøvere. I Vardø kunne piratene fritt kidnappet en ”Varangerfind” samt to fiskedrenger og seile av gård med dem.

Nordsjøens skrekk

På begynnelsen av 1600- tallet herjet den forferdelige sjørøverkapteinen Jan Mandaus og hans medsammensvorne verre enn noen sinne – de røvet alt av verdifullt handelsvarer, tok gisler og svidde av hele kystbygder i hans. Mandaus sjøl hadde rykte på seg for å ha jernpigger og skarpe kniver som vokste ut av knærne og albuene. I stedet for negler bar han lange kvasse klør, og fra munnen sto det svovel og lange ildkuler.

En dramatisk sjørøverjakt sommeren 1615 endte med en knusende seier til den dansknorske marinen. De fleste piratene ble drept på stedet, mens selve sjørøverskipet ble stukket i brann ved Kapp Kanin etter at alt røvet gods var ført over på de danske orlogsfartøyene. Slik var utgangen på et organiser sjørøveri som hadde pågått over en periode på 15 år i Nordområdene under ledelse av «nordsjøens skrekk» Jon Mandaus.

Etter sjørøverslaget i Barentshavet rundt Sankthans 1615 ble store mengder verdier beslaglagt og brakt til København. I samtiden ble det sagt at aldri hadde det tidligere kommet et skip til København med så store rikdommer som da orlogsskipet Victor kom tilbake til datidens norske hovedstad.

For øvrig går det fortsatt sterke rykter blant folk i Vardø om at piratene har gjemt unna verdifulle sjørøverskatter en eller annen plass i nærheten av Hamningberg!

Kronikken er en del at et foredrag forfatteren holdt under årets Pomorfestival i Vardø. Kronikkforfatteren holder i disse dager på med en bok hvor han blant annet vil gå dypere inn i denne spennende delen av nordnorsk historie.

LES OGSÅ: - Satan har sin bolig i det ytterste nord

Mens sjørøverkapteinen Jan Mandaus og to av hans nærmeste ble hengt i København, kastet den dansknorske marinen 55 sjørøvere over bord, mens 24 mann ble skutt på stedet.

Artikkeltags