Hvem var Anders Larsen?

ANDERS LARSEN: Anders Larsen skrev den første samiskspråklige romanen som kom ut (lille bildet). I år er det 100 år siden romanen kom ut, og det skal markeres i morgen. Foto utlånt av Tromsø Museum

ANDERS LARSEN: Anders Larsen skrev den første samiskspråklige romanen som kom ut (lille bildet). I år er det 100 år siden romanen kom ut, og det skal markeres i morgen. Foto utlånt av Tromsø Museum

Av
Artikkelen er over 6 år gammel

PIONER: Anders Larsen var forfatter av den første samiskspråklige romanen som kom ut for hundre år siden. Hans innsats som lærer, redaktør og forfatter ble et viktig bidrag i en vanskelig tid for samene.

DEL

For 100 år siden kom den første samiskspråklige romanen ut. Forfatteren skreiv seg A. Larsen. Tittelen Bæivve-Alggo var det knapt noen som forsto.

13. november 1897 står en ung mann på talerstolen i elevlaget Polarstjernen ved Tromsø Seminarium der selveste Just Qvigstad (1853-1957) er rektor. Temaet er Socialismen. Han innleder med å minne om de store framskrittene på det materielle området. Så sier han:

«Men det er beklageligt, at kun en liten brøgdel af jordens beboere er eiere af de frembragte rikdomme, mens millioner og atter millioner er vedhuggere og vandbærere. Det synes at være den største uretfærdighed under solen, at arbeidere, som producerer formue, skal være saa jammerlig fattige, mens de, som arbeider mindst, skal være saa uhyre rige».

Norge er på denne tida i union med Sverige, men sterke krefter arbeider nå for frigjøring. Landet må samles i lojalitet. Den nordlige landsdelen med dens nærhet til Russland og Finland må sveises sammen.

Derfor må minoriteter ikke bare kontrolleres, men også om nødvendig, utviskes kulturelt. Lærerne må banke det norske språket inn i hodene på samiske og kvenske skoleunger. Han som taler, forsto ikke ett ord av hva læreren sa i sine første skoleår.

Anders Larsen (1870-1949) var født og oppvokst i Seglvik der Lopphavet ruller med voldsom kraft inn og stiller folket på harde prøver. Før han søker om opptak til lærerskolen, har han forsøkt seg som lærer i Kokelv i Vest-Finnmark. Barna var stort sett samisktalende som han sjøl. På dette tidspunktet har han ifølge Ivar Bjørklund (Fjordfolket i Kvænangen. Universitetsforlaget 1985:324) gått på amtsskolen i Tromsø.

Han må gjennom opptaksprøve i norsk for å komme inn på lærerskolen, og består den med glans. Ved skolen går også en annen elev som skal bli hans alliansepartner i kampen for det samiske og for sosialismen, Isak Mikal Persen (1875-1921) fra Nesseby. Da han får stilling i hjemkommunen, tar han familienavnet Saba. Disse to bestemmer seg for å reise kampen mot den stadig hardere fornorskningen.

Våren 1898 kommer en skolelov som forbyr lærere å undervise i og på samisk og kvensk. Undertrykkinga forsterkes da venstremannen Bernt Thomassen fra Trondheim i 1902 får stilling som landets første skoledirektør, i Finnmark. Han er fram til avgangen i 1920 frontfigur for fornorskninga, og peker ut Larsen og Saba som farlige motstandere.

Men Larsen og Saba har lagt en dobbel strategi, de vil både kjempe sosialismens og samenes sak. Arbeiderpartiet er på frammarsj. Valget av karlsøypresten Alfred Eriksen til Stortinget ser de som signal om forandring.

En avis, et organ for debatt og kultur, opplysning og nyheter, på samisk, er nødvendig om en skal vinne fram, hevder Saba i et brev av 1903. Kan Larsen tenke på det? Like før året ebber ut, blir den første sameforeningen vi kjenner til, stiftet i Seglvik av brødrene Larsen med det edle målet «at starte et lappisk blad».

Mot sommeren 1904 kommer den første utgaven av Sagai Muittalægje («Nyhetsfortelleren») ut. Anders Larsen er redaktør. Avisen skal komme hver 14. dag, og halvårsabonnement koster 60 øre. Redaktørens lønn: kr. 25 pr. år.

Larsen er nå lærer i Repparfjord i Kvalsund. Bladet skal trykkes i Sigerfjord der det frikirkelige samiske bladet Nuorttanaste («Østenstjernen») holder til. Han arbeider dag og natt, skriver og setter, søker abonnenter og oppmuntrer debattanter, saken er så viktig. 1. april 1906 preger diktet Same soga laula av Isak Saba forsiden. I dag, samenes nasjonale hymne.

Ved hjelp av avisene Sagai Muittalægje (SM) og Finnmarken i Vadsø lykkes det å foreslå Saba som en av Aps stortingskandidater i 1906, for samenes og fiskarbøndenes sak. Saba blir valgt for Øst-Finnmark sammen med postmester Adam Egede-Nissen fra Vardø.

Avisens betydning blir ikke mindre, men belastningen på Larsen større. Han stifter familie i 1908. Samtidig er han og Saba i heftig debatt med skoledirektøren og hans lakeier. Nedrakkingen av Saba er i full gang, for eksempel som «kulturfiendtlig lappoman».

Men Saba blir gjenvalgt i 1909, kampen fortsetter og tærer på. På slutten av perioden er økonomien så elendig at Larsen avstår lønn. I desember 1911 går SM inn etter 157 utgivelser. Dette ble kanskje årsak til at Saba knepent faller ut av Stortinget ved valget i 1912.

Leserne legger merke til at avisa trykker en skjønnlitterær føljetong. I 1912 samler læreren kreftene og gir på egen regning ut den første samiskspråklige romanen på Grøndahl forlag. Det er optimistisk sus («Dag-gry») over den ellers så triste kjærlighetshistorien mellom Abo Eira og Maria Evje:

«Han såg framtida til folket sitt. Det hadde fått status og kunnskap, og vunne fram til gode vilkår for all æve (...)Han såg for seg samane sitt Kanaan». (Fra Våja våja nana nana, JW Cappelens Forlag 1991, omsatt av Jon Eldar Einejord, redaktør Harald Gaski)

100 år etter at romanen kom ut, er det grunn til å minnes en av de som Ketil Zachariassen i sin doktorgrad av 25/2-2012 kaller Samiske nasjonale strategar. Anders Larsen nedla et veldig arbeid i en vanskelig tid for samene vi ikke får glemme.

Artikkeltags