I en pressemelding 14. mars d.å. uttrykker Helsetilsynet bekymring for mangler ved dagens barselomsorg. Dette er basert på en rapport fra tilsyn med barselomsorgen gjort av Statens helsetilsyn i 2010. Overskriften «Kort liggetid gir risiko for mor og barn» gir et hint om årsakstenkning. I denne kronikken spør vi oss; Er det liggetiden som er problemet? Kan det like mye være hvordan helsetjenesten evner å styrke nybakte familier i å utvikle trygghet og mestring i en ny livssituasjon med barnet?

Å få et nyfødt barn rommer en verden av følelser og tanker hos de som nettopp har fått barnet i armene. Er dette det første barnet, mangler de fleste foreldre egne erfaringer de kan støtte seg på. Mange har heller ikke erfaringer med gode rollemodeller.

Familier som har barn fra før, kan oppleve at den nye babyen er så ulik sine søsken at det blir som å starte med blanke ark. Hver nyfødt baby skaper en ny familiekonstellasjon. Utfordringen blir å forstå dette barnets uttrykk. Hvorfor gråter barnet? Er det for varmt? Kaldt? Er barnet sulten? Mett?

Kroppsspråk

Å forstå det nyfødte barnets kroppsspråk er grunnleggende for å skjønne hvorfor barnet gråter eller er så stille. Barnets kroppsspråk forteller om hvor modent barnet er, hvordan omgivelsene virker på barnet og hva barnet gjør for å beskytte seg og opprettholde balanse.

Prematurprosjektet i Tromsø (http://uit.no/prematur) har forsket på om en veiledning av foreldrene i å kunne lese barnets kroppsspråk har betydning. Resultater fra denne studien viser at en enkel veiledningsmetode gir tryggere foreldre, og trygge foreldre gir barn bedre vilkår for utvikling. Foreldrene beskrev at de følte seg mer kompetent som foreldre og de premature barna i disse familiene skåret bedre utviklingsmessig.

Enkel metode

Metoden som ble brukt er enkel og kan læres av alle som jobber med spedbarn og deres familier. Det viktigste er å etablere en kontakt med foreldrene, dele deres forståelse for hva barnet uttrykker og gjennom felles observasjon av barnet og utvikle denne forståelsen. Samværet med barn og foreldre kjennetegnes ved at man sammen observerer barnet i forhold til ulike adferdsstiler. Disse stilene sier på ulike vis noe om;

* Barnets evne til å stenge ute uønskede stimuli

* Hva barnets bevegelser og grad av aktivitet betyr

* Barnets evne til å veksle mellom søvn og våkenhet

* Hvordan tap av likevekt viser seg i barnets hudfarge, adferd og kroppsholdning

* Barnets kapasitet til å være oppmerksom og respondere på ulike innspill fra omsorgsgiver.

Gode erfaringer på UNN

Metoden som ble brukt i Prematurprosjektet er videreforedlet i et tverrfaglig miljø ved Brazelton Institute i Boston og benevnes «Newborn Behavioral Observation», NBO.

Ved Universitetssykehuset Nord Norge er vi tre sykepleiere som har anvendt metoden i veiledning av nye foreldre, både førstegangsforeldre og foreldre til syke nyfødte. Vre erfaringer er svært positive.

Foreldrenes tilbakemeldinger er at de har lært mer om barnets kompetanse, om hva babyen klarer, om kommunikasjon med barnet, om hvordan oppnå øyekontakt og samspill og om hvordan de skal handle i forhold til barnets signaler.

En annen positiv effekt som flere beskriver, er at de har fått strategier for å forstå og mestre for eksempel uro og gråt hos barnet. De har også lært seg å gjenkjenne når barnet er klart for gjensidig kontakt og lek med blikk og stemme. Dette er tilbakemeldinger som samsvarer med funnene i en masteroppgave skrevet av Nina Cheetham som er ferdig i vår.

Betydningen av tidlig fokusert kontakt med nyfødte er veldokumentert i utviklingspsykologisk forskning. Denne erkjennelsen er fortsatt gitt begrenset oppmerksomhet i norsk barselomsorg, og vi opplever ofte at foreldre er overrasket over hvor mye deres nyfødte baby kan.

Hele familien

Moderne barselomsorg bør innebære et fokus på hele familien og ikke bare mor og barn. Far, eller andre nære voksne, kan bety en vesentlig forsterkning av den nyfødtes omsorgsmiljø alt fra første dag! Mens mor ofte har nok med å restituere egen kropp og etablere amming, kan far vie sin oppmerksomhet til å forstå den nyfødte gjennom kroppsspråk og samspillsinitiativ.

NBO-metoden representerer nettopp et vindu hvor denne typen kunnskap og forståelse kan deles med foreldre på en respektfull og sensitiv måte. Som i alle andre forhold vil antall veiledninger være ulike for den enkelte familie. NBO kan imidlertid sikre et felles språk og tilnærming til familien gjennom hele barseltiden, uansett om veiledningen foregår i en barselavdeling, i hjemmet eller på helsestasjonen.

Vi mener NBO-metoden presenterer en type strukturert veiledning som burde være en obligatorisk kunnskap ved alle landets fødeavdelinger og helsestasjoner. NBO løfter oppmerksomheten fra mest å omhandle praktiske ting som amming og barnestell, til i tillegg å lete etter det nyfødte barnets individualitet. Hva er det akkurat denne babyen og denne familien trenger for at de skal finne trygghet og balanse i en ny tilværelse sammen?