Helsevesenets gullgruve

Av
Artikkelen er over 10 år gammel

Å bruke pasientenes kunnskap vil være gull verd for alle som bedriver behandlingsvirksomhet.

DEL

Dagens behandlere står overfor en kunnskapsrik gruppe pasienter. De er «første, andre og tredje generasjonsbrukere» av både skolemedisin og alternativ behandling og har større kunnskap enn tidligere pasienter om skolemedisinske og alternative behandlingssystemer. Å bruke pasientenes kunnskap vil være gull verd for alle som bedriver behandlingsvirksomhet.

71 prosent av den norske befolkningen oppsøkte sin fastlege i 2006. Samtidig viser en undersøkelse fra 2007 at cirka halvdelen av den norske befolkning over 15 år hadde brukt alternativ behandling «i løpet av de siste 12 måneder».

De hyppigst brukte behandlingsformene var massasje, akupunktur, fotsoneterapi, healing og homøopati. Disse behandlingene var utført både av behandlere utenfor helsevesenet og av helsepersonell innenfor helsevesenet. Mer enn 20 prosent hadde mottatt alternativ behandling i begge systemer (www.nifab.no). Helsepersonell innenfor helsevesenet tilbyr altså i ikke uvesentlig grad sine pasienter alternativ behandling.

Tall fra 2001 viser at 27 prosent av landets sykehus tilbyr en eller annen form for alternativ behandling. Internasjonal forskning viser at en rekke behandlere innenfor helsevesenet ønsker å utdanne seg i, og bruke alternative behandlingsmetoder, gjerne i samarbeid med alternative behandlere. Norsk forskning viser at de fleste helsearbeidere innen kreft stiller seg positive til å tilby sine pasienter komplementær behandling på sykehuset i såkalte «grønne paviljonger». Et ønske om å optimere behandlingsresultatene for mennesker med kroniske sykdommer ligger ofte bak.

Pasienters kunnskap

Pasienter som oppsøker begge systemer bygger opp kunnskap om og erfaring med hva alternativ og skolemedisinsk behandling kan gi dem av positive og negative resultater.

Brukere med kroniske sykdommer som søker alternative behandlere framhever ofte at de opplever at skolemedisinsk behandling ikke har frambrakt ønskede resultater eller har gitt bivirkninger.

Forskning viser at brukere ofte erfarer at alternative behandlere i større grad setter søkelyset på dem som personer og ikke kun på symptomer. De kan også erfare at de selv i større grad innlemmes som aktør i behandlingen og i forebyggelsen av symptomer, og at dette har betydning for hvordan de opplever sin helsetilstand og livskvalitet.

Disse pasienterfaringene er viktige sett i lys av det høye antall mennesker som sliter med kroniske sykdommer. I Danmark vurderer direktøren for Statens Institut for Folkesundhed at cirka to millioner dansker vil ha kroniske sykdommer i 2020 hvis det ikke skjer markante endringer i måten slike sykdommer behandles og forebygges på.

Bevisste brukere

Vår forskning indikerer at mennesker med kroniske sykdommer som bruker alternative behandlingsformer får en større kroppsbevissthet og en bedre forståelse av mulige årsaker til symptomene og hva de selv kan gjøre for både å behandle og forebygge disse. Det selv å ta ansvar oppleves av disse brukerne som en nødvendig forutsetning for å leve med sin kroniske sykdom.

Brukernes fortellinger viser at det er snakk om komplekse lærings- og utviklingsprosesser som løper over mange år, og veien er ofte ensom og omkostningsfull.

Pasienter som har vært gjennom en slik læringsprosess, blir bevisste brukere av både skolemedisin og alternativ behandling. De velger behandlinger de mener tjener deres helse og livskvalitet best, og velger innenfor begge behandlingssystemene.

Det er viktig å understreke at mange mennesker med kroniske sykdommer er tilfredse med den skolemedisinske behandlingen de mottar, og også at mange brukere av alternativ behandling ikke oppnår positive resultater. Med en økende bruk av alternativ behandling er det viktig at pasientene forteller sin lege om slik bruk for å unngå uheldige kombinasjoner av behandlinger. Et eksempel er bruk av Johannesurt som svekker virkningen av cellegift.

En gullgruve

Den erfaringsbaserte kunnskapen om egen kropp og ulike konvensjonelle og alternative behandlingstilbud som nå er etablert hos mange norske pasienter, kan betraktes som en gullgruve og kan tas i bruk for å optimalisere behandlingen av mennesker med kroniske lidelser.

Det kan være mange ulike måter å nyttiggjøre seg disse erfaringene. Før helsevesenet setter i gang konkrete organisatoriske tiltak, må hele behandlingssektoren drøftes med alle involverte parter. Deltakere i en slik dialog kan være skolemedisinere, alternative behandlere og pasienter.

Helse- og omsorgsdepartementet har signalisert støtte til utprøving av samarbeidsmodeller mellom helsepersonell og alternative behandlere og til prosjekter som kan inngå i agendaen for en slik dialog.

Artikkeltags