Fremragende forskning ved UiT

SPRÅK: CASTLs forskning bidrar til å forstå hvordan verdens forskjellige språk er basert på det samme biologiske grunnlaget. Foto: Thoralf Fagertun

SPRÅK: CASTLs forskning bidrar til å forstå hvordan verdens forskjellige språk er basert på det samme biologiske grunnlaget. Foto: Thoralf Fagertun

Av
Artikkelen er over 5 år gammel

SPRÅKFORSKNING: I løpet av ti år har språkforskningssenteret CASTL ved UiT blitt et av verdens ledende miljøer i teoretisk språkvitenskap.

DEL

Gå høsten i møte - KUN 88 kr for 8 uker med papiravisen og alt innhold på nett

I morgen og torsdag skal språkvitenskapens superstjerne Noam Chomsky holde foredrag ved Universitetet i Tromsø (UiT). Chomsky er professor ved Massachusetts Institute of Technology i USA og regnes som en av verdens mest innflytelsesrike intellektuelle.

Foredraget finner sted i forbindelse med at UiTs første Senter for Fremragende Forskning, Center for Advanced Study in Theoretical Linguistics (CASTL), runder 10 år. Språkviterne feirer dette med konferansen Decennium:The First 10 years of CASTL.

Ekstraordinær finansiering

I 2002 opprettet Norges forskningsråd en ordning der utvalgte forskningsmiljøer fikk status som Sentre for Fremragende Forskning (SFF) og dermed ekstraordinære betingelser og finansiering i en periode på 10 år.

I første runde fikk UiT ett slikt senter, CASTL, og for fem år siden ett til, Centre for Theoretical and Computational Chemistry (CTCC).

CASTL startet med en gruppe på fem seniorforskere og en håndfull doktorgradsstudenter. I løpet av sine 10 år som SFF har senteret utviklet seg til et betydelig forskningsmiljø med ca. 35 ansatte og nesten like mange assosierte forskere og gjesteforskere.

CASTL er et aktivt, produktivt og internasjonalt forskningssenter, som i dag regnes som et av verdens ledende miljøer i teoretisk språkvitenskap. Senteret huser også en rekke andre eksternt finansierte prosjekter og har dessuten bygd opp en intensiv forskerutdanning som er unik i Europa.

Grunnforskning om språk

CASTL driver hovedsakelig grunnforskning innenfor teoretisk språkvitenskap, med fokus på universelle prinsipper i verdens språk, og de muligheter og begrensninger som finnes for språklig variasjon.

Forskningen på CASTL er inndelt i tre hovedområder: syntaks (hvordan ord og mindre enheter settes sammen til fraser og setninger), fonologi (strukturer og prosesser i lydsystemet i forskjellige språk) og språktilegnelse (hvordan barn lærer disse komplekse strukturene).

For å finne svar på våre forskningsspørsmål studerer vi alt fra ordstilling i nordnorske dialekter til substantivklasser i afrikanske Bantu-språk.

Å dele det udelelige

CASTLs største gjennombrudd innenfor teoretisk språkforskning har vært oppdagelsen av at det kombinatoriske systemet som gjelder for synlige deler av språket (ord og fraser), også gjelder for mindre deler av språklig form og betydning.

Akkurat som fysikerne delte opp atomet i mindre partikler, kan en si at vi har delt opp språkets atomer. På gresk betyr ordet atom «udelelig», og vi har altså delt det udelelige. Dette tar oss et langt skritt videre i vår forståelse av språk som biologisk system, en viktig del av det å være menneske.

CASTLs forskning bidrar til å forstå hvordan verdens forskjellige språk alle er basert på det samme biologiske grunnlaget, selv om de på overflaten virker svært forskjellige.

Stor spennvidde

CASTLs forskning har stor spennvidde: Tromsømiljøet har eksempelvis vært sentrum for et større dialektprosjekt som har kartlagt syntaktisk variasjon i hele Norden, inkludert mye arbeid om nordnorsk.

Et annet prosjekt har studert begreper for rom og bevegelse i et universelt perspektiv i mer enn hundre forskjellige språk fra hele verden. CASTL har også stort fokus på samiske språk, og et av våre viktigste prosjekter utvikler en elektronisk ordbok for et av verdens mest truede språk, lulesamisk.

I tillegg studerer vi tilegnelse av komplekse strukturer og språklig variasjon, for eksempel hvordan tospråklige norsk-russiske barn lærer grammatisk kjønn i begge språkene samtidig.

Bidrag til kulturendring

De SFF-ene som har kommet til UiT har endret måten forskningen ved universitetet drives på, langt utover selve SFF-miljøene.

Forskere innenfor de fleste forskningsfelt samarbeider i grupper i mye større grad enn tidligere, også innenfor humanistiske fag. Det gjør det lettere å takle de store og viktige forskningsspørsmålene og det gjør oss konkurransedyktige både nasjonalt og internasjonalt når vi skal søke ytterligere forskningsfinansiering.

SFF-ene har også bidratt til å sette fokus på profesjonell forskningsledelse, og UiT har jobbet systematisk for å heve institusjonens kompetanse på dette. Den gode forskningskulturen som SFF-ene representerer bidrar på denne måten til kulturendringer som etter internasjonal målestokk gjør hele universitets- og høgskolesektoren bedre.

Og hvordan går det videre?

I år har Norges forskningsråd lyst ut midler til nye SFF-er, og UiT deltar i den siste søknadsrunden med tre fremragende søknader. Om ikke lenge vil det bli klart om UiT blir tildelt nye sentre for de neste 10 årene.

Men det er også viktig å ta vare på de sentrene som møysommelig er bygd opp. Allerede i fjor vedtok Universitetsstyret at CASTL ikke skal legges ned etter at SFF-perioden er over, men videreføres som et forskningssenter under Institutt for språkvitenskap, hovedsakelig med ekstern finansiering, men med noe basisstøtte fra UiT.

På denne måten bidrar UiT til at Tromsø også i fremtiden vil være kjent for fremragende forskning innenfor språkvitenskap.

Artikkeltags