Flyktninger kan hjelpe syke

FLYKTNINGER: Mange flyktninger sliter med psykiske problemer. Språkproblemer er ofte en årsak til at de ikke får den hjelpen de trenger. Illustrasjonsfoto: ANB

FLYKTNINGER: Mange flyktninger sliter med psykiske problemer. Språkproblemer er ofte en årsak til at de ikke får den hjelpen de trenger. Illustrasjonsfoto: ANB

Av
Artikkelen er over 7 år gammel

PSYKIATRI: Flyktninger er en stor pasientgruppe i psykiatrien som har rett til å påvirke egen behandling. Flyktninger som selv har vært syke kan hjelpe andre.

DEL

Flyktninger har høyere risiko for utvikling av psykiske lidelser som følge av traumatiske opplevelser i hjemlandet og under flukt. For noen av disse vil hverdagen på asylmottak oppleves som så vanskelig at de må søke hjelp, og en henvisning fra lege kan føre dem inn på en døgnavdeling i psykiatrien.

Tall fra Statistisk sentralbyrå (pr. 1. januar 2011) viser at det bor 158.000 personer med flyktningbakgrunn i Norge. I distriktspsykiatrien i Nord- Norge er disse en nokså ny pasientgruppe.

Maktesløshet

På døgnavdelingene i distriktspsykiatrien foregår all behandling på norsk. Flyktningene kommer fra ulike deler av verden, og snakker ikke samme språk. Tolker finnes ikke på avdelingene.

Mange av flyktningene har sammensatte lidelser som krever fleksible og individuelt tilpassede tjenester. Denne gruppen lever i en uavklart livssituasjon, preget av mye venting, i en fremmed behandlingskultur. Den frivillige plasseringen i distriktspsykiatrien domineres av språklige utfordringer og en følelse av maktesløshet fra både pasienter og ansatte.

Får ikke god nok hjelp

Ahmed er 35 år, og har fått sitt andre avslag på oppholdstillatelse i Norge. Han sier han føler seg fanget både på asylmottaket og døgnavdelinga. Han mener han ikke får den hjelpa han trenger i psykiatrien.

«Det som er vanskelig for meg er at når de har møter, eller samlingsstund og sånn i salongen der ute, da snakker de bare norsk. Og vi forstår ingenting. Jeg tror ikke det er noen vits i å være med når man ikke forstår hva de sier».

Elin er sykepleier med lang arbeidserfaring, og sier at psykiatrien handler mye om følelser. I samarbeid med fremmedspråklige pasienter utfordres man i det å kunne snakke om disse følelsene. «Når behandler og pasient må bruke et fremmed språk tar det ekstra lang tid, og man må etterspørre og forsikre seg om at man har forstått. Da er det utrolig mye som blir borte», sier Elin.

Brukermedvirkning

Pasienter og pårørende har rett til å påvirke behandlinga i psykiatrien. Det er også en plikt for ansatte i fagfeltet å legge til rette for at dette blir praktisk mulig. Dette er kjernen i brukermedvirkning.

For å kunne gjennomføre brukermedvirkning på en bedre måte, ble Samhandlingsreformen iverksatt i januar i år. Reformens logo «Rett behandling – på rett sted – til rett tid» blir absurd i møtet med flyktninger med en uavklart livssituasjon.

* De fleste forstår ikke behandlingen de får. Språket og kulturen er fremmed. Psykiske lidelser blir behandlet forskjellig i ulike kulturer, og mange opplever det å være psykisk syk som skamfullt.

* Det norske språket og den norske kulturen danner grunnlaget for behandlingen og deltagelse i fellesskapet på avdelingene. For Ahmed bidrar dette til ensomhet og isolasjon. For Elin medfører dette frustrasjon og en følelse av å komme til kort i arbeidet sitt.

* Flyktningene er ikke på rett sted. Flyktningene har liten innflytelse på hvor de kan leve og bo. Flere har fått avslag på oppholdstillatelse, og vet ikke hva morgendagen vil bringe.

* Flyktningene får ikke behandling i rett tid. Flere parter er involverte i den enkeltes liv (blant annet UDI, asylmottak og tolketjeneste), og disse møtes ikke i psykiatrien. Dette forlenger også tida for å sette i gang tiltak.

Den uavklarte livssituasjonen skaper behov for en tjeneste hvor psykiatrien kan samarbeide med flyktningen og eventuell familie, asylmottak, fastlege, UDI, skoler/ barnehage og nærmiljøet. En måte å øke graden av brukermedvirkning for flyktninger på, er å ta i bruk erfaringskonsulenter i større grad.

Erfaringskonsulenter

Erfaringskonsulenter i psykiatrien har egen erfaring som pasienter eller pårørende. De har opparbeida seg en betydelig kompetanse på behandlingskulturen og organiseringa av tjenester.

Ifølge Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn skal erfaringskonsulenter bringe bruker og pårørendes perspektiv inn i ulike faglige sammenhenger og bidra til å utvikle begrepet brukermedvirkning gjennom kontakt/dialog med fagmiljøene. Det er ansatt to norske erfaringskonsulenter i psykiatrien i Helse-Nord pr. dags dato. Vi mener å se at behovet blant ansatte og pasienter er betydelig større enn dette.

Vil kunne hjelpe bedre

Erfaringskonsulenter med flyktningbakgrunn vil kunne møte flyktninger med en annen type kunnskap enn den norske erfaringskonsulenten. De har selv kjent det norske behandlingssystemet på kroppen, og problemstillinger knytta til for eksempel ulike trossystemer, språk og kulturtradisjoner.

Hun eller han vil også ha god kjennskap til det å komme hit som flyktning, med alt hva det innebærer. Disse erfaringskonsulentene kan bidra som brobyggere mellom asylmottak og psykiatrien. Dette vil kunne fremme tillit i behandlingsperioden, og bidra til en mer likeverdig helsetjeneste.

Artikkeltags