Flere språk til flere!

SPRÅK: En flerspråklig befolkning vil gi mange fordeler for det norske samfunnet. Formidlingstjenesten Flere språk til flere (innfelt) skal være med på å styrke denne muligheten. Illustrasjonsfoto: Yngve Olsen Sæbbe

SPRÅK: En flerspråklig befolkning vil gi mange fordeler for det norske samfunnet. Formidlingstjenesten Flere språk til flere (innfelt) skal være med på å styrke denne muligheten. Illustrasjonsfoto: Yngve Olsen Sæbbe

Av
Artikkelen er over 7 år gammel

FLERE SPRÅK: Det å ha en flerspråklig befolkning er derfor en berikelse for #<\n>samfunnet, både økonomisk og mellommenneskelig.

DEL

I dag klokka 17 lanseres den nettbaserte formidlingstjenesten Flere språk til flere (FSF) på Tromsø bibliotek og byarkiv.

FSF er tilknyttet en tilsvarende tjeneste ved University of Edinburgh kalt Bilingualism Matters. Formålet er å fremme to- og flerspråklighet i befolkningen ved å gi forskningsbasert informasjon til familier og skoler/barnehager om flerspråklig utvikling hos barn.

Tjenesten drives av en gruppe forskere ved Center for Advanced Study in Theoretical Linguistics (CASTL) og Institutt for språkvitenskap ved Universitetet i Tromsø. Forskerne vil også holde foredrag om flerspråklighet til foreldregrupper, barnehager og andre.

Norge som flerspråklig

Ifølge Språkrådet snakkes det godt over 100 forskjellige morsmål her i landet. I tillegg til det kulturelle mangfoldet dette innebærer, ligger det store økonomiske muligheter i en flerspråklig befolkning f.eks. når det gjelder internasjonal handel.

I Tromsø og Nord-Norge består befolkningen i dag i økende grad av mennesker med bakgrunn fra andre land. Også historisk sett er vi et flerkulturelt samfunn med norsk, samisk og kvensk befolkning. Men hvorfor bør to- og flerspråklighet fremmes i Norge?

Tospråklighet er nyttig

Det å kunne mer enn ett språk medfører en rekke fordeler, både for individ og samfunn. For samfunnet har tospråklighet nytteverdi på to måter.

Barn som vokser opp med flere språk, får gjerne tilgang og kjennskap til mer enn én kultur. Denne kombinasjonen av morsmålskunnskaper i et språk og inngående kjennskap til en kultur vil kunne ha stor økonomisk nytteverdi. Hvem kan vel bedre selge norske produkter i Frankrike eller Russland enn en person som snakker språket flytende og kjenner kulturen innenfra?

Et annet samfunnsnyttig aspekt ved tospråklighet er at det fremmer toleranse. Barn som vokser opp med to ulike kulturer har ofte større forståelse overfor andre mennesker, fordi de har erfart at ting gjøres på forskjellig vis, uten at dette betyr at den ene måten nødvendigvis er bedre enn den andre. Det å ha en flerspråklig befolkning er derfor en berikelse for samfunnet, både økonomisk og mellommenneskelig.

Gir språklige fordeler

Barn som vokser opp med to språk har også noen språklige fordeler. Siden de er vant til å observere likheter og ulikheter mellom språkene, får de gjerne et mer bevisst forhold til språk.

Denne egenskapen gir seg for eksempel utslag i at tospråklige barn som lærer to alfabetbaserte språk kan ha en fordel i leseopplæringen fordi de tidligere forstår forholdet mellom lyder og bokstaver. Tospråklige har dessuten ofte lettere for å lære fremmedspråk.

Det har tidligere vært vanlig å tro at tospråklighet forsinker språkutviklingen og at barn som eksponeres for flere språk blir språkforvirret og ikke lærer noen av dem godt nok. Både skole og foreldre er gjerne bekymret for at barna ikke skal bli flinke nok i norsk og at dette skal gå ut over skoleprestasjonene. Tospråklige barn begynner ofte å snakke litt senere enn enspråklige.

Men man styrker ikke ett språk ved å undertrykke et annet. Tospråklige barn er slett ikke språkforvirret. Snarere tvert imot.

Har kognitive fortrinn

Tospråklige barn har nemlig statistisk sett et kognitivt forsprang på enspråklige. Et eksempel på dette gjelder utvikling av såkalt Theory of Mind. Mens voksne er i stand til å ta en annens perspektiv, har barn vanligvis helt frem til 4-5-årsalderen dårlig evne til å skille det de selv vet fra det andre vet.

Barn som vokser opp med to språk er derimot jevnt over i stand til å ta en annens perspektiv et helt år tidligere enn enspråklige. Dette forspranget kommer sannsynligvis av at de allerede fra ettårsalderen må vurdere hvilke språk menneskene rundt dem snakker, dvs. ta hensyn til andres perspektiv.

En annen kognitiv fordel ved tospråklighet er relatert til hjernens utøvende funksjon, dvs. det som regulerer vår evne til å planlegge, sette i gang og avslutte handlinger, og som styrer hvordan vi kontrollerer oppmerksomheten vår.

Nyere forskning viser at tospråklige barn har bedre utøvende kontroll enn enspråklige. De er flinkere til å fokusere oppmerksomheten på én relevant kategori, samtidig som de kan overse irrelevant informasjon, og de finner det også lettere å skifte fokus fra én kategori til en annen. Grunnen til at tospråklige har bedre utøvende kontroll, er sannsynligvis at de tidlig må utvikle en mekanisme som til enhver tid undertrykker og filtrerer ut det språket de ikke bruker.

Nylig publisert forskning fra Canada tyder også på at tospråklighet har en positiv effekt gjennom hele livsløpet og kan beskytte mot kognitivt forfall. Undersøkelser viser nemlig at aktivt tospråklige utvikler demens 5-6 år senere enn enspråklige.

Tospråklighet er en gave

Flere språk til flere vil oppmuntre foreldre som har muligheten til det, til å hjelpe barna sine å bli to- eller flerspråklige.

I denne prosessen er det viktig at man har positive holdninger til begge/alle språkene og at barna hører dem omtrent like mye. Dette krever en viss innsats fra foreldrenes side, men det er verdt det. Samfunnet rundt bør også legge forholdene til rette: Flerspråklighet er ikke et problem – det er en gave for individene det gjelder og for samfunnet de er en del av.

Artikkeltags