Fiskeri og sjøfart hand i hand

VIKTIG: Det er få som er klar over den viktige rollen som fiskeriene i landsdelen spiller for sjøfartsnæringen. Illustrasjonsfoto: Lofotposten

VIKTIG: Det er få som er klar over den viktige rollen som fiskeriene i landsdelen spiller for sjøfartsnæringen. Illustrasjonsfoto: Lofotposten

Av
Artikkelen er over 5 år gammel

STORT BEHOV: De kommende årene vil rekrutteringsbehovet for sjøfolk i nord bli særlig stort. Vi trenger flere hundre flere sjøfolk for å dekke behovet.

DEL

Før jul fikk vi vite at den norske torskekvoten for 2013 er på 450000 tonn, den største på flere tiår. Samtidig har flere aviser i høst fokusert på ungdom som ønsker å komme seg inn i fiskeriene gjennom såkalte rekrutteringskvoter.

Noen få har vært heldige, men altfor mange står skuffet igjen. Noen av disse med nykjøpt fiskebåt som de ikke får utnyttet. Det er synd at en i tider med rekordhøye torskekvoter ikke er i stand til å gi flere unge som vil satse på fiske en mulighet.

Dette er personer med pågangsmot som representerer en kjemperessurs for de lokalsamfunn der de hører hjemme. Tilgangen på aktive fiskere har avgjørende betydning for en desentralisert fiskeindustri og for lokal næringsvirksomhet som handel, verft og utstyrsleverandører.

Viktig rekrutteringsarena

Det få er klar over er den rolle som fiskeriene i landsdelen også spiller for den norske sjøfartsnæring. Nord-Norge har i dag landets største tetthet av sjøfolk. En viktig grunn til dette er at vi har en fantastisk rekrutteringsarena for dyktige matroser og sjøoffiserer gjennom fiskeriene.

Svært mange av de som bekler sentrale jobber i Hurtigruta, på ferge og hurtigbåt og i offshore har sin praksis fra fiskebåt. Hvis vi ikke sikrer rekrutteringen inn i fiskeriene, står vi også i fare for å miste et av våre sentrale konkurransefortrinn og viktige deler av landsdelens kjernekompetanse. Enda mer kritisk blir denne kompetansen i årene som kommer når petroleums-virksomheten skal utvikles videre i nord.

Vi trenger i særlig grad den kompetansen som fiskeriene gir inn i drift av offshorefartøy og petroleumsinstallasjoner, vi trenger den for å bygge den nødvendige beredskap, og vi trenger den ikke minst i diskusjonen om olje og gassnæringens ekspansjon i årene som kommer.

Her skal interessene til fiskeri, turisme, natur og andre interessenter i kystsonen forenes. De som har en oppvekst langs kysten og erfaring fra drift av fiskebåt i disse områdene vet svært mye av hva det dreier seg om. Denne kunnskap som bygges opp om bord er også verdifull også på land.

En rapport framlagt av forskningsstiftelsen Fafo nylig viste at arbeidskraft som har erfaring fra sjøen er særdeles ettertraktet i andre næringer. Som en verftseier uttrykte det: «Vi er hele tiden på leit etter en maskinist med heimlengsel».

Stort behov for sjøfolk

De kommende årene vil rekrutteringsbehovet for sjøfolk i nord bli særlig stort. Vi skal utnytte de mulighetene som ligger i en rekke næringer, de marine næringene, kystbasert turisme, transport i den nordlige sjørute og offshorebasert mineralleting og vindkraft.

Og ikke minst skal vi bemanne et sterkt økende antall rigger og offshorefartøy som vil operere i det nordlige Norskehavet og Barentshavet de kommende årene. En nylig fremlagt rapport fra konsulentselskapet Rystad Energy viser at vi bare har 3-4 år på oss før aktiviteten både på sjø og land vil skyte i været. Vi trenger flere hundre flere sjøfolk for å dekke behovet.

Ved universitetene får vi stadig oftere henvendelser fra sørnorske rederier og andre maritime næringsaktører som ønsker tilgang til erfaren arbeidskraft i nord. En spør om vi har nok kompetanse til å ivareta hensyn både til effektiv drift, miljø og beredskap i nord. Maritimt Forum Nord, som en paraplyorganisasjon for maritim næring i landsdelen, understreker at det her kreves stor satsing på rekruttering og på styrking av utdannings og forskningskapasiteten.

Utdanningstilbudet

Utdannings og forskningsinstitusjonene gjør mye sammen med myndighetene for å få tilpasset sine utdanningstilbud. Som et eksempel ble det ved Universitetet i Nordland i høst åpnet et nytt studietilbud i maritim økonomi og ledelse for sjøoffiserer, med meget stor søkning. Svært mange av de dekks- og maskinoffiserer som her tar videreutdanning har sin bakgrunn fra fiskeriene.

De maritime fagskolene gjør en stor jobb når det gjelder å spre kunnskap om maritim sektor og å gi grunnutdanning til styrmenn og maskinister. I Nordland har fylkeskommunen sett de muligheter som ligger i en kobling mellom universitet og fagskoler, og har stimulert til et tett samarbeid.

Et eksempel her er støtten til Bodø maritime campus der Bodin maritime fagskole leder an, og maritimt gaveprofessorat ved Handelshøgskolen i Bodø. Dette gir en mulighet for nye skreddersydde videreutdanningstilbud og muligheter for ungdom både med og uten yrkeserfaring. Det samme gjør en samarbeidsavtale mellom fagskolene og Universitetene i Tromsø og Nordland.

Utfordringer

Hvilke tiltak kreves så for å møte utfordringene i nord i årene som kommer?

* For det første må vi sørge for at vi klarer å markedsføre fiskeriene og sjøfartsnæringen som en fantastisk jobbarena med mange utviklingsmuligheter. Her er det rekrutteringskvoter til ungdom med pågangsmot blir særlig viktig, sammen med aktive informasjonskampanjer som «Sjøen ikke for alle» og «Sett sjøbein».

* Nye studietilbud må utvikles med påbygningsmuligheter på flere nivå, både for dem som velger Y-veien og de som kommer direkte fra allmennfag i videregående skole. Det skal være mulig for alle å følge et utdanningsløp fra fagbrev til doktorgrad. Her kreves et tett samspill mellom videregående skoler, fagskolene og universitetene.

* Vi må sørge for kompetanseoppbygging som sikrer at både næringsliv, myndigheter og utdanningsinstitusjoner har den nødvendige forståelse for fremtidens utfordringer og muligheter. Her vil det være nødvendig å bygge opp forskningsmiljøene både innenfor nautikk, teknologi, miljø, økonomi og samfunnsfag, og styrke samarbeidet mellom forskningsinstitusjonene og næringslivet.

* Rederiene, maritim næring på land og de statlige maritime institusjonene må følge opp med å gi praksisplasser og bidra til trainee-ordninger for alle de som ønsker en fremtid knyttet til sjøen. Da sørger vi også for et fruktbart samspill mellom skole og praksis.

Artikkeltags