Gå til sidens hovedinnhold

Felles ansvar

Artikkelen er over 14 år gammel

Bystyrekandidat for Oslo Frp, Mazyar Keshvari, bruker mye spalteplass i Nordlys og andre aviser, for å framstå som en forsvarer av «innvandrerungdom» mot «overgrep fra norske myndigheter».

Han mener at Frp er alene om å ivareta «innvandrerungdommens rettigheter». Det hele er selvsagt et dårlig kamuflert forsøk på å angripe regjeringen, «venstre side» i norsk politikk, andre politikere osv. Over natten er Frp blitt det partiet «som viser reell empati og omsorg for innvandrerungdom».

Regjeringen ansvarlig?

Hans argument lyder omtrent slik: «At det er forbudt med omskjæring av jenter i Norge, hindrer ikke at overgrep skjer». Dette skyldes myndighetene generelt og det sittende regjering som «ikke foretar seg noe aktivt for å stoppe mishandlingen».

Hvis vi erstatter ordet «omskjæring» med «vold», vil argumentet bli omtrent slik: «Selv om det er forbud mot vold i Norge, forekommer det», for så å konkludere at det er det sittende regjering som er ansvarlig for all vold. Dette er en form for usaklig argumentasjon som ikke henger sammen. Å påstå at «regjeringen saboterer og motarbeider Frps virkefulle tiltak», viser med all tydelighet hva Frps bystyrekandidat egentlig er ute etter&

Han glemmer en liten ting: Det var faktisk den forrige regjering og daværende statsråd Erna Solberg som sterkest sa nei til helseundersøkelser for å forebygge og avdekke kjønnslemlestelse!

Somaliere i Norge

Nok om det. Det er en rekke afrikanske land hvor ulike typer omskjæring praktiseres. I Norge er det først og fremst somalierne som er kommet i søkelyset. Somaliere bosatt i Norge er en gruppe med store problemer. Samtidig er de en gruppe som består av mange enkelte individer. Det må vi ikke glemme. Det finnes analfabeter og det finnes folk med doktorgrad. Det største flertallet bærer utvilsomt preg av å komme fra et land i oppløsning, og fra en nomadekultur, med skikker og tradisjoner som ikke forsvinner over natten. Det er en virkelighet vi må forholde oss til.

Omskjæring av unge jenter er en skikk som ikke kan aksepteres. Det finnes ingen rom for kompromiss eller toleranse. Det betyr ikke at de foreldre som lar sine barn bli omskåret er onde mennesker. De følger en urgammel tradisjon, og tror de handler rett. Men det norske samfunnet har rett og plikt til å beskytte disse barn med alle midler. La det herske ingen tvil om det!

Samtidig er det også viktig å få fram at også somaliere i Norge har vært opptatt av å bringe dette alvorlige problem fram i offentlighetens søkelys. Mange somaliske kvinner, også de som ikke opptrer i mediene, har bidratt med deres innsikt og kunnskap, og har jobbet for å få slutt på denne grusomme skikken. Det er ikke Frp alene, med mange ansvarlige og anstendige mennesker, også i de somaliske miljøer, som har stått på, for å få slutt på den grusomme tradisjon.

Straffereaksjoner

Sykepleier Asha Barre, som selv er somalier, har skrevet en meget god og ærlig avhandling om temaet. Hun skriver med klokskap og innsikt. Jeg har lest hennes avhandling med stort utbytte. Flere burde gjøre det samme. Safia Yusuf Abdi er en annen norsk-somalisk kvinne som klart og tydelig har fordømt denne grusomme praksis.

Det er selvsagt veldig lett å foreslå alle slags straffereaksjoner, fra fengselsstraff til «saftige bøter». Man kan true med utvisning, utreise nektelse, kreve skriftlige erklæringer fra foreldrene osv. Det spørs hvor effektive disse tiltak vil være.

Forbudet mot omskjæring av unge jenter må selvsagt håndheves effektivt. Det må herske ingen tvil om at samfunnet ikke aksepterer en slik praksis. Det må reageres meget strengt på slike overgrep. Men straffereaksjoner i etterkant, vil ikke hjelpe de barn som rammes.

Forebygging

Jeg, og mange med meg, tror også på forebyggende tiltak. Regelmessige og metodiske undersøkelser foretatt av dyktig og kompetent helsepersonell, behøver ikke være krenkende, og vil være en effektiv og skånsom metode for å få slutt på omskjæring av jenter. Men det vil ikke være nok. Det er koordinert innsats som vil gi resultater. Det må etableres rutiner for effektiv oppfølging ved avdekking av kjønnslemlestelse. Det må også jobbes internasjonalt, og det bør etableres systemer for effektiv informasjonsutveksling mellom helse- og politimyndigheter i Europa.

De somaliske miljøer har også et stort ansvar i så henseende. Både kvinner og menn. De har et ansvar for å opptre som ansvarlige borgere i det norske samfunnet. De har en klar plikt til å beskytte forsvarsløse barn og unge, mot slike overgrep. De somaliske familier det gjelder må ansvarliggjøres. Men til syvende og sist har vi alle et ansvar. Et ansvar som også innebærer å ikke se ned på, og ensidig fordømme somalierne som gruppe. Det viser seg at der hvor lokalsamfunnet har engasjert seg, har somalierne klart å tilpasse seg meget bra. I motsetning til Frp, tror jeg at evne til dialog og vilje til inkludering er også viktige forutsetninger for å lykkes. En ting er jeg enig med Frp i: vi må ikke godta den urett som disse barn er utsatt for.