EU endrer kurs i Arktis

EU: EU-parlamentet har vedtatt en lang uttalelse som vil være en viktig milepæl i utformingen av EU sin politikk i Arktis. Den styrker inntrykket av at EU ønsker å spille en mer framtredende rolle i området. lllustrasjonsfoto

EU: EU-parlamentet har vedtatt en lang uttalelse som vil være en viktig milepæl i utformingen av EU sin politikk i Arktis. Den styrker inntrykket av at EU ønsker å spille en mer framtredende rolle i området. lllustrasjonsfoto

Av
Artikkelen er over 9 år gammel

EU OG ARKTIS: Arktis var nytt for EU da issmeltingen og den russiske flagg-plantingen i 2007 gjorde det påtrengende å skaffe seg en arktisk politikk.

DEL

Kommisjonen kom med et første forslag til arktisk politikk i 2008. Det var en viss spenning til hva politikerne i Europaparlamentet ville si til det. De har vist stort engasjement for Arktis og har også kommet med en del kontroversielle uttalelser.

Denne gangen har de gjort et grundig forarbeid. Blant annet var en utsending på besøk i Tromsø i fjor for å samle inn bakgrunnsstoff og synspunkter. I januar vedtok Parlamentet en lang uttalelse som er en viktig milepæl i utformingen av EU sin arktiske politikk.

Nye toner

Noe av det viktigste er at Parlamentet nå avviser behovet for en egen traktat for Arktis. Det er nye toner fra et organ som i 2008 oppfordret til å starte internasjonale forhandlinger om en avtale etter modell av Antarktistraktaten. Begrunnelsen er at situasjonen i Arktis er svært forskjellig fra Antarktis.

I tillegg sier de at man ville risikere å kaste bort tid på nytteløse forhandlinger om noe de arktiske statene ikke er enige i. I stedet henvises det til havretten og alle avtalene som gjelder på avgrensede områder som skipsfart, fiskerier og miljø, og utfordringene med å få iverksatt og videreutviklet dem.

Råvarer og miljøet

Europas behov for arktiske råvarer som fisk og mineraler kommer meget tydelig fram. Det pekes også på de arktiske statenes og urfolkenes rett til økonomisk utvikling. Et alternativt forslag om midlertidig å forby industriell utnyttelse av ressursene i Arktis ble stemt ned.

Men det betyr ikke at Parlamentet har lagt bort miljøambisjonene. De ønsker å finne en balanse mellom bruk og vern og sier at utnytting av ressursene må skje etter de høyeste standardene for sikkerhet og miljø.

Nye kommersielle fiskerier mener de først bør åpnes når man er sikker på at det kan skje uten fare for bestandene og uten at havmiljøet skades. Det er gjeldende havrett, men må fungere i praksis.

I tillegg ønsker de å etablere en regional fiskeriorganisasjon som skal forvalte fiske i åpent hav i Polhavet og samordne fiskeriforvaltningen i de økonomiske sonene. Det er omtrent samme linje som USA har lagt seg på, så langt uten å ha oppnådd resultater.

Teknologi og beredskap

Strenge krav til teknologi og beredskap skal hindre ulykker og oljesøl slik vi har sett i Mexicogolfen. Parlamentarikerne signaliserer også at de kan støtte forslag om å forby bruk av tungolje på skip i Polhavet.

Det er vedtatt i Antarktis, og Norge og USA undersøker nå hvilke muligheter som er for eventuelt å foreslå det samme i nordområdene hvor skipstrafikken er større og mer variert. De støtter også strengere krav til skip gjennom en bindende «Polar Code». I tillegg ønsker de å se på mulighetene som havnestatene har til å stille krav til skip som skal trafikkere Arktis. Hittil er det imidlertid utslipp fra aktiviteter utenfor Arktis som har forårsaket de alvorligste miljøproblemene.

Parlamentet mener at EU har et spesielt ansvar for problemene med langtransportert forurensning og klimaendringer og derfor må ta en ledende rolle i å finne løsningene.

Konflikter

Med økt fokus på ressursene, melder også spørsmålet om nye konflikter seg. Dette legges nærmest dødt når Parlamentet henviser til de arktiske statenes suverene rettigheter til ressursene og eksplisitt avviser at det foregår et kappløp om Arktis.

De peker på at de arktiske statene mener uavklarte spørsmål om grensene til havs og tilgang til ressursene skal løses gjennom dialog og etter prinsippene i havretten.

Om det ikke er åpne konflikter, så er det ulike interesser knyttet til Arktis. Parlamentet er nøye med å understreke at havretten gir rettigheter også til andre enn kyststatene.Mest tydelig kommer det til uttrykk i spørsmålet om retten til fri gjennomfart for skip. Ingen land er nevnt, men adressen til Canada og Russland synes klar.

Parlamentet er heller ikke fornøyd med at EU bare får stille som midlertidig observatør i Arktisk Råd. Det brukes mye plass på å argumentere for hvorfor EU og andre aktører utenfor Arktis bør trekkes sterkere inn og hvordan rådet kan styrkes.

Ønsker en mer aktiv rolle

Når det gjelder Svalbard, refereres det bare til at det finnes ulike syn på hvilke regler som gjelder for havområdene rundt og at de føler seg trygge på at eventuelle konflikter om dette vil bli løst på en konstruktiv måte.

Også i spørsmålet om å forby import av selskinn til EU er det en forsiktig tone; her refereres det kun til at EU er stevnet inn for internasjonale domstoler, uten at det opprinnelige standpunktet om forbud gjentas.

Politikerne i Parlamentet har ofte vært friskere i tonen og mer utfordrende i synet på Arktis enn Kommisjonen og Ministerrådet. Nå har de lagt seg nært opp til synspunkter som Norge og de andre arktiske statene har hevdet. Særlig er det grunn til å trekke fram at de legger bort ideen om en arktisk traktat og isteden kommer med konkrete forslag til å utvikle det internasjonale regelverket og EU sin lovgivning der den kan påvirke Arktis.

Det styrker inntrykket av at EU ønsker å spille en mer framtredende rolle i Arktis og dermed kan bli en viktigere samarbeidspartner for Norge i nord.

Artikkeltags