Etter Arctic Frontiers

GENUINT: Grønland er et av verdens siste tilnærmet genuine naturlandskaper ¿ uten særlige inngrep. Hva blir framtida når man vet at det i de samme områdene kan finnes uante muligheter for industrialisering, gruvedrift, olje- og gassutvinning. Foto: Ragnhild Enoksen

GENUINT: Grønland er et av verdens siste tilnærmet genuine naturlandskaper ¿ uten særlige inngrep. Hva blir framtida når man vet at det i de samme områdene kan finnes uante muligheter for industrialisering, gruvedrift, olje- og gassutvinning. Foto: Ragnhild Enoksen

Av
Artikkelen er over 9 år gammel

ARKTIS: Myten bærer oppe en livsbejaende forventning, men også respekt for det ukjente og potensielt farlige.

DEL

«The Myth is dying. It is about to be defeated. There is a war between two worlds: Rationality and Myth». (Theodor L.W. Adorno with Max Horkheimer)

Arctic Frontiers 2011: «Arctic Tippingpoints» – et mangfoldig og imponerende arrangement som i slutten av januar samlet rundt 1000 mennesker fra politikk, næringsliv og vitenskap i til tverrfaglige fora gjennom en hel uke.

Etter å ha fått innblikk i store deler av arrangementet, er det et inntrykk som har festet seg som et fellestrekk: Fortellingen om Arktis fremtid, formes og beskrives av rasjonelle mennesker som formidler kunnskap basert på forskning og ubestridelig empiri.

Mytene om Arktis

Slik har det ikke alltid vært. Tvert imot er det myter som har definert Arktis siden antikkens Pytheas lanserer ideen om Thule – et land bakenfor og nordenfor alt kjent land – så utilgjengelig og ukjent at det måtte være fullt av store verdier – gull og skatter i en blanding av guddommelig opphøyethet, diabolsk magi og jordisk drama, av storm, is og kulde.

Myten bærer oppe en livsbejaende forventning, men også respekt for det ukjente og potensielt farlige. I denne verden av øde og uendelighet har det bakenfor myten utviklet seg et komplekst samspill av mennesker, dyr, fugler og planter, som har virket sammen i mange tusen år.

Det er økosystemer som utholder det meste av kulde og dramatikk – i et miljø som er nådeløst dødelig overfor den eller det som ikke klarer å tilpasse seg – økosystemer som i sin hårfine balanse har vist seg ekstremt sårbare i møte med de globale påvirkningskrefter som i vår tid invaderer Arktis med stadig større styrke.

Biologer beskriver det som skjer i Arktis i dag – som en serie av skifter eller «tipping points» som i sin ytterste konsekvens er «points of no return» – det betyr en permanent utslettelse av arter – og et permanent tap av kjente økosystemer.

Moderne forestillinger

Mens rasjonalitet og myte, historisk har levd side om side – ikke minst i kartografier og beskrivelser av fjerne land og farvann – er forestillingen om guddommelig mystikk nå borte.

Derimot er det i vår satellittalder skapt moderne forestillinger om jordbunden rikdom gjemt i fjellet, i jorda, i havet og i havbunnen – fremkalt gjennom storstilte undersøkelser og prospektering, og drevet frem av store multinasjonale økonomiske interesser.

Arktis er ikke bare mulighetenes territorium skapt av historiske forventninger og fortellinger, men omtales i dag av moderne gruveselskaper som: «One of the world’s last natural resource frontiers» – åpent for utnyttelse, i en positivistisk ånd som har preget troen på vitenskap og fremskritt siden opplysningstiden.

Globalt ikon

«What must be recovered is the mythological life of the deserted island (?) The deserted island is not the origin, but a second origin. From it everything begins anew». (Gilles Deleuze)

I dette endeløse landskapet finnes den største og den mest «deserted island» av alle, Grønland. Grønland er et av verdens siste tilnærmet genuine naturlandskaper – uten store tekniske inngrep. Dette er en tilstand som burde ha gitt Grønlands natur en status på linje med Amazonas regnskoger, som en global nasjonalpark med oppmerksomhet og betydning for hele verden.

Med det stadig økende fokus som nå er på globale klimaforandringer og global oppvarming, har innlandsisen og Grønland i tillegg, langt på vei, blitt et globalt ikon for klimaendringer. Selv om eksempelet er Grønland, skjer de samme prosesser i alle de nordlige landskaper: i Sibir, nord i Skandinavia og i Canada og Alaska – med den fellesnevner at disse territoriene også er bebodd av urbefolkningsgrupper.

Store utfordringer

Grønlands begrensede befolkning på ca. 68.000 mennesker er spredt utover et isfritt landområde på størrelse med Sverige, men med bare 1/150 av tettheten.

Det faktum at alle bosettinger og byer er adskilt, uten veiforbindelse (eller som sosialantropolog og grønlender, Sara Olsvig beskriver: et fravær av demokratisk infrastruktur), gir åpenbart samfunnsøkonomiske og sosiale utfordringer. Øyas historiske relasjon til Danmark – som en koloni under den danske krone, og de prosesser for selvstendighet som nå finner sted, inngår i en ideologisk dragkamp om hvilken økonomi landet skal bygge sin selvstendighet og nye identitet på.

Det finnes store, kjente, men uutnyttede naturressurser i Grønland, og det beskrives uante muligheter for industrialisering, gruvedrift, olje- og gassutvinning. Åpnes denne prosessen vil det være et paradigmeskifte for de grønlandske landskaper – en overgang fra naturlandskap til industrilandskap – en forandringen som er absolutt og irreversibel.

Grønland har et relativt lavt utdanningsnivå, og få sterke kulturelle og politiske institusjoner som kan markere en motmakt til multinasjonale selskaper og global kapital. Like fullt vil de beslutninger som nå tas i Grønland, for alltid forandre befolkningens mulighet til å drive tradisjonelt naturhushold og fangst – noe som fremdeles er en svært viktig kulturbærer i Grønland.

Tilbake til myten

Rasjonaliteten dreper myten, og vi har passert det punktet der rasjonaliteten har tatt over definisjonen av virkeligheten i et begjær etter politisk hegemoni og økonomisk profitt. Kolonialiseringen av Arktis korresponderer med mytenes fall, og en forvitring av forestillingen om naturen som hellig.

Som Odyssevs bandt sin kropp til masten og blokkerte for virkningen av Sirenenes forlokkende sang, har vi utestengt oss fra å bli påvirket av sanger som kan bryte ned vår rasjonalitet og vår moderne oppfatning av virkelighet.

Uten myten blir alt trivielt, og uten respekten og oppmerksomheten forsvinner undringen over det som ikke umiddelbart kan omsettes i tall og penger. Åpner vi opp for kunsten, litteraturen og poesien vil det kunne skapes fortellinger om virkeligheten som er helt annerledes en de saklig rasjonelle vi i dag kjenner så godt.

Det må være et mål å skape arenaer der radikale tanker kan formes – arenaer der det rasjonelle og det mytiske igjen kan møtes og blandes til oppmerksomhet, respekt og en til nå ukjent fortelling – et «tipping point» for en ny måte å verdisette og betrakte landet nordenfor.

Artikkeltags