Et nytt skriftspråk blir til

Av

Kvensk – ikke et skriftspråk for spesielt interesserte, men et nyttig verktøy, ikke minst for de kommende generasjonene.

DEL

Supertilbud: 5 kr for alt innhold på nett i 5 uker

Norge har ratifisert Europarådets charter om regionale eller minoritetsspråk, som beskytter minoritetsspråk med lang historie i et land, man snakker om minst 100 år. I 2000 informerte Kulturdepartementet at samisk, romani, romanes og kvensk/finsk hadde beskyttelse etter charteret.

Europarådet ba Norge om å definere dobbeltbetegnelsen kvensk/finsk, fordi det ikke var lett å se om Norge hadde oppfylt sine forpliktelser i forhold til dette språket.

Regjeringen bestilte ei utredning om spørsmålet om kvensk/finsk skulle betraktes som et språk eller en dialekt. Rapporten Kvensk – språk eller dialekt? (2003), skrevet av professor Kenneth Hyltenstam, Stockholms universitet, konkluderte med at det var mulig å betrakte kvensk som et eget språk, separat fra finsk.

Seinere høringsuttalelser til rapporten viste at det var ulike, til dels polariserte, syn på kvensk som eget språk. Det var for eksempel finsklærere som ikke ga sin tilslutning til konklusjonen. Disse begrunna synet sitt med at finskfaget i skolen hadde en utsatt stilling, og at innføring av kvensk ville komme til å svekke faget ytterligere. Lærere som bifalt konklusjonen i rapporten, var blant andre språkbrukere sjøl som så det som svært viktig å formidle kvensk kultur i skolen gjennom eget språk.

Randdialekter

Innen finsk språkforskning har kvenske dialekter og dialekter av meänkieli vært ansett som randdialekter i det finske dialektområdet, og det er det også gode grunner; det finnes nemlig mange felles dialekttrekk i nordfinske dialekter, meänkieli og kvensk. Dette er helt forståelig, ettersom kvenene hovedsakelig har sine røtter i dagens Nord-Sverige og Nord-Finland.

I 2005 fikk kvensk status som et eget minoritetsspråk, og i 2006 ble det gitt midler over statsbudsjettet til å opprette ei språknemnd for kvensk. I april 2007 ble Kvensk språkråd konstituert.

Styret i Kvensk institutt valgte medlemmer til Kvensk språkråd etter kriterier som formell kompetanse i de kvenske dialektenes struktur og ordforråd og førstespråkkompetanse i kvensk. Varamedlemmene er valgt ut fra sin tilhørighet til læreryrket, forlagsarbeid og kvenske miljø.

Danning av Kvensk språkråd, som er et rådgivende organ, er første trinn i arbeidet med å lage et kvensk skriftspråk. Det skal i tillegg dannes et språkting med språkbrukere fra ulike miljø. Kvensk instituttskal ha sekretariatsfunksjon. Språktinget skal gjøre vedtak i prinsipielle spørsmål etter råd og forslag fra Kvensk språkråd.

Prinsipielt spørsmål

Et svært viktig prinsipielt spørsmål er hvilket grunnlag skriftspråket skal bygge på. Med dette menes blant annet om et kvensk skriftspråk skal ta utgangspunkt i én dialekt, eller ha flere dialekter som grunnlag, slik for eksempel finsk og nynorsk har. Språktinget skal også ta stilling til den kvenske betegnelsen på språket osv.

Det er utarbeidet egne tekster, ordliste og forslag til en grammatikk på et nytt samlingsbasert studium i kvensk språk og kultur på Universitetet i Tromsø.

Dette materialet, sammen med blant annet lydopptak av språkbrukere av kvenske dialekter fra Lyngen til Pasvik, utgjør en viktig base for språkarbeidet.

Folk som skriver på sine kvenske dialekter, bruker en rettskriving (ortografi) som er felles for finsk, meänkieli og kvensk. Vi er altså i den heldige situasjonen, i motsetning til minoriteter som kanskje må lage et eget alfabet, at vi i hovedsak allerede har en meget moderne og logisk rettskriving på plass.

Kvensk språkråd hadde sitt første arbeidsmøte i Tromsø den 24. mai. På møtet ble arbeidsoppgaver og forslag til organisering diskutert, og dette skal så behandles av styret i Kvensk institutt, før det settes i verk.

«Interfinsk» forståelse

Det er på sin plass å minne om det som sto helt til slutt i rapporten Kvensk – språk eller dialekt?, nemlig at det er viktig å bevare en «interfinsk» forståelse. I dette ligger det en tydelig hentydning om at utvikling av kvensk til skriftspråk også bør skje i samråd med nabospråk som meänkieli og finsk.

Samtidig må det nye skriftspråket også ivareta sentrale og identitetsskapende trekk i kvensk ordforråd og i grammatiske former. Det er også viktig å skyte inn her at arbeidet med kvensk skriftspråk ikke har noe med det muntlige språket å gjøre; det muntlige språket skal ikke normeres.

Det finnes flere utfordringer i arbeidet med et kvensk skriftspråk. Det er for eksempel en viss knapphet både på menneskelige og økonomiske ressurser; å lage et skriftspråk er ikke gjort over natta.

Underveis er det også veldig viktig å spre informasjon om prosessen. Fordi kvensk lenge har vært et språk som mange ikke så verdien i, et språk som man mente var et unyttig «blandingsspråk» osv., så består jobben også i å endre negative holdninger til positive, i å skape interesse, ja, rent ut sagt entusiasme for prosjektet. Det skal ikke lages et skriftspråk for spesielt interesserte, men et skriftspråk som blir et nyttig verktøy, ikke minst for de kommende generasjonene.

Artikkeltags