Et litteraturfiendtlig UiT?

STUDIER: I stedet for å legge ned mastergradsprogrammet i allmenn litteraturvitenskap bør faget heller bevares og styrkes i framtida, mener de to kronikkforfatterne. Illustrasjonsfoto: ANB

STUDIER: I stedet for å legge ned mastergradsprogrammet i allmenn litteraturvitenskap bør faget heller bevares og styrkes i framtida, mener de to kronikkforfatterne. Illustrasjonsfoto: ANB

Av
Artikkelen er over 9 år gammel

FORESLÅS NEDLAGT: Hvorfor er det så viktig å beholde allmenn litteraturvitenskap på studieprogrammet til Universitetet i Tromsø?

DEL

Ved Universitetet i Tromsø (UiT) er flere studieprogrammer foreslått nedlagt, deriblant mastergradsprogrammet i allmenn litteraturvitenskap. Dette framstår etter vår mening som et lite gjennomtenkt forslag.

På den annen side: Hvorfor er det så viktig å beholde litteraturvitenskap?

I disse tider med Jo Nesbø, Stieg Larsson og Harry Potter skulle det knapt være nødvendig å påpeke skjønnlitteraturens samfunnsmessige betydning. Skjønnlitteratur er av levende interesse for svært store befolkningsgrupper og utgjør dessuten en økonomisk verdi i form av inntekter og arbeidsplasser.

Har mange funksjoner

Skjønnlitteratur har for øvrig mange forskjellige funksjoner. Litteraturen kan underholde, litteraturen kan skape et alternativt opplevelsesrom for leserne, litteraturen kan bidra med nye samfunnsvisjoner, litteraturen kan gi stemme til marginaliserte grupper, og ikke minst: litteraturen kan være et vindu inn til tider og kulturer som vi ellers vanskelig har tilgang til.

I eldre tider var litteraturen kanskje særlig koblet til nasjonal oppbygning; i dag synes det som om skjønnlitteratur har en viktigere rolle å spille på tvers av kulturene: Litteraturen kan hjelpe oss å forstå hverandre, vår fortid, vår samtid og våre egne blindpunkter, kort sagt: vår unike status som menneske i verden.

I utvidet forstand er skjønnlitteratur også et viktig redskap til å skjønne hvordan andre uttrykksformer fungerer: Tegneserieforfattere, biografer, journalister, lokalhistorikere politikere, markedsførere, filmskapere - enten de bor i Hollywood eller Honningsvåg - bruker fortellinger og poetiske bilder for å skape verdener som taler til oss.

Og vi, leserne, benytter selv fortellinger og litterære bilder når vi skal forstå våre egne liv og handlinger. På mange måter er skjønnlitteraturen et slags globalt laboratorium der forskjellige nye teknikker og virkemidler prøves ut og brytes mot hverandre.

Hva er litteraturvitenskap?

Hva er så litteraturvitenskap? Jo, litteraturvitenskap er studiet av skjønnlitteraturen, både av litteraturens virkemidler og litteraturens funksjon i samfunnet.

Mange litteraturvitere har gått videre og anvendt sine analysemåter og innsikter på andre kulturelle uttrykksformer. Som i språkvitenskapen finnes det litteraturvitere innenfor mange fag, på nasjonalfagene som engelsk, tysk, russisk, samisk og fransk. Men akkurat som det finnes allmenne lingvister, finnes det også allmenne litteraturvitere, som forsøker å se koblingene, fellestrekkene, kjernen og mangfoldet i litteraturen på tvers av kulturene.

Uten faget allmenn litteraturvitenskap, står man atskillig svakere rustet til å se hva som knytter sammen for eksempel Hamsun og Kafka, Virginia Woolf og Cora Sandel, Snorre og Tolkien, Frøken Smilla og Avatar, Joseph Conrad og de alliertes krigføring i Afghanistan.

Har spilt en viktig rolle

Allmenn litteraturvitenskap har helt siden 1960-tallet hatt en viktig stilling på de norske universitetene, ikke minst som et dannelsesfag.

Faget allmenn litteraturvitenskap har utvilsomt gitt vektige bidrag til så vel litteraturhistoriske som litteraturteoretiske innsikter, innsikter som de andre litteraturfagene har kunnet dra nytte av.

Faget allmenn litteraturvitenskap har således komplettert nasjonalfagene i deres søken over de snevre nasjonale barrierer. Faget allmenn litteraturvitenskap har dessuten bidratt med innsikter om tekster, symboler og fortellinger som samfunnsvitenskapene har kunnet dra konkrete veksler på.

Faget allmenn litteraturvitenskap har også utdannet mange redaktører og kulturarbeidere, og faget har i tillegg vært en viktig bestanddel i utdannelsen til mange unge norske forfattere, teoretisk skolerte forfattere som har kunnet utfordre, fornye og utvikle den norske litteraturen med kunnskaper de har hentet fra nettopp dette faget.

I Tromsø har faget for øvrig bidratt sterkt til å hente inn eksterne midler og utvikle forskningsprosjekter innenfor blant annet moderne tekstanalyse, Hamsun-studier, arktisk litteratur og også såkalt grenselitteratur.

Bør bevares og styrkes

I de seneste år har allmenn litteraturvitenskap ved UiT, beklageligvis, blitt gradvis nedbygget. Antallet fast ansatte som deltar i undervisningen har blitt halvert, og kurstilbudet på masternivå likeså. Studenttallet på grunnivå har likevel holdt seg stabilt, men på høyere nivåer har antallet studenter sunket. Dette skyldes for stor del nedbyggingen av undervisningstilbudet.

Nå foreslås altså nedleggelse av masterprogrammet i allmenn litteraturvitenskap, der argumentasjonen er at dette studieprogrammet har få studenter. Vi vil på det sterkeste oppfordre til det motsatte; å bevare og styrke mastergradsprogrammet i litteraturvitenskap, da dette utvilsomt vil rekruttere flere studenter til faget.

Også for nordområdesatsingen vil det være meget ustrategisk å gjennomføre en prosess som unektelig vil resultere i at man i Tromsø får en smal, overspesialisert universitetsorganisasjonen, i stedet for det breddeuniversitetet som Nord-Norge fortjener.

Mister vi i nord vår eneste fagutdanning i allmenn litteraturvitenskap, mister vi samtidig en viktig kobling til verden og til vår kulturarv.

Artikkeltags