En tragedie – og en mulighet

MUSKETERENE: Prosjektet i Tromsø som går under navnet Musketerene gjør en viktig miljøjobb. De henter matvarer med kort holdbarhet som etterpå deles ut til de som trenger det. Foto: Vidar Dons Lindrupsen

MUSKETERENE: Prosjektet i Tromsø som går under navnet Musketerene gjør en viktig miljøjobb. De henter matvarer med kort holdbarhet som etterpå deles ut til de som trenger det. Foto: Vidar Dons Lindrupsen

Av
Artikkelen er over 6 år gammel

MAT OG VERDI: Hvor mye er en matvare verdt? Når vi tenker på verdi, tenker vi ofte på prislappen. Men fins det flere verdier bak?

DEL

Lokale nyheter – 499 kr for 6 måneder

Rike land kaster mellom en tredel og halvparten av den spisbare maten sin. Kun en tredel av denne maten kunne mettet de menneskene som sulter i andre deler av verden.

- Kasting av mat er en tragedie i vår moderne verden. Det bidrar bl.a. til jorderosjon, avskoging og forbruk av vann og fossilt brensel, forteller Tristram Stuart, en britisk forfatter og aktivist og årets vinner av Sofieprisen, en pris som skal gi inspirasjon til å jobbe for et mer bærekraftig samfunn.

Men løsningen på problemet er forholdsvis enkel, mener han.

- Vi kan minske presset på miljøet og øke tilgangen på mat i verden slik at en milliard mennesker kan slippe å sulte ved noe så enkelt som å spise maten i stedet for å kaste den!

Stuart har fått stor oppmerksomhet etter at han serverte 5000 mennesker lunsj på Trafalgar Square, av helt frisk mat som vanligvis ville ha blitt kastet.

Hvor mye kastes?

I Norge kastes det i dag anslagsvis mer enn 300.000 tonn spiselig mat hvert år. Dette er betydelig mer enn for noen tiår siden. Hver nordmann kaster nå mer enn 50 kg spiselig mat i året. Unge og mennesker med høy inntekt og utdanning kaster mest. Det at maten er gått ut eller er i ferd med å gå ut på dato oppgis som hovedårsak til at den kastes. Vi kjøper rett og slett mye mer enn vi klarer å spise.

Noen mener vi har for høye matpriser, men samtidig har nordmenn aldri brukt en mindre prosentdel av inntekten på mat enn nå. I 1948 brukte man 40 prosent av inntekten på mat, i dag bruker man 11 prosent.

Men det er ikke kun privatpersoner som står bak matkastinga. Per i dag er det ikke lett å få oversikt over hvor mye matavfall som stammer fra andre enn privathushold, men spiselig matavfall fra næringsmiddelprodusenter, grossister og dagligvarehandel utgjør også enorme volumer og verdier.

Hva kan gjøres?

Det fins mange mulige praktiske løsninger på problemet, bare man vil ta tak i det, forteller Stuart.

Men han mener det første skrittet vi må gjøre, å innse at mat ikke bare er verd det som står på prislappen. Det ligger så mye mer bak hver vare: knappe ressurser som land, vann, fossile brensler og menneskers arbeid.

Selv om vi har råd til det økonomisk bør vi ikke kaste det. Det er ikke snakk om hva vi, men hva jorda har råd til å bruke, sier Stuart.

Vil du gjøre noe selv?

Her følger noen enkle tips: Det hersker en del forvirring i forhold til hva datomerkingen betyr. Varer med lang holdbarhet, merkes med «Best før» eller «Best innen utgangen av». Er matvarene oppbevart uåpnet og ser normale ut, kan de spises lenge etter datoen som står på. Sansene våre - se, lukte, smake - er faktisk alt du trenger for å skille godt fra dårlig!

Lett bedervelige matvarer som fersk fisk og kylling, kjøttfarse og rå pølse, som er merket med «Siste forbruksdag» bør man imidlertid respektere datoen på, fordi maten kan bli helsefarlig etter siste forbruksdag.

Ellers er det smart å kikke i kjøleskapet før man planlegger innkjøpene! Og det som blir igjen av måltidene er en god råvare til noe nytt; pasta kan bli lunsjsalat, tørt brød kan bli deilige bruschetta og rester av en gryte kan gratineres med pannekaker!

Det er interessant at i takt med vår økende rikdom er denne kunnskapen i ferd med å forsvinne. Spør bestemor! Her er det mye penger å spare. Riktig oppbevaring er også viktig, samt å øve seg på å beregne passelige porsjoner når man lager mat.

Ekte hverdagshelter

Noe kan man altså gjøre selv, men når det gjelder næringsmiddelbransjen som kaster tonnevis av frisk mat, er det lett å føle seg maktesløs. Det hadde vært ønskelig at de gikk foran med et godt eksempel. Da er det inspirerende når noen faktisk gjør noe med problemet!

Aktiv Rehabilitering har som målsetting å gi personer med psykiske lidelser og rusproblemer et tilbud om rusfrie aktiviteter i nærmiljøet. Det er startet opp et spennende prosjekt i Tromsø som går under navnet Musketerene.

En av jobbene som Musketerene gjør er å hente matvarer med kort holdbarhet hos flere grossister. Disse matvarene deles ut til byens utsatte grupper via organisasjoner som jobber med disse: Frelsesarmeen, Kirkens Bymisjon, m.fl. Noe av maten gis til bønder som dyrefôr. Den maten som ikke spises, blir kompostert og kommer til nytte i matproduksjon.

Dette er noe så sjeldent som en vinn-vinn-vinn-situasjon! Noen får et meningsfylt arbeid, mennesker som trenger det får mat, butikkene sparer utgifter for avfall og miljøet tjener på at man får nyttegjort maten som har brukt store ressurser på å bli produsert og transportert til butikken.

Snu til noe positivt

Musketerene gjør et fantastisk arbeid og vi syns de og grossistene de samarbeider med fortjener ros for å ta tak i et stort problem og snu det til noe så positivt. Vi oppfordrer de andre i matbransjen til å følge etter og myndighetene til å følge opp at flere gjør det.

Flere og flere stiller nå spørsmål ved at samfunnet vårt tillater at enorme mengder spiselig mat kastes hver dag samtidig som en milliard mennesker går sultne.

Vil vi fortsette å leve med det? Eller skal vi tenke som Tristram Stuart, at dette er en stor mulighet fordi det er mulig å løse bare vi tar det på alvor.

Alle har noe å vinne på at mat blir tatt vare på, både matbransjen, forbrukerne og miljøet - og, ikke minst, de i verden som virkelig trenger ekstra mat.

Kilder: T. Stuart: Waste - Uncovering the global food scandal (Penguin 2009) (www.nhomatog drikke.no/format)

Artikkeltags