En slagmark for usynlige krefter

LANDEMERKE: Hamsunsenteret er blitt et landemerke på Presteid. Bygget tiltrekker seg stadig mer nasjonal og internasjonal oppmerksomhet, nå sist som vinner av Statens Byggeskikkpris for 2011.

LANDEMERKE: Hamsunsenteret er blitt et landemerke på Presteid. Bygget tiltrekker seg stadig mer nasjonal og internasjonal oppmerksomhet, nå sist som vinner av Statens Byggeskikkpris for 2011.

Av
Artikkelen er over 9 år gammel

PRISVINNER:Hamsunsenterets arkitektur begeistrer og provoserer. Stadig mer jubel er det blitt gjennom lokale, nasjonale og internasjonale utmerkelser.

DEL

Hamsunsenteret på Hamarøy engasjerer; begeistrer og provoserer - ved åpningen mente fremdeles en av byggets argeste kritikere; «Hamsunmaleren» Karl Erik Harr, at det var en skamplett (Söderström, Dagbladet 2009/08/07).

Men prosjektet mottar stadig mer jubel både lokalt og internasjonalt, og har allerede mottatt en rekke priser. Mellom flere prestisjefulle internasjonale utmerkelser, finner vi også Nord-Norges arkitekturpris (2010), og nå senest den 7. juni, Statens Byggeskikkpris - overrakt av kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete.

Allerede som skisseprosjekt vant Hamsunsenteret Progressive Architecture Award i USA og fikk da mer medieoppmerksomhet enn noe annet bygg i Norge. Det var på et tidspunkt så mye omtalt at en japansk student dro til Presteid på studietur i den tro at bygget allerede var der.

Utfordrende valg

Det tok 15 turbulente år fra fylkeskultursjef i Nordland Aslaug Vaa i 1994 engasjerte den verdensberømte, og høyt anerkjente amerikanske arkitekten Steven Holl i prosjektet, til åpningen kunne finne sted.

Steven Holl var åpenbart et svært interessant og utfordrende arkitektvalg - for et prosjekt som fra starten har levd med konflikter på alle nivå; fra striden om Hamsuns verdighet et senter og et monument av denne typen, til den obligatoriske striden om lokalisering, og selvsagt en opphetet debatt om arkitekturen.

Underlig og markant

Meget treffende har Steven Holl selv beskrevet bygget som en kropp - som en arkitektonisk gestaltning av en Hamsunkarakter, slik hovedpersonen i Sult oppfatter seg selv; som en slagmark for usynlige krefter.

Nå står bygget der, underlig og markant i bjørkeskogen på Presteid. Tårnet har forhekset landskapet, skriver prosjektets norske samarbeidende arkitekt Erik Fenstad Langdalen.

Selv om Presteid ikke var det naturlige førstevalget for lokalisering, hadde stedet en betydning i Hamsuns liv, og Holl er overbevist om at den endelige tomten, som er så nær laksens vandringsvei, har den historiske dimensjonen av Hamsuns nærvær: Alt er vilt og vidunderlig, fjellene, lyset og solnedgangene. (Hamsun, Holl, Hamarøy, 2010).

En fortelling

Steven Holl har levd seg inn i Hamsuns litteratur, og kom til åpningen i gul dress - med en tom fiolinkasse, som en fremmed Nagel som går i land i en navnløs norsk kystby (Mysterier).

Holl lar bygningen bli en fortelling: som en arketypisk og intens konsentrasjon av ånd i rom og lys.

De usynlige kreftene virker innenfra og ut, og bygget «er gjennomhullet av skjulte impulser som trenger gjennom overflaten: en «tom fiolinkasse»-balkong har fenomenale akustiske egenskaper, mens en annen utsiktsbalkong er som «jenta med opprullede ermer som pusser gule vindusruter».

De motstridende, usynlige, og til dels mørke krefter som virket i store deler av Hamsuns liv og forfatterskap - og i høyeste grad etter hans død, er assosiativt til stede i byggets symbolbruk og analogier, og for igjen å bruke Steven Holls ord; så blir disse motstridende oppfatningene og spenningene rundt Hamsun brakt sammen i en jordnær, rotfestet form - konstruert på en slik måte at vi må forsone oss med denne historien.

Naturen og lyset

Bygningen er en homage til Hamsuns komplekse natur, hans litterære karakterer og ikke minst til den nordnorske naturen, lyset og historien.

Byggets sortbeisede trefasade henter inspirasjon fra stavkirkenes mørke kledning, det lange «gresset» (bambus) på taket er en variant av det tradisjonelle norske torvtaket, og de hvitmalte betonginteriørene karakteriseres av diagonale lysstråler som farer gjennom snittet på visse dager i året.

Peter MacKeith (Arkitektur N - 02/2010), har intervjuet Steven Holl som sier: Jeg liker den horisontale solen (...) arkitekturen ser best ut i et horisontalt lys, når teksturen fremtrer i relieff (...) dens karakter løfter seg.

Lys, rom og litteratur

I Hamsuns skuespill Livets Spil fra 1896 er hovedpersonen filosofen Ivar Kareno som vil bygge seg et tårn for sine studier. Hr. Oterman spør: det er et slags tårn De vil bygge? Hvorpå Kareno svarer: Ja. En rund stue. Jeg vil sitte her og arbeide (...) Jeg vil prøve å få lys ind fra alle kanter. Kuppelen skal være av glas (...) om vinteren vil jeg ha en svær reflektor hængende i kuppelen. Jeg liker meget lys.

Hamsunsenteret er lys og rom, og det er en gestaltning av litteratur og kulturelle referanser i det nordnorske landskapet som gjør likegyldighet umulig.

Et viktig bygg

Hamsunsenteret er et viktig bygg fordi det bringer modernitet - det er poesi, men samtidig er det løst med en nesten naiv pragmatisme der Hamsuns litteratur og mystikk er programmet.

Nord-Norge er beriket med et byggverk som får stor anerkjennelse og oppmerksomhet fra hele verden, men kanskje vel så viktig er at det har skapt en debatt som viser at det er mulig å utfordre de trivielle begrensninger som ofte preger vår arkitekturoppfatning.

Steven Holl ønsker at bygget skal kaste nytt lys (bokstavelig talt) over Hamsuns liv og litteratur - det er kanskje mulig her på Presteid, når messingboksen på taket gløder i midnattssola.

Artikkeltags