Dette er ikke en pipe, er det et naust?

pipe?: René Magritte (bildet til venstre) gjorde oss pinlig oppmerksomme på vår forutinntatthet, og ofte letthet i møtet med gjenstanden og dens meningsinnhold, skriver Gisle Løkken. René Magritte: Ceci n?est pas une pipe © René Magritte/BONO 2011

pipe?: René Magritte (bildet til venstre) gjorde oss pinlig oppmerksomme på vår forutinntatthet, og ofte letthet i møtet med gjenstanden og dens meningsinnhold, skriver Gisle Løkken. René Magritte: Ceci n?est pas une pipe © René Magritte/BONO 2011

Av
Artikkelen er over 7 år gammel

FORANDERLIGE: Kulturer og uttrykk er foranderlige, og forståelse av symboler, koder og ikoner følger uvegerlig denne dynamikken.

DEL

Den belgiske surrealist og maler René Magritte utfordret oppfatningen om kunst, tegn og representasjon da han tegnet sitt berømte bilde av en pipe, og skrev under på fransk; Ceci n’est pas une pipe (Dette er ikke en pipe).

Spissfindig vil noen kanskje si, men det er jo faktisk slik, det er ikke en pipe, men en avbildning av en pipe. Forklart av Magritte selv med: «Bare prøv å stappe pipen med tobakk! Hvis jeg skulle skrevet ‘Dette er en pipe’ på bildet ville jeg ha løyet.»

Meninger om et naust

Jeg ble påminnet Magrittes provokasjon da jeg nylig hadde en meningsutveksling med kulturvernmyndighetene i Nordland om et naust som er planlagt på en sjøtomt nord for Sortland.

Området inneholder en del skjulte kulturminner – og i «respekt» for disse er eier pålagt å gi det nye naustet saltak, i motsetning til det som er planlagt, integrert i landskapet, med lave steinmurer og et diskré, flatt tak.

Et kodet system

Selv om vi ikke reflekterer over det i dagliglivet, er alt vi kommuniserer og likeledes det vi oppfatter av våre omgivelser en del av et kodet system av tegn, signaler, symboler osv. – det som i vitenskapen kalles for semiotikk, eller studiet av tegnenes liv i samfunnet.

I arkitekturens verden – som det også er tilfelle i f.eks. arkeologien (eller i dette tilfellet kulturminnevernet), er det naturlig nok svært ulike oppfatninger om tegnenes betydning, om meningsinnhold og om sammenheng mellom uttrykk, form og idé. I arkitekturen f.eks. vil mange huske postmodernismen på 1980-tallet med en ofte fri bruk av antikke former og symboler som en total fristilling mellom form og eventuelt betydningsinnhold.

Saussure og semiotikken

En av den moderne semiotikkens grunnleggere, den sveitsiske lingvisten Ferdinand de Saussure beskriver et tegn som sammensatt av to sider kalt signifikat, som er det fysiske vi opplever (f.eks. et tre), og signifikant som er ideen om hva dette er, eller selve koden i språket (f.eks. ordet eller lyden tre).

Saussure legger vekt på at sammenhengen mellom disse to sidene er helt tilfeldig, og at det ikke finnes noen form for naturgitt meningsinnhold i et tegn i seg selv, men at tegn får mening gjennom å kontrastere andre tegn.

Ikon og symbol

Den amerikanske filosofen Charles Sanders Peirce utviklet en annen modell for semiotisk analyse som er mer anvendelig for visuelle fenomener.

Hans modell skiller mellom ikon – som er mening basert p visuell likhet, indeks – som er mening basert på kausale relasjoner (årsak og virkning), og symbol – som er mening basert på konvensjoner (det som er en vanlig oppfatning innenfor en kultur).

Når kulturminnevernet pålegger at et nytt naust skal ha saltak forutsettes det at meningsinnholdet eller selve ideen om et naust, som i realiteten er et rom/sted for oppbevaring av båter, opprettholdes og bæres av et gitt symbol.

Ifølge Saussure er forholdet mellom tegnet i seg selv og det tegnet representerer vilkårlig, altså er det nærliggende å tenke at den eventuelle koblingen av mening knyttet til byggets form, skyldes kulturelle forhold og koding. Sannsynligvis er det riktig at et symbol av denne typen (bygg med saltak), beliggende i fjæra, i vår kultur fremdeles vil kunne forstås som et naust.

På den annen side blir det hele fort mer forvirrende dersom dette symbolet plasseres i en annen kontekst, f.eks. på et jorde, langt fra sjøen – kanskje det da snarere vil bli oppfattet som en garasje eller en låve. Er det da bygget som gjenkjennbar form som gir mening, eller er det forholdet mellom funksjon og beliggenhet som gir symbolet mening?

Knyttet til historiske forhold

Kunnskapen om en gjenstands meningsinnhold eller betydning er selvsagt til en hver tid knyttet til historisk spesifikke forhold, og er i kulturminnevernet ofte begrunnet i en materialistisk historieoppfatning (gjenstandenes form og relasjon konstituerer meningsinnholdet).

Den direkte forståelsen, denotasjonen, av begrepet naust, er i vår kultur et bygg for lagring av mindre båter og utstyr. Den følelsesmessige forståelsen, konnotasjonen, av naust kan derimot også innbefatte form og materialbruk. Dette er forhold som er i kontinuerlig forandring, og som til en hver tid, i en levende kultur må være gjenstand for diskusjon.

Analogien til Magritte er kanskje ikke åpenbar – mens hans provokasjon utløste en filosofisk diskusjon om hva som er virkelig, hva tingene er og hva de representerer, er mitt innledende spørsmål mer retorisk og politisk. Det vi har planlagt i fjæra i Vesterålen er ikke et naust – fordi det er politisk bestemt at et naust er representert av en gitt symbolsk form.

Det er selvsagt lov å hevde en slik mening, men det blir feil å begrunne den i en påstått historisk objektivitet. Mening i en slik sammenheng er makt, og kan bare eksistere innenfor en definert rasjonalitet. Mening og makt er ikke løsrevet fra tid og rom, og brukes i dette tilfellet som både argument og som instrument for å oppnå sosiale og politiske mål.

Foranderlige

Kulturer og uttrykk er foranderlige, og forståelse av symboler, koder og ikoner følger uvegerlig denne dynamikken.

Magritte gjorde oss pinlig oppmerksomme på vår forutinntatthet, og ofte letthet i møtet med gjenstanden og dens meningsinnhold – denne lettheten er her fremdeles, og jeg påkaller derfor en større presisjon, i alle fall fra offentlige myndigheter om å anerkjenner den historiske foranderligheten og innta en mer åpen og ydmyk holdning til kulturforståelse og forvaltning.

Artikkeltags