Det er forbudt å slå barn

OPPDRAGELSE: Foreldre som klarer å oppdra sine barn uten å ty til fysiske avstraffelser, vil oppleve at barn i større grad tar ansvar i situasjoner der de ellers er vanskelige å ha med å gjøre. Illustrasjonsfoto: ANB

OPPDRAGELSE: Foreldre som klarer å oppdra sine barn uten å ty til fysiske avstraffelser, vil oppleve at barn i større grad tar ansvar i situasjoner der de ellers er vanskelige å ha med å gjøre. Illustrasjonsfoto: ANB

Av
Artikkelen er over 7 år gammel

BARN: Det er forbudt med korporlig straff av barn i Norge. Likevel viser en undersøkelse at ca. 25% av norske foreldre bruker fysisk avstraffelse overfor sine barn.

DEL

I 1972 ble foreldres rett til å refse sine barn opphevet. Likevel var det uklart om all bruk av fysisk straff var forbudt. I 1987 ble det derfor tatt inn følgende formulering i barneloven: «Barnet må ikkje bli utsett for vald eller på anna vis bli handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa blir utsett for skade eller fare».

Norge er dermed et av 29 land som har lovforbud mot enhver bruk av fysisk avstraffelse av barn. Det kan se ut som om forbudet har effekt. Undersøkelser i USA viser at 94 % av foreldrene der benytter seg av fysisk straff i barneoppdragelsen.

Hvorfor ikke fysisk straff?

Alle foreldre vil det beste for barna sine, også de som benytter fysisk straff i barneoppdragelsen. Formålet er gjerne at barnet skal lære seg respekt. Det gjelder språkbruk og handlinger, og ikke minst, måten å opptre på i forhold til andre.

Barnet trenger korrigering av uønsket atferd. Barnet trenger å lære seg respekt for autoriteter. Ut fra et slikt formål virker fysisk straff nærmest som en nødvendighet.Men slik er det ikke. Fysisk straff virker nemlig ikke. Faktum er at det virker mot sin hensikt.

Hundrevis av barn er fulgt i studier over flere år, og resultatene er entydige: Barn tar skade av fysisk avstraffelse, og jo større omfanget av de fysiske avstraffelsene er, desto større blir skadene på barna.

Hvilke skader oppstår?

Barn som utsettes for fysiske avstraffelser risikerer følgende:

* Mer aggressiv og vanskelig atferd utenfor hjemmet, for eksempel på skolen.

* Større risiko for voldsproblemer og senere kriminell atferd.

* Større risiko for problematisk rusbruk og tidlig rusdebut.

* Dårligere skoleprestasjoner og lavere intelligens.

Det er ikke enkelt å forklare hvorfor det er slik, men noen sammenhenger kan antydes. En rimelig forklaring kan være at fysiske avstraffelser stresser barn slik at hjerneutvikling påvirkes negativt, spesielt når det gjelder konsentrasjon og hukommelse. At dette skjer i en periode av barnets liv der hjernen er i størst utvikling, medfører at skadevirkningene blir desto større.

Hva er alternativet?

Ofte blir alternativet til fysisk straff sett på som unnfallenhet. At man lar barnet vokse opp uten at det settes grenser i det hele tatt. At barnet skjemmes bort ved at mor og far umiddelbart tilfredsstiller de krav barnet har.

Slik skal det ikke være. Barn skal fra de er små inviteres til å ta medansvar. De aller fleste barn vil teste grensene, og har krav på å bli møtt på en fast og bestemt måte. Mor og far må være tydelige med sine ja og nei, og være i stand til å møte barnets frustrasjoner med ro og fasthet.

Noen barn kan være intense og utholdende når de uttrykker sine frustrasjoner. Det mest effektive for å skape ro, er at mor og/eller far selv beholder roen og venter til barnet er ferdig med sin frustrasjon. Det som da ofte skjer, er at barnet vil komme til mor eller far for trøst.

Dette er ikke enkelt!

Barnet kan ha et imponerende register å spille på for å uttrykke sine frustrasjoner. Barnet er ute etter å finne det virkemidlet som gir mest effekt for å oppnå det man ønsker der og da. Dette er den store foreldreprøven!

Den mor eller far som beholder roen gjennom barnets utprøving, har lagt et veldig godt grunnlag for videre samspill med barnet. Måten den aktuelle hendelsen håndteres på, legger grunnlag for hvordan neste episode vil utspille seg. Utbyttet av en god håndtering, vil være at barnet blir flinkere til å ta ansvar i samspill med andre.

Vanskelige situasjoner mellom barn og forelder følger gjerne et kjent mønster. Hvis en tenker seg om, er det visse typer situasjoner som er vanskelige. Disse gjentar seg med ujevne mellomrom. Det kan være i under påkledning, ved måltidet, eller ved godtedisken i butikken.

Det går an å forberede seg på disse situasjonene, slik at forelderen går inn i situasjonen med en plan, og ikke minst at en forbereder barnet på hva som skal skje og hva barnet vil få som utbytte av situasjonen.

Det er hjelp å få...

Fortvil ikke, det er hjelp å få! Det mest effektive er å komme med i gruppe på helsestasjonen der en møter andre foreldre i samme situasjon. Et eksempel på et slikt program er «De utrolige årene», som tilbys på noen av helsestasjonene. Snakk med din helsesøster om dette.

Kursboken til «De utrolige årene» er tilgjengelig i bokhandlene. Hvis det ikke er mulig for deg å være med i gruppe, så vil du ha utbytte av å arbeide med boken på egen hånd.

Det aller beste er at både mor og far er med, slik at man får et felles grunnlag for samarbeidet rundt barneoppdragelsen. Det finnes også andre program som tilbys av ulike hjelpeinstanser. Dette vil du kunne finne ut av ved å kontakte helsesøster eller familievernkontoret.

Artikkeltags