Den samiske nasjonalismen

Av
Artikkelen er over 12 år gammel

Det må jo være lov å ha mening om samisk politikk som avviker fra det samiske meningsmonopolet, uten å bli utsatt for forfølgelse.

DEL

Det pågår en debatt i pressen om samisk nasjonalisme. Denne fikk skikkelig fart da stortingsrepresentant Olav Gunnar Ballo sa i et radiointervju at Norske Samers Riksforbund har et nasjonalistisk program. Debatten har en del sider som jeg syns det er grunn til å reflektere over.

Det er nemlig ingen nyhet at den samiske politikken går i en nasjonalistisk retning. Mange har pekt på dette før. Det nye og interessante ligger i de reaksjonene man har fått fra samisk hold.

Det som nærmest er skremmende er at det virker som om noen mener at de meninger Olav Gunnar Ballo har om dette, ikke burde få komme til uttrykk i det hele tatt. Fra samisk hold har det nærmest reist seg et krav om den frittalende stortingsrepresentanten fra Alta må straffes! Det kreves at han skal ekskluderes fra partiet sitt, han skal nektes ny nominasjon til Stortinget, han skal fratas all respekt og er nærmest utpekt til fritt vilt for sjikane og usakligheter.

Men har vi ikke trykke- og talefrihet i Norge? Det må jo være lov å ha mening om samisk politikk som avviker fra det samiske meningsmonopolet, uten å bli utsatt for forfølgelse. Det at man ønsker å forfølge og straffe dem som har andre meninger enn lederne, er jo ellers et fenomen mest forekommer i stater og styringsformer vi ikke liker å bli sammenlignet med.

Diskriminering

Da jeg ble aktiv i kvensk kulturarbeid for rundt 30 år siden, oppdaget jeg fort at kvensk kulturarbeid møtte motstand fra ulike samiske miljøer.

På den tid bevilget Stortinget en felles pott til skoletiltak i samiske og kvenske miljøer og disse midlene ble ganske jamt fordelt mellom de to gruppene. Men etter hvert vokste det fram et samisk krav om at samene burde ha en større del av midlene enn kvenene. I begynnelsen var det snakk om små forskjeller, men disse hadde en tendens til å øke.

Etter at samene fikk egne kontorer, institusjoner og statssekretærer fra rundt 1990 økte denne forskjellen drastisk, og har fortsatt å øke slik at vi i statsbudsjettet for 2008 har en forskjell på 98 prosent til samiske formål og to prosent til kvenske formål (710 mill til samisk mot 15 mill til kvensk).

Fra kvensk side har vi, ut fra tanken om likeverd, like muligheter og lik rett for alle, hele tiden protestert mot denne forskjellsbehandlinga. Vi har reist spørsmål om ikke dette er nasjonalisme, og vi har spurt om ikke dette er etnisk diskriminering, men til ingen nytte. Alle de norske regjeringer etter 1990 har valgt å styrke det samiske herredømmet og konsekvensen ble at det kvenske kulturarbeidet ble kvalt i sin fødsel og stagnerte på det nivå vi ser det i dag.

På de 30 årene som er gått med diskriminering og skjev fordeling er resultatet egen samisk lærerutdanning og flere titalls samiske lærebøker, mens den første kvenske læreboka ennå ikke er laget og spørsmålet om kvensk lærerutdanning er helt i det blå.

Kvenene ble således den folkegruppen som først fikk oppleve de negative konsekvensene av den samiske nasjonalismen.

Samiske formyndere

Den norske regjering har gitt samene en posisjon hvor de rår over situasjonen til kvenene også. Skal man gi ut en kvensk bok, en kvensk avis eller ha støtte til en kvensk organisasjon, må man søke samisk statssekretær. Fra kvensk ståsted blir således samene et folk som er formyndere – et herrefolk. Og kvenene blir diskriminert når det gjelder tildeling av tilskudd til kultur-, skole- og administrative tiltak.

Diskrimineringen blir begrunnet med at samene er urfolk og det er liksom ikke kvenene. Samtidig fortier man at det er samene selv som har funnet på at de er urfolk og så har man fått et vedtak i Stortinget til støtte for det. Kvener har like god grunn til å kalle seg urfolk som samene har.

Det er derfor ikke urfolksstatusen jeg vil kritisere, men diskrimineringen. For diskriminering er i seg selv en samfunnsnedbrytende virksomhet, uavhengig av om det er samer eller nordmenn som står bak diskrimineringen.

Er det egentlig noen prinsipiell forskjell om man påberoper seg rett til å diskriminere andre fordi man påstår man er urfolk, eller om man påberoper seg rett å diskriminere andre fordi man er norsk, eller arier for den saks skyld?

Åpen og saklig debatt

Det er et kjent historisk fenomen at nasjonalisme ofte har ført til diskriminering, sensur og ensretting. I så måte kan kravet om avstraffelse av Ballo stå som et eksempel på samisk nasjonalisme.

I et demokratisk system ser man til vanlig på avvikende meninger og kritikk som en mulighet til debatt og til å vinne ny kunnskap.

Derfor bør samiske politikere gripe denne sjansen til debatt. Det holder ikke å krype ned i skyttergravene og hevde at Ballo og de mange som ser saka slik som han, driver samehets, for en slik framstilling av saka samsvarer ikke med virkeligheten.

Artikkeltags