Da strømmen gikk i fryseboksen

SMELTER: Endringer i isforhold, med mer åpent vann, spiller en stor rolle for temperaturen på jorda og klima. Dette får også konsekvenser for været der du bor.

SMELTER: Endringer i isforhold, med mer åpent vann, spiller en stor rolle for temperaturen på jorda og klima. Dette får også konsekvenser for været der du bor.

Av
Artikkelen er over 6 år gammel

Sikringen har gått til den arktiske fryseboksen, og innholdet er i ferd med å gå i oppløsning. Dette får konsekvenser for dyrene som benytter isen, og for klimaet, ikke bare i Arktis.

DEL

Situasjonen for havisen er dramatisk med stadig nye rekorder for minste isutbredelse og et mulig isfritt Polhav innen 20-30 år. I 2012 viste satellittmålingene den minste isutbredelsen på 33 år, og i denne perioden har 50 prosent av isvolumet forsvunnet (National Snow & Ice Data Center, Colorado).

Havisen har størst utbredelse i mars og smelter over sommeren til et minimum i september. Da har 70 prosent av arealet smeltet, og det som er igjen er en blanding av ettårsis, som er tynnere enn to meter, og is som er eldre og tykkere. Det blir stadig mindre flerårsis, og hvis det blir en veldig varmt om sommeren kan det meste av isen smelte i løpet av en sesong. Endringer i isforhold, med mer åpent vann, spiller en stor rolle for temperaturen på jorda og klima. Dette får også konsekvenser for været der du bor.

Så Nansen det samme?

Havis er i stadig bevegelse, med flak av ulik størrelse som transporteres rundt i Polhavet av havstrømmer og vind. Flak som kolliderer under press stables opp i skrugarder. Disse kan bli mer enn 20 meter tykke. Den transpolare isdriften går på tvers av Polhavet og ut i Framstredet, og det var den som førte Fridtjof Nansen og hans følge over Polhavet med Fram-ekspedisjonen fra 1893 til 1896. På den tiden var isen betydelig tykkere enn i dag, med stort innslag av flerårsis og store skrugarder.

Hvis denne ekspedisjonen hadde blitt foretatt i dag, ville Nansen ha truffet på mer åpent vann og kommet ut i Framstredet raskere. En tilsvarende ekspedisjon som ble gjennomført i det internasjonale Polaråret 2007-08 med franske Tara varte ett år og fire måneder.

Smeltedammer

Farten på smelteprosessene avhenger av temperaturen i luften og i havet. Om sommeren blir det etter hvert snøfritt, og det dannes smeltedammer på isen. Is med snø på reflekterer 90 prosent av lyset, mens is med smeltedamer oppå fører til at 50-70 prosent av lyset går igjennom isen til vannmassene under. Smeltedammene fungerer som vinduer og fører til mye raskere smelting av havisen, samtidig som havet under isen blir oppvarmet.

Varmere i fryseboksen

Fryseprosessene sent på høsten og tidlig på vinteren er avhengige av lokal temperatur og vind, men også av magasinert varme i havvannet under. Varmt Atlanterhavsvann transporteres oppover langs kysten av Svalbard, som en fortsettelse av Golfstrømmen, og inn i Polhavet. Denne transporten fører til åpne havområder nord for Svalbard, og de siste årene har dette blitt vanligere også om vinteren.

Isen er leveområde for mange arter. Isalgene starter å vokse under isen i mars-april, og etterfølges av planktonoppblomstinger i vannmassene. Algene er selve energien i systemet, og alle dyrene i det marine økosystemet er avhengige av det algene produserer. Når isen smelter tidligere på våren og legger seg senere på høsten, blir vekstsesongen for isalger forkortet.

Arktiske hoppekreps er spesielt avhengige av isalger som de beiter på tidlig i sesongen. Hoppekreps lagrer store mengder fettstoffer som finnes igjen i lever og muskel hos fisk og som spekk hos sel og hval. Hvis det skjer endringer i de nedre deler av næringskjedene, får det konsekvenser for dyrene på toppen, ved at de for eksempel ikke får lagret nok fett til vinteren.

Isalgene er også viktige for bunndyr, siden de synker til bunns når isen smelter. Reker nyttiggjør seg denne matressursen, og hvis den uteblir kan det også få negative konsekvenser for rekefisket. I Barentshavet er det nå lite is og lite isalger – og dårlig rekefiske.

Konsekvenser for dyrelivet

Små krepsdyr lever under eller inni isen, mens isbjørn, sel og hvalross holer til oppå isen. Når det blir isfritt om sommeren må dyrene klare seg i havet eller på land til isen kommer tilbake igjen sent på høsten. På grunn av reduksjon i isutbredelse de siste årene, har avstanden mellom is og land økt, spesielt i sommersesongen. Dyr må svømme eller fly lenger å finne is. Svømmende isbjørn har blitt observert langt fra land. Ringsel er det mindre av, og den er lenger nord. Sjøfugl som drar til iskanten for å beite vil endre adferd når det blir for langt å fly, og heller søke føde lokalt foran brefronter på Svalbard. Det blir dermed tøffere konkurranse om maten i disse begrensede områdene.

Forskning og tiltak

Mye av den norske forskningen på is og arktiske marine økosystemer foregår fra Tromsø, ofte basert på tverrfaglig samarbeid i Framsenteret. Planer legges nå for innefrysing av forskningsfartøyet Lance, og det skal bygges et nytt isgående forskningsfartøy, Kronprins Haakon.

Forståelsen av det som foregår i og rundt isen har økt, og forskere er nå bedre i stand til å forutsi hva som sannsynligvis kommer til å skje med isen. De fleste modeller antyder at reduksjonen i isdekke vil fortsette, med nærmest isfritt Polhav om få tiår. Is-økosystemet i Arktis vil endres når isen forsvinner om sommeren og bli mer likt det vi finner i Nord-Atlanteren. I Polhavet er det lite næringsstoffer, og produksjonen er for liten til å kunne bidra til etablering av store fiskebestander etter at isen har smeltet.

Endringene skjer fort – det er ikke så lenge siden Nansen reiste i isfylte farvann i Arktis. FN’s klimapanel (IPCC) publiserer snart den femte rapporten om klimasystemet, klimaendringer, og konsekvensene av videre oppvarming, med foreslåtte tiltak for å redusere klimaendringer og utslipp. Det som nå skjer med smelting av havisen er alvorlig for økosystemet i Arktis, og før alt smelter må man sette fart på å få redusert utslipp av klimagasser både nasjonalt og globalt.

Situasjonen for havisen er dramatisk med stadig nye rekorder for minste isutbredelse og et mulig isfritt Polhav innen 20-30 år.

Artikkeltags