Bjørnen sover ikke

Av
Artikkelen er over 12 år gammel

Den russiske bjørnen er ute av hiet. I skyggen av Shtokman-dialogen med norske myndigheter og norsk næringsliv, har russerne brukt sin nyvunne økonomiske handlefrihet til å øke forsvarsbudsjettet med vel tjue prosent og igangsette en omfattende fornyelse av sitt forsvar.

DEL

Nordflåten moderniseres under mottoet «slank men slem», mindre men mer slagkraftig. Russiske vitenskapsmenn legger ut på ubåttokt og skal plante det russiske flagget på fire tusen meters dyp under polisen. Stormakten Russland signaliserer med all tydelighet at landet har strategiske interesser å ivareta og teknologi og vilje til å utforske og overvåke nordområdene.

Rike naturressurser i form av fisk og petroleum gir store muligheter for Norge og Russland i nord. Samtidig er dette potensielle kilder til konflikt.

Vi har fortsatt dramatikken rundt tråleren Elektron i friskt minne. Episoden utviklet seg høyst uønsket og ble en viktig påminnelse om betydningen av norsk forsvars tilstedeværelse i nord og av en moderne kystvakt rustet for tøffe oppdrag. Norges forsvar må innrettes slik at vi evner å håndheve suverenitet og sikre stabilitet i Barentshavet der de tre våpengreinene hær, sjø og luft om nødvendig må kunne operere tett sammen. Utfordringer og trusler i nord må møtes fra nord. Å avskjære russiske rekognoserings- og bombefly utenfor Nord-Norge med utrykning fra flybaser i Sør-Norge gir ingen troverdig beredskap.

Ut av CFE-avtalen

Når den russiske bjørnen har begynt å røre på seg, må Norge forholde seg til dette men uten å dramatisere situasjonen unødig. Russlands uttreden av CFE avtalen er en ny påminnelse om et mer selvbevisst naboland. NUPI-forsker Jon Kristen Skogan mener CFE avtalen har betydd mer for Norge enn for mange av våre allierte og frykter at opphør av avtalefestede gjensidige inspeksjonsordninger kan forsure det sikkerhetspolitiske klimaet mellom øst og vest. Den russiske beslutningen bekymrer også et samlet NATO.

Norges viktigste bidrag til lavspenning i nord er å sikre langsiktighet og forutsigbarhet i vår forsvarsplanlegging. Forsvaret kan ikke, som strømmen, styres med en av- og på-knapp.

Norges svar på russernes opptrapping i nord må være at vi fortsetter å opptre med samme fasthet i vår suverenitetshåndhevelse.

Om kort tid legger forsvarssjefen frem den nye forsvarsstudien. Da får vi det fagmilitære svaret på hvordan forsvaret skal bidra til ivareta nasjonale interesser i nordområdene. På samme måte forventer vi at det forsvarspolitiske utvalget vil vektlegge utviklingen i nord i sine anbefalinger.

Norge har mye å tape

Lite tyder på at Norge vil få noe gratis av vår nabo i øst. Derfor må vi ikke være naive men realistiske i vår tilnærming i nord. Delelinjespørsmålet i Barentshavet er fortsatt uløst, og de norske anstrengelsene for å sikre en bærekraftig forvaltning av fiskeressursene i Barentshavet møter motbør. Norske initiativ for å rydde opp i alvorlige miljøproblemer på Kolahalvøya har ikke ført frem. Fortsatt lagres livsfarlig atomavfall høyst uforsvarlig, og mye tyder på at svovelutslippene fra Nikel er verre enn noensinne til tross for at Nikelverket går med store overskudd og en russisk økonomi i rask vekst.

Trolig er Norge ett av landene som har mest å tape på at de gode nabolandsrelasjonene i nord nå risikerer kraftig nedkjøling. Grensenære områder er brått blitt lukket og uten noen god forklaring. Innføring av slike begrensninger minner unektelig om den kalde krigens dager og vil utvilsomt være til skade for de mange nye forbindelsene som har fått utvikle seg på tvers av vår felles grense i nord.

Norske myndigheter må derfor gjøre alt som står i deres makt for å begrense skadevirkningene av de nye russiske restriksjonene slik at den positive utviklingen i grenseregionen kan fortsette til beste for befolkningen på begge sider av grensen.

Hæren må styrkes

Signalene fra Russland er ikke til å misforstå og rokker ved den lavspente atmosfæren som har rådet siden Sovjetunionens fall. Dette styrker argumentene for at det norske forsvaret må være til stede med uforminsket styrke i nord.

Den største usikkerheten knyttet til fremtidig omfang på forsvaret i Nord-Norge, er om dagens regjering har reell vilje til å sikre forsvaret et stort nok budsjett. Det krever at Arbeiderpartiet tar et oppgjør med SV som til alle tider har saldert sine budsjetter med milliardkutt i forsvaret og som i 2007 fikk gjennomslag for et kutt på om lag 400 millioner.

Dette er uholdbart i en situasjon der forsvaret har påtatt seg svært vanskelige oppdrag blant annet i Afghanistan og hæren bør styrkes, soldatenes utrustning må holde aller ypperste kvalitet og forsvaret er i gang med et omfattende program for nyanskaffelser til marinen og flyvåpenet.

Et troverdig forsvar krever et troverdig budsjett. Det har forsvaret ikke i dag. Derfor hersker det også betydelig usikkerhet om hvordan fremtidens norske forsvar skal se ut i nord.

Artikkeltags