Gå til sidens hovedinnhold

Å søke opphold går på helsa løs

Artikkelen er over 10 år gammel

I dag, 7. april, markeres verdens helsedag. Hvordan kan du og jeg gjøre en forskjell for helsa til dem som søker beskyttelse i landet vårt?

I flere år, og senest i 2010, har Norge ligget på førsteplass på FNs indeks over menneskelig utvikling. Denne indeksen lages av en sammensatt metode for å måle tre områder ¿ et langt liv med god helse, tilgang til kunnskap og en anstendig inntekt.

Norge har gjennom flere tiår styrket og forbedret helsetilbudet til befolkningen i landet. Tall fra Folkehelseinstituttet viser tydelig at vi lever stadig lengre.

Samtidig finnes der andre tall fra vårt rike land som viser en annen virkelighet. At vi har store sosiale ulikheter innen helse i deler av befolkningen avspeiles i levealder. I Oslo vest lever man i gjennomsnitt 10 år lengre enn i Oslo øst.

Dette står i sterk kontrast til myndighetenes målsetting om å utjevne sosiale helseforskjeller, som beskrevet i Stortingsmelding Nr. 20.

Norge er forpliktet

Norge er gjennom Flyktningkonvensjonen forpliktet til å gi beskyttelse til personer som med rette frykter forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, politisk oppfatning eller medlemskap i en spesiell sosial gruppe. Soria Moria 2 fra 2010 innskjerpet imidlertid kravene til opphold på humanitært grunnlag, og UDI følger regjeringens anvisninger.

Etter Menneskerettserklæringen av 1948 har enhver rett til en levestandard som er adekvat for helse og velferd. Helsedirektøren kastet i 2010 en brannfakkel da han konstaterte at enkelte pasienter stiller nederst ved helsetjenestens bord.

Flyktningene utgjør ifølge Helsedirektoratets rapport «Migrasjon og helse» fra 2009 ca. en fjerdedel av innvandrerne i Norge.

Rapporten viser at flyktninger og asylsøkere i Norge er grupper med økt risiko for utvikling av helseplager.

Andel med psykiske plager

En måling av psykisk helse, viste følgende fordeling når det gjelder andel med psykiske plager:

* Norskfødte: 10 prosent

* Innvandrere fra vestlige land: 14 prosent

* Innvandrere fra ikke-vestlige land: 24 prosent

* Flyktninger: 31 prosent

Lang ventetid i mottakerland under midlertidige forhold og usikkerhet om hvorvidt man får bli, er ifølge den tidligere nevnte rapporten risikofaktorer for utvikling av psykiske helseproblemer.

Det viser seg faktisk at forhold etter flyttingen til Norge kan se ut til å spille en større rolle for økt hyppighet av psykiske helseproblemer enn den enkeltes erfaring med krigsopplevelser, fengsling og tortur.

Rapporten «Migrasjon og helse» peker på at det er problemer med koordinering av arbeidet med helsetilbud til flyktninger, og at helsepersonell føler usikkerhet og opplever manglende kompetanse til å takle flyktningers helseproblemer.

Et kompleks samspill

Innenfor en tradisjonell sykdomsmodell, hvor man leter etter enkeltårsaker til sykdom, kan man i helsevesenet lett miste grep om forståelsen av det komplekse samspillet av erfaringer som bidrar til dårligere helse hos flyktninger. Vi har lite kunnskap om hva det er som gjør at mennesker holder seg friske.

Å flytte fokus fra dårlig helse til den enkeltes mestringsressurser har blitt vektlagt av helsesosiologen Aron Antonovsky.

På bakgrunn av sine intervjuer med mennesker som overlevde konsentrasjonsleirene under andre verdenskrig utviklet Antonovsky en alternativ medisinsk modell for forståelse av helse. Han spurte: Hva er det som kjennetegner de som holder seg friske, tross umenneskelige påkjenninger?

Antonovsky kom fram til at fellesnevneren hos disse menneskene var en opplevelse av sammenheng ¿ de klarte å holde på håpet om å gjenforenes med sine kjære, de følte tilknytning til en idé om en bedre verden, og de hadde et bilde av hvordan livet skulle se ut etter at de kom ut av konsentrasjonsleiren.

Betydning for integrering

Det er ofte en utfordring å tilby asylsøkere et verdig og humant hverdagsliv. Vi vet at et liv i eksil byr på mange og betydelig stressfaktorer.

Norge som vertsland har muligheten til å redusere disse. Men dette må skje gjennom aktive prioriteringer. Det krever noe av våre politikere, både sentralt og lokalt, av våre myndigheter og av oss alle som enkeltindivider.

Seks ulike områder med betydning for innvandreres muligheter til å integrere seg i samfunnet har blitt identifisert på bakgrunn av en EU-undersøkelse utført i 28 land. Disse er mulighetene til å:

* Unngå diskriminering

* Oppå familiegjenforening

* Politisk deltakelse

* Få permanent oppholdstillatelse

* Få statsborgerskap

* Få adgang til arbeidsmarkedet

Ut fra dette kan det altså se ut som at det ikke er tradisjonell forebygging og behandling som er «medisinen» som bidrar til flyktningers helse, men samfunnspolitisk påvirkning og tilrettelegging.

Å legge til rette for positive livserfaringer og tilknytninger for mennesker i vanskelige livssituasjoner blir dermed viktig for å forebygge utvikling av helseproblemer. Betyr dette at helsearbeidere må jobbe politisk? Ja, hvis vi mener at politikk handler om å bruke fagkunnskap til samfunnets beste.

Flyktningers levekår

FN-sambandet Nord arbeider på ulike måter med å rette søkelyset mot flyktningers levekår. Høsten 2010 gjennomførte vi i samarbeid med Film fra Sør (FFS), visninger på skoler med filmen For a Moment, Freedom. Filmen, som vant publikumsprisen under TIFF i 2010, handler om mennesker som flykter fra Iran til Tyrkia, for å søke asyl i Europa gjennom UNHCR.

Vi har grunn til å tro at filmen, innledningene og oppgavene elevene gjennomførte har bidratt til mer positive holdninger til flyktninger og mennesker på flukt.

I lokalsamfunnet kan vi bidra med de første skritt ved å være medmenneske, venn, kollega og fremtidige arbeidsgivere for denne gruppen innvandrere.