Regjeringens langtidsplan for Forsvaret vil innebære økt kampkraft når tiltakene er på plass. Det vil imidlertid ta tid før nye avdelinger og våpensystemer blir operative.

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen sier til Nordlys at planen vil gi et forsvar i balanse, og påpeker at man nå styrker Forsvarets tilstedeværelse i nord.

Planen, som ble lagt frem i Stortinget fredag formiddag, har fått blandet mottakelse. Den skal gjelde frem til 2028.


Hæren er vinneren

Innholdet forteller at Hæren er «vinneren» når det gjelder nye tiltak. Sjøforsvaret settes på vent, og man vil ikke anskaffe ny(e) fregatter for å erstatte KNM Helge Ingstad. Luftforsvaret blir videreført med de kapasitetene som allerede er anskaffet eller vedtatt anskaffet. I tillegg skal man anskaffe nye helikoptre til spesialstyrkene, men ikke til Hæren.

Den største positive nyheten for Hæren er etableringen av en ekstra kampbataljon i Brigade Nord. Regjeringen har også snudd når det gjelder den planlagte nedleggingen av 2. bataljon. I stedet for å omgjøre denne enheten til en mobiliseringsavdeling, blir den nå videreført som stående avdeling. Den blir også endret fra å være en lett infanteribataljon, til en mekanisert avdeling. Det betyr at styrken skal utstyres med kampvogner og stridsvogner, og bli lik dagens Panserbataljon og Telemark bataljon. Den sistnevnte skal fortsatt være lokalisert på Rena.

Etableringen av den helt nye kampbataljonen er ikke tidfestet. Når den er på plass vil Brigaden i Indre Troms, for første gang på to tiår, bestå av tre kampbataljoner. Brigaden i nord får også rakettartilleri. Sammen med de nye artillerivognene, som nå fases inn, vil dette gi brigaden vesentlig større ildkraft enn det man har i dag.


Avviser kritikk

Flere kritikere påpeker imidlertid at mange av tiltakene ligger langt frem i tid, mot slutten av planperioden. Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen mener det blir feil å hevde at regjeringen skyver kostnadene foran seg i den planen som er lagt frem.

– Stridsvognanskaffelsen er en god illustrasjon på dette. Når vi skal kjøpe nye vogner må vi være sikre på at at vi velger vogner som vil være relevante i fremtiden. Prosessen med utvelgelse er allerede startet. Så er det også slik at man ikke bare kan ringe til nærmeste stridsvognforhandler og hente ut det man trenger. Dette er kompliserte anskaffelsesprosesser som blant annet innebærer industrielle gjenkjøpsavtaler, sier Jensen.

– Forsvarssjefen leverte i fjor en utredning med fire ulike alternativer for Forsvaret fremover. Dere legger opp til en løsning som er ennå billigere enn Forsvarssjefens laveste alternativ. Er det forsvarlig?

– Det er riktig at man ikke umiddelbart ligger over alternativ D, men dette skyldes først og fremst tidsperspektivet. Når vi kommer frem til 2027 krysser vi linjen for alternativ D, og herfra vi vi ligge over dette nivået, sier Jensen

I henhold til planen skal nivået på de årlige forsvarsutgiftene i Norge øke fra 61 til 78 milliarder i perioden frem til 2028.

For mye penger?

– Noen vil mene at dette er for mye penger å bruke på militære formål?

– Det er helt naturlig at man stiller spørsmål med pengebruken. Jeg mener det er helt nødvendig å styrke Forsvaret slik vi legger opp til i denne planen. vi må ha et Forsvar som best mulig er dimensjonert for å møte de sikkerhetsutfordringene vi ser foran oss. Det er en verden med økt nasjonalisme og stormaktsrivalisering. Internasjonalt samarbeid forvitrer, og vi ser økt proteksjonisme.

– Norge står nå i en uoversiktlig økonomisk situasjon som følge av Covid19—pandemien. Til tross for dette har altså regjeringen landet på at vi skal fortsette satsingen på Forsvaret, sier Jensen.


Fornøyd Hærsjef

Sjefen for Hæren, generalløytnant Eirik Kristoffersen er i stor grad fornøyd med innholdet i planen som ble lagt frem fredag. Generalen håper på et bredt forsvarspolitisk forlik i Stortinget før sommeren, og står på tilbudssiden dersom opposisjonen vil styrke Hæren ytterligere:

– Det er opplagt at Hæren kan gjøre ting raskere. Hæren kan forskuttere tilsetting av personell. Vi har svært mange unge mennesker som ønsker en jobb i Hæren, sier han.

– Vi er også klare til å starte investeringer i eiendom, bygg og anlegg for å husholde den strukturen som er foreslått. Vi kan også raskt få på plass materiellet til den foreslåtte strukturen fordi mye handler om å kjøpe mer av det vi har, legger han til.

– Helikoptre kan flyttes

At Hæren skal ha egne helikoptre er ikke Eirik Kristoffersen opptatt av. For han er det viktig å ha tilgang på helikopterkapasitet når behovet er der.

– Helikoptre kan flyttes. Og de kan flyttes raskt, sier Kristoffersen.


Skeptiske offiserer

Lederen for Norges offisersforbund, Torbjørn Bongo sier til Nordlys at han er skuffet over at regjeringen legger seg på et nivå som ligger under forsvarssjefens minimumsalternativ.

– Samlet sett vil denne planen kunne gi oss litt økt forsvarsevne sammenlignet med dagens situasjon. Spørsmålet er om det er nok til å møte de utfordringene vi kan skimte i horisonten. Jeg mener Nei, sier Bongo, som også påpeker at mange av investeringene ligger langt frem i tid.

– Man skal vente til 2025 før man kjøper nye strridsvogner. Det er for lenge. Dersom man mener at det er nødvendig å bruke lang tid på utredninger må man i mellomtiden få inn vogner som er bedre egnet enn de svært gamle stridsvognene Hæren har i dag, mener Bongo.

Han understreker at bildet ikke er helsvart.

– Man legger opp til en militær struktur som er i balanse. Det vil si at alle de nødvendige komponentene er inne. Du kan sammenligne dette med en krakk. Alle de fire beina må være der dersom den skal stå stødig. Problemet er at vi kommer helt frem mot 2030 før dette blir en realitet, sier Bongo.

Han er også bekymret for Sjøforsvaret som i praksis er satt på vent uten å få tilført nye kapasiteter.

– Dette minner om det som i sin tid skjedde med Hæren, og som var utgangspunktet for de problemene denne forsvarsgrenen havnet i, sier Bongo

– En skandale

Stortingsrepresentant Sandra Borch (SP) karakteriserer regjeringens utkast til langtidsplan for skandaløst.

– Man har valgt å legge seg under Forsvarssjefens laveste anbefaling, noe som etter min mening er uforsvarlig. På detaljnivået merker jeg meg at man ikke har satt opp helikoptre til Hæren. Når de siste Bell-helikoptrene flyr sørover i mai vil Hæren i nord stå uten helikopterstøtte. Det er ingen andre sammenlignbare land har en hær uten helikoptre, sier Borch.

– Et gjennomgående trekk er at man skyver kostnader og investeringer foran seg. Vi i Senterpartiet kan ikke støtte denne planen slik den foreligger nå, sier Borch.

Anniken Huitfeldt (AP) er også kritisk til at en rekke tiltak først blir realisert mot slutten av planperioden.

– Regjeringen erkjenner at Forsvaret har utfordringer. De vil gjøre noe med det, men svakheten er at det skjer altfor langt fram i tid, sier Huitfeldt som er partiets forsvarspolitiske talsperson og leder av Stortingets utvidede utenriks- og forsvarskomité.

Huitfeldt sier hun vil be om mer personell, mer tilstedeværelse i nord, og helikoptre til Hæren i de forhandlingene som skal gjennomføres frem mot sommeren. I tillegg vil hun unngå at nødvendige investeringer skyves mot slutten av planperioden.

Hun er fornøyd med at Brigade Nord får en ny bataljon, og at den planlagte nedleggingen av 2.bataljon er reversert.

– Det siste var det ikke flertall for uansett, og det vet Regjeringen, sier Huitfeldt som til tross for kritikken holder døren på gløtt for at man kan bli enige om et bredt forlik i Stortinget.