Her henges de ut som barnelokkere på nett. Nå advarer politiet mot «digitalt borgervern»

KONFRONTASJON: Her konfronterer mannen helt til høyre i bildet to ulike menn på ulike steder i Norge. Nordlys har valgt å sladde stillbildene, som er hentet fra videoer gruppen har publisert åpent på sine Facebook-sider. Både politiet og Datatilsynet er skeptiske til metodene.

KONFRONTASJON: Her konfronterer mannen helt til høyre i bildet to ulike menn på ulike steder i Norge. Nordlys har valgt å sladde stillbildene, som er hentet fra videoer gruppen har publisert åpent på sine Facebook-sider. Både politiet og Datatilsynet er skeptiske til metodene. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

Etter å ha chattet i to uker, avtaler mannen å møte det han tror er en 13-årig jente.

DEL

Det som møter mannen, er imidlertid ikke en mindreårig jente, men voksne menn.

Mens kameraet går, konfronterer de ham med samtaler han har hatt med «jenta» på nett. Videoen blir senere publisert på nett. Bildene er usladdet og mannen identifiseres med navn og alder.

De som konfronterer ham er organisert i en gruppe som har som «mål og visjon er å forebygge overgrep mot barn i Norge». Den siste videoen de publiserte har på få dager fått over 2,4 millioner visninger. En annen har over 130.000.

Videoene deles hyppig på nettet - i nord så vel som sør. Nordlys ønsker ikke å bidra til ytterligere spredning og har derfor valgt å ikke navngi gruppen.

Kripos: - Kan ødelegge

Politiet er mildt sagt skeptiske til metodene til det som omtales som et «digitalt borgervern».

- Å ta vare på våre barn er det viktigste vi gjør. Som voksne er det viktig at vi alle forebygger seksuelle overgrep av barn. Fra tid til annen er det sider på internett og på sosiale medier som henger ut og publiserer bilder av det de mener er overgripere. Vi mener dette er dårlig forebygging og problematisk på veldig mange måter, sier Axel Wilhelm Due, kommunikasjonsrådgiver i Kripos.

Due i Kripos forklarer at slike «private» etterforskninger kan forhindre og ødelegger for politiets pågående etterforskning. Videre kan beviser som hentes inn på denne måten, være ulovlig og dermed ubrukelige i norske rettssaler, forklarer Due.

I mai i fjor sto en mann tiltalt i Sør-Trøndelag tingrett for såkalt «grooming», eller barnelokking. Mannen ble pågrepet etter å ha blitt konfrontert av den aktuelle gruppen. Han ble imidlertid frifunnet i tingretten, som omtalte gruppens metode som en «ulovlig, privat provokasjon», skriver Adresseavisen.

Gruppens grunnlegger fikk også tidligere samme år en bot på 6000 kroner av politiet for krenking av privatlivets fred etter å ha oppsøkt og konfrontert en annen mann.

- Overgripere har rettsvern i Norge. Det er det norske rettsvesenet som dømmer, ikke den digitale gapestokken, sier Due.

Aktiv i «pappapatrulje»

En annen skeptiker er Eirik Junge Eliassen. Han jobber til daglig i Støttersenter mot incest og seksuelle overgrep (Smiso) i Tromsø, men er på privaten aktiv i et nettverk som kaller seg «pappapatruljen». Eliassen har tidigere fortalt at han har blitt kontaktet av voksne menn på nettet som har trodd at han er en mindreårig jente.

Det har imidlertid aldri vært aktuelt å gå videre med verken fysisk konfrontrasjon eller å spre identiteten til vedkommende, understreker han.

SKEPTISK: På privaten er Eirik Junge Eliassen aktiv i det han kaller en «pappapatrulje». Han er likevel motstander av å «oute» barnelokkere på nettet.

SKEPTISK: På privaten er Eirik Junge Eliassen aktiv i det han kaller en «pappapatrulje». Han er likevel motstander av å «oute» barnelokkere på nettet. Foto:

- Jeg er ekstremt skeptisk til å tre inn i samfunnsroller som er bekledd av politi, påtalemyndighet og domstol. Vi kan ikke ha et borgervern som dømmer folk før man har fått alle ting på bordet, sier Eliassen til Nordlys.

Han omtaler aktiviteten til «pappapatruljen» som en slag vaktbikkjerolle, der fedre fra hele landet følger med på chattetjenester der barn og voksne er aktive.

- Dersom vi kommer over noe vi mener er mistenkelig, advarer vi, forteller at vi er her og følger med. De eventuelt virkelige ille samtalene logger vi og sender videre dit de skal. Igjen er jeg ekstremt skeptisk til fysisk konfrontasjon, nettopp fordi det kan oppstå farlige situasjoner. Det er situasjoner som politiet og annet autorisert personell skal ta seg av, sier Eliassen.

Frykter for rettssikkerhet

Kripos minner på sin side om at man gjennom å «oute» det man mener er overgripere, kan legge en ekstra belastning på eventuelle ofre, pårørende og familie.

- Vi synes det er viktig og bra at mange engasjerer seg i denne tematikken, men vi mener å henge ut overgripere på denne måten ikke fører til færre overgrep, sier Axel Wilhelm Due og oppfordrer alle til å tipse politiet dersom de har mistanke om noe straffbart.

Rannveig Bakke Tvedten, juridisk seniorrådgiver i Datatilsynet, omtaler i likhet med politiet slike private initiativer som problematiske.

- Vi har rettssikkerhetsgarantier i lovverket, men her har mistenkte ingen mulighet til å forsvare seg, eller fortelle sin versjon. Det er utrolig mye feil ved å gjør det på denne måten. La oss si at vedkommende dømmes mens opplysninger spres uten kontroll på nettet. Å komme tilbake til samfunnet etter sonet straff, som er et mål i norsk strafferett, kan bli veldig vanskelig, sier Tvedten.

- Ingen av disse ville blitt tatt

Nordlys har fått en e-post fra gruppen, som selv viser til to saker der de hevder at menn er dømt på bakgrunn av varslinger fra dem. Den ene dommen er fra Frostating lagmannsrett, der en mann ble dømt til 34 dagers fengsel for «grooming».

I en annen sak skal en mann fra Midt-Norge ha blitt dømt til fengsel i fire år. Saken skal ha begynt å rulle da politiet gjennomførte en razzia hjemme hos vedkommende, hevder gruppen.

- Ingen av disse ville blitt tatt, hadde det ikke vært for at vi gjorde vår jobb. Vi har kontaktet politiet hver gang i forkant av møter, men de ønsker ikke å møte opp enda vi har både person og beviser vi legger i fanget deres, heter det i en uttalelse gruppen har sendt til Nordlys.

- Ikke viktig for dem

Som svar på kritikken fra politiet, svarer gruppen at de mener at sakene ikke prioriteres godt nok. Videre hevder de å sitte på lydopptak som skal bevise det.

- At politiet ikke stiller opp, viser holdninger om at disse sakene ikke er viktig for dem. For oss er det ikke noe som heter uviktig når det kommer til overgrep mot barn. Disse menneskene vil aldri stoppe så lenge politiet har disse holdningene og ikke viser handlingskraft.

- Vi kommer til å jakte «groomere» så lenge det norske systemet ikke evner å stoppe disse. Vi vil ikke sitte passivt og se våre barn bli offer for et system som ønsker å verne overgriperen, fremfor de mest sårbare i samfunnet. Vi gjør dette for å rette et fokus på de lave straffene og den fraværende holdningen hos politiet, og samtidig for å kunne la foreldre selv bestemme hvem deres barn skal omgås. Flere av de vi har møtt har verv der barn ferdes, som fotballtrenere, korpsledere også videre. Vi har invitert politiet til samtaler med oss hvordan vi kan jobbe sammen fremfor å jobbe mot hverandre. Politiet har aldri respondert på våre henvendelser, heter det videre i uttalelsen.

Hva er «grooming»?

  • «Grooming» kommer av det engelske ordet «groom» som betyr «å forberede seg».
  • Ordet brukes om overgripere som prøver å bli kjent med barn og unge for dermed å bygge opp et tillitsforhold. De fleste unge bruker nettet i dag til å kommunisere via chattekanaler og noen voksne prøver å utnytte unge ved chatting.
  • Ofte starter overgriperen forsiktig og skaper et tillitsforhold, gir seg ut for å være en venn og går etter hvert over til å fokusere på sex. For eksempel ønsker overgriperen å «lære opp» den unge, eller kan tilby gaver og penger i bytte om seksuelle tjenester.
  • Det er straffbart etter straffelovens paragraf 306 å avtale møte med barn under 16 år med forsett om å begå overgrep. Bestemmelsen er særlig begrunnet i den økte risikoen for overgrep som møteplasser og chatte-kanaler på internett har medført.

Kilder: Ung.no, Lovdata

Artikkeltags