Krever fritak for eiendomsskatt - fordi kommunen går dem i næringa

De mener kommunens skaattefrie bolifgstiftelse går de private leieaktørene i næringa. Fra v. Trond Davidsen, Reisafjord Hotell, Anne Kirstin Korsfur, Henriksen Gjestestue, Thorbjørn Berg, Spåkenes Sjøbuer, og Bjørnar Kristiansen, Fosselv Camping

De mener kommunens skaattefrie bolifgstiftelse går de private leieaktørene i næringa. Fra v. Trond Davidsen, Reisafjord Hotell, Anne Kirstin Korsfur, Henriksen Gjestestue, Thorbjørn Berg, Spåkenes Sjøbuer, og Bjørnar Kristiansen, Fosselv Camping

Artikkelen er over 4 år gammel

Den kommunalt styrte stiftelsen skal leie ut boliger til vanskeligstilte grupper. Nå mener flere overnattingsbedrifter at Nybo går dem i næringa.

DEL

Boligstiftelsen betaler ikke skatt, og i et brev til Nordreisa kommune krever overnattingsbedriftene fritak for eiendomsskatt – for å unngå konkurransevridning.

– Vi reagerer på at en stiftelse som ikke betaler skatt skal kunne drive kommersiell virksomhet på det åpne boligmarkedet, sier Anne Kirstin Korsfur, som er daglig leder ved Henriksen Gjestestue.

Ber om skattefritak

– Slik vi ser det har kommunen to valg: Enten må Nybo instrueres om å holde seg unna det ordinære leiemarkedet. Eller så må man også innrømme fritak for eiendomsskatt til andre som driver utleie, sier Korsfur

– Nybo gjør i utgangspunktet en fantastisk jobb og både jeg og de andre stiller oss bak stiftelsens arbeid for å skaffe tak over hodet til vanskeligstilte. Problemet oppstår når Nybo i tillegg går ut i det ordinære overnasttingsmarkedet for å selge tjenester, sier Korsfur.

Trond Davidsen som er medeier i Reisafjord Hotell mener overnattingsbedriftene går glipp av inntekter.

– Vi har eksempler på at Nybo har leid ut hus til entreprenører. Samtidig har personer blitt sendt til oss av kommunen og NAV. Det burde jo være motsatt. Nybo bør ta seg av vanskeligstilte, mens entreprenører og andre ordinære virksomheter kunne henvises til det private markedet, sier Davidsen.

Han ser en fare for at Nybo utvikler seg til å bli en elefant på boligmarkedet i Nord–Troms kommunen.

– De gunstige skattereglene gjør at Nybo går med betydelige overskudd, og kan reinvestere dette i nye prosjekter. Også det med kommunale garantier som gir gunstig finansiering. Det er en fare for at dette vil underminere det ordinære leie og overnattingsmarkedet i kommunen, sier Davidsen.

– I fjor endret Nybo vedtektene for å tilpasse reglene. Det tviler jeg på at de har hatt anledning til, sier Davidsen.

Sosiale kriterier

I vedtektene til boligstiftelsen heter det at Nybo bare kan leie ut til «vanskeligstilte grupper som eldre, funksjonshemmede, studenter og skoleelever, eller vanskeligstilt ungdom i etableringsfasen samt flyktninger, herunder også asylsøkere.»

I oktober 2013 ble det tatt inn en tilføyelse i vedtektene: «Det vil bli gitt adgang til personer med spesiell kompetanse som det er behov for i kommunen å leie leilighet i en begrenset periode»

Tore Elvestad, som er daglig leder for stiftelsen, sier at de i hovedsak forholder seg til disse kriteriene. 

– Nybo har drøyt 220 boenheter. I dag er 14 av disse leid ut til personer som ikke fyller kriteriene for den primære gruppen. For å forstå dette må man også ta med historien til Nybo. Stiftelsen ble etablert i 1988. I 2005 overtok man hele kommunens boligmasse. I disse boligene bodde det blant annet personer som hadde leiekontrakter som vi ikke uten videre kan si opp.

Leier til entreprenører

– Men dere har også senere leid ut til blant annet entreprenører?

– Ja. For noen år tilbake ble det inngått en avtale med et selskap som over mange år skulle utføre oppdrag for kommunen. Først byggingen av Storslett skole, og nå kulturhuset Halti. Jeg kan si at dette ikke var en type avtale som vi ville inngått i dag. Den gang vurderte ledelsen i Nybo det annerledes.

– Dere har nettopp inngått en avtale med det spanske entreprenørselskapet som nå bygger Tunnell gjennom sørkjosfjellet?

– Ja. De har fått leie en flyktningebolig som ellers ville stått tom. Det er snakk om et toårig utleieforhold. Deretter håper vi at boligen kan leies ut til flyktninger, slik intensjonen var da vi bygget den.

– Men samtidig som spanske tunellarbeidere har fått leie denne boligen har Nybo 30 personer som står på venteliste. Burde ikke noen av dem fått tilbud om å leie?

– I utgangspunktet er det slik. Nybo har imidlertid svært ulike boenheter. Det er ikke automatisk slik at en leilighet som blir tom passer  for noen av de som akkurat da står på venteliste. Slik var det i dette tilfellet, og vi mente at det var bedre å leie ut på en toårs–kontrakt i stedet for at leiligheten skulle stå tom. Et annet forhold er at våre leiekontrakter har tre års varighet. Fordi de spanske leietakerne bare skal være her i to år, vet vi at boligen blir tilgjengelig når vi trenger den, sier Elvestad.

Flere omsorgsboliger

Han avviser at Nybo forsøker å vokse på det private utleie– og boligmarkedet.

– Nei. Det er snarere tvert om. Kommunens behov for omsorgsboliger vil vokse kraftig de neste årene. Slik jeg ser det vil det bli færre, ikke flere boliger som leies ut til andre enn de som er i primærgruppen, sier Elvestad.

Øystein Fosstvedt, som er seniorrådgiver i Stiftelsestilsynet, sier til Nordlys at utleie til andre enn de som tilhører målgruppen kan være greit så lenge omfanget er veldig begrenset.

- En av de to primære styreoppgavene er å drive en forsvarlig forvaltning av stiftelsens kapital. Dersom det handler om tidsbegrenset utleie av en bolig som ellers ville stått tom, vil man være innenfor regelverket.

- Når det gjelder Nybo i Nordreisa så ser jeg at de vedtektene som er registrert hos oss stammer fra 1988. De har åpenbart et nyere sett vedtekter som burde vært registrert. Det er også slik at enhver endring eller tilføyelse til vedtekter skal godkjennes av Stiftelsestilsynet før de er gyldige, sier Fosstvedt.