(Nordnorsk debatt)

Korona-trøtthet blir kanskje ett av årets nye ord. Vi var på tampen av pandemien, trodde vi, og så kom tilbakeslaget. Først masse smitte, så ny mutasjon og flere bekymringer, med nye restriksjoner og innstramminger som resultat. Det er slitsomt.

I kjølvannet av den kollektive utmattelsen følger det mer enn oppgitthet og skuffelse. Konspirasjonsteoriene får ny næring, og sosiale medier er som skapt for å spre aparte hypoteser og virkelighetsfjerne påstander om koronaviruset, covid-19, helsemyndighetene og nasjonens ledere. Det dreier seg om alt fra ideer om hva dette viruset egentlig er, til hvorfor vi har fått det. Facebook er blitt et av stedene for å demonstrere fikse ideer og overtro.

På en skala fra sær mistenksomhet til fullkomment vanvidd, luftes blant annet tanker om "myndighetenes egentlige hensikter" med pandemien. Fra smått til stort, som for eksempel at de bløffer om sykehuskapasiteten, til forestillingen og troen på at det er en mektig verdenselite som har skapt viruset, for å kontrollere oss alle. Jada, det siste presenteres utrolig nok også av helsearbeidere man trodde var kvalifisert til å behandle sykdom, herunder pasienter med vrangforestillinger.

En stadig tilbakevendende påstand er at dette er som en vanlig influensa, og at tiltakene mot viruset er overreaksjoner og hysteri. Dør det ikke like mange av vanlig influensa, kanskje? Så vises det til tall fra tidligere influensasesonger som var spesielt tøffe. Problemet er at det gjøres helt uten å ta i betraktning de mange og store tiltakene som er iverksatt for å hindre koronasmitte, alvorlig sykdom og død. Nedstengning, restriksjoner og tiltak har fungert mot smittespredning, og er, sammen med vaksinen som vi etterhvert fikk, årsak til at vi ikke har langt flere ofre og et langt større antall døde. Tiltakene for å beskytte oss har ganske enkelt fungert.

Tviler man på dette, kan man jo gå til statistikken over antall korona-døde i Nord-Italia fra de første tilfellene dukket opp i februar 2020, og utover våren. I den hardest rammede regionen, Lombardia, døde den første pasienten i slutten av februar. Seks uker seinere, i midten av april, var antall døde 11377, ifølge The Lancet. Mange nordmenn på vinterferie ble smittet her. Reportasjer fra utbruddet og intervjuer med fortvilte helsearbeidere på overfylte sykehus bør kunne realitetsorientere dem som hevder at dette er en helt vanlig influensa.

Den norske strategien er anbefalt av våre helsemyndigheter og iverksatt av regjeringen Solberg og nå også regjeringen Støre. Strategien har hindret smittespredning, sykdom og død, det kan vi blant annet lese ut av tallene for land som valgte andre tilnærminger. Norge har 1135 døde av covid-19, Sverige har 15185 dødsofre.

Den virkelig store konspirasjonen, der det hevdes at en mektig samfunnselite, hemmelig og global, styrer verden og oss alle, har sine tilhengere, også der vi minst forventer det. QAnon lever, og tilhengerne gjør sitt beste for å spre løgn og usannheter om regjeringer, nasjonsledere og, ikke minst, om koronaviruset. Det er nedslående å se helsearbeidere poste artikler og påstander som forfekter dette synet, på Facebook, for eksempel. Dette bidrar kun til motstand mot både vaksine og tiltak, og hemmer selvsagt bekjempelsen av viruset.

Pandemien har avdekket alvorlige mangler i helsevesenet vårt. Vi har for få intensivplasser på sykehusene våre, og for få intensivsykepleiere. Systemet er sårbart, og vil knele dersom pasientene blir mange. Det nytter lite å bruke krefter på å diskutere hvem og hvilke regjeringer som har skylda for dette, nå og langt bakover i tid, den krangelen får vente. En konstruktiv debatt er hva som må til for å hindre et sammenbrudd nå.

Men også den faktiske mangelen på intensivkapasitet settes det spørsmålstegn ved fra konspirativt hold. Det er jo mulig at det store flertallet blant oss er naive, for undersøkelser viser at vi har tiltro til våre helsemyndigheter og politikere. Vi stiller oss blant annet følgende spørsmål: hvorfor skulle helsemyndighetene og politikerne snakke usant om intensivkapasiteten? Og er det sånn at vi har mulighet til å frigjøre flere slike plasser, ved behov?

Til det siste spørsmålet sier de som jobber på dette feltet, og har en noe dypere innsikt i problematikken enn forståsegpåere, at ja, vi kan behandle flere. Men da må vi stenge ned veldig mye annen sykehusbehandling!

For å si det folkelig, vi kan altså strekke skinnfellen, problemet er dessverre at den er altfor liten.

Situasjonen er trasig, og noen rammes nok en gang ekstra hardt av restriksjonene, med innskrenket inntjening og permitteringer. Vi hadde andre forventninger til det nye året, og tro på at vi var over det verste. Nå må vi gå en ny motbakke. Det er kjipt, men den blir neimen ikke lettere om vi lener oss på konspirasjonsteorier og ren overtro.