Regjeringen vil gi kommunene flere oppgaver Hilmarsen: - Ja, takk. Vi vil gjerne ha mer makt

Kommunalminister Jan Tore Sanner tror det blir mer spennende å være lokalpolitiker, og enklere å jobbe med utvikling dersom forslagene i stortingsmeldingen blir vedtatt. Arkivfoto. (Foto: Jan Morten Bjørnbakk, NTB scanpix/ANB)

Kommunalminister Jan Tore Sanner tror det blir mer spennende å være lokalpolitiker, og enklere å jobbe med utvikling dersom forslagene i stortingsmeldingen blir vedtatt. Arkivfoto. (Foto: Jan Morten Bjørnbakk, NTB scanpix/ANB)

Artikkelen er over 4 år gammel
DEL

Kommunene skal få mer makt. Samtidig øker kravene Stortingsmeldingen «Kommunereformen – nye oppgaver til større kommuner» som ble lagt frem i går har fått en blandet mottakelse

Kommunalminister Jan Tore Sanner sier til Nordlys at hensikten med reformen vil være å bedre og effektivisere tilbudet til innbyggerne.

- Bedre tilbud til innbyggerne

– Vi ønsker å sikre at innbyggerne får et bedre offentlig tilbud. I dag er det ikke nødvendigvis en rød tråd knyttet til hvor oppgavene er forankret. Det er kunstige skiller, og man opplever at mennesker faller mellom to stoler på grunn av måten tilbud er organisert på.

– Et eksempel er tannhelsetjenesten som i dag er et fylkeskommunalt ansvar. De som har rett til offentlig tannhelsetjeneste er barn og eldre. Etter vår oppfatning vil det være helt naturlig å gjøre dette til en del av den kommunale helsetjenesten, sier Sanner.

– Gir større handlingsrom

– Generellt er det slik at våre forslag gir kommunene mer handlingsrom. De får overført makt og myndighet på en rekke områder, i forhold til blant annet reguleringsplaner, utmarksforvaltning, og konsesjoner til småkraftverk. Det vil gjøre det enklere å drive med lokal utvikling, og mer spennende å være lokalpolitiker.

– Dersom du snakker med en gjennomsnittlig lokalpolitiker som har hengt med siden 1980–tallet vil han si at for hver statlig reform er det lokale handlingsrommet blitt innskrenket fordi det ikke har fulgt med nok penger til å løse de nye oppgavene. Blir det slik med denne reformen også.

– Det er vår klare intensjon at det skal følge nok penger med nye oppgaver. Og bildet du tegner er mer nyansert. Det er de som mener kompensasjonen har vært for liten som ytrer seg. De som ser at de har fått mer penger, sier ingenting om det.

- Ikke A og B-kommuner

– I enkelte deler av landet er målsettingen om kommuner med 20.000 innbyggere blitt karakterisert som urealistisk. Er det ikke slik at denne reformen vil gi oss et A og B–lag i kommunesektoren. De som kan handtere de nye oppgavene, og de som ikke klarer det?

– Nei. Det vil fortsatt være slik at kommuner kan samarbeide i interkommunale foretak. 

– Vi har nylig skrevet flere reportasjer om Nord–Troms kommunen Nordreisa som i har stått 10 år i Robek–registeret. Der er skoleresultatene elendig, og eldre flyttes tilbake i dobbeltrom. Hvorfor vil innbyggerne i denne kommunen få det bedre med nye oppgaver og ny reform?

– De vil få det bedre dersom kommunene i området slår seg sammen. Det vil styrke kompetansen og evnen til å løse oppgavene på en mer effektiv måte, sier Jan Tore Sanner.

Hilmarsen støtter reformen

Tromsøs byrådsleder  Øyvind Hilmarsen er positiv til forslaget om ny oppgavefordeling.

– Jeg legger naturligvis til grunn at det følger med penger som dekker kostnadene. Prinsippet om å flytte mer makt til lokalpolitikerne er imidlertid helt riktig. – Jeg er sikker på at områder som videregående skoler og kollektivtrafikk, ville bli bedre ivaretatt dersom Tromsø kommune fikk ansvaret. På skolesiden ville det bety at vi fikk et helhetlig ansvar for hele skoleløpet. Når det gjelder kollektivtrafikken så ville vi stå friere til å drive byutvikling dersom vi også hadde ansvaret for å tilrettelegge for kollektivtilbudene, sier Hilmarsen.

Helga er skeptisk

Regjeringen møter motstand hos Arbeiderpartiet. Helga Pedersen, som er nestleder og kommunalpolitisk talsperson sier til NTB at dette bærer preg av at man overfører kostnader og rene forvaltningsoppgaver til kommunene.

– Oppgaver som arbeids- og utdanningsreiser, basishjelpemidler, idrettsfunksjonell godkjenning av svømmeanlegg og kompetanse til å utføre notarialforretninger er i hovedsak regelstyrte ordninger som i liten grad krever politisk skjønn eller styrker lokaldemokratiet, sier hun.

Dette er områdene regjeringen ønsker å overføre ansvaret til kommunene:

Tannhelse, rehabilitering, basishjelpemidler, Distrikts psykiatriske senter (DPS) (forsøk), lokal nærings- og samfunnsutvikling større handlingsrom i plan- og byggesaker, tilskudd nærings- og miljøtiltak i skogbruk, tilskudd beite, jordbruk, verdensarv, konsesjonsbehandling, småkraftverk, enkeltutslippstillatelser, forurensingslov, naturforvaltning barnevern, familievern, boligtilskudd, varig tilrettelagt arbeid, arbeids- og utdanningsreiser, finansiering pasienttransport, tilskudd frivillighetssentraler, forenkling av utmarksforvaltning, motorferdsel.

Artikkeltags