Virusrammet i næringslivet

Artikkelen er over 12 år gammel

Professor Kjell Arne Røvik på Universitetet i Tromsø har begått en bok som tar for seg hvordan ideer om hvordan organisasjoner bør utformes, styres og ledes. Med tittelen «Trender og translasjoner» leder den bluesgitarspillende professoren gjennom den store tilgangen av nye ideer som sprer seg som virus.

DEL

De sprer seg til virksomheter som knapt har noe til felles og de sprer seg raskt.

Tradisjonelt sett har vi betraktet næringslivsleder som like store moteslaver som 14-årige jenter. Nye ideer har blitt omfavnet med stor ivrighet. Mange av oss husker da næringslivslederne skulle si og se ut som en solbrun Janne Carlzon i SAS. Hans snuoperasjon av pyramidene sprede seg superraskt.

Røvik mener i sin bok at denne metaforen er ikke anvendelig nok. Han mener den sågar til tider gir et falskt bilde av hvordan bedrifter adopterer nye organisasjonsideer.

Røvik mener at det skapes et bilde av at ledere adopterer nye ideer på en bølge av begeistring i stedet for på grunnlag av rasjonelle valg.

Derfor mener Røvik at det heller er sammenliknbart med virussmitte hvordan nye ideer sprer seg. Professoren viser til at tilgangen på nye ideer har knapt vært større. Nye organisasjonsideer kommer på løpende bånd og det skal mer til enn tilfeldig strømninger for at de skal slå seg til.

Oppsummeringen av nye ideer som har blitt gjenstand for oppmerksomhet i Harvard Business Review, viser at det er stor tilgang til nye organisasjonsideer. Tallet på nye ideer øker for hvert år som går.

Men Røvik viser til at det er ikke tilfeldige moteblaff som rammer organisasjoner som adopterer nye ideer. Han viser til at på samme vis som med virussmitte, så kan nye ideer ha lang inkubasjonstid. Det kan ofte ta lang tid fra en idé blir adoptert, til den nedfelles og får vesentlige og synlige effekter.

På samme måte som virus mener Røvik at ideene kan forsvinne igjen og både mutere, inaktiveres og reaktiveres.

Men likevel er det effekten som minner mest av alt om virus. For selv om mange tror at nye ideer reiser gjennom organisasjonen eller bedriften og forsvinner uten synlige spor, så viser flere analyser at man tvert imot har hatt store effekter av nye organisasjonsideer. Innføringen av flat struktur og resultatenheter i norske kommuner er eksempler i så måte som viser at nye organisasjonsideer har forandret norske kommuner. Ideene som mål og resultatstyring i norsk offentlig sektor er på samme vis organisasjonsideer som har blitt værende. Dermed kan de knapt kalles et motefenomen, men er nok en smitte som sitter dypt.

Artikkeltags