Vil dere ikke leke med oss?

UIT: De har en veldig fin labyrint der borte, men har de rett og slett gått seg vill, siden de åpenbart sliter sånn med å nå ut til folket?

UIT: De har en veldig fin labyrint der borte, men har de rett og slett gått seg vill, siden de åpenbart sliter sånn med å nå ut til folket?

Artikkelen er over 6 år gammel

Egon Holstad etterspør vilje fra UiTs mange akademikere til å delta i samfunnsdebatten.

DEL

Det er cirka tjue år siden jeg sluttet på Universitetet i Tromsø (UiT), med et optimalt negativt forhold mellom vekttall og studielån, og jeg tar i så måte høyde for at jeg ikke vet hvordan mekanismene der fungerer. Det er et viktig forbehold. Men jeg tillater meg likevel å undre over hvor forsvinnende lite til stede denne tunge, akademiske institusjonen er i samfunnsdebatten.

Jeg skulle så gjerne ha lest mye mer bøker enn det jeg gjør, men en av grunnene er at jeg bruker mye tid, sannsynligvis altfor mye tid, på å lese aviser og tidsskrifter, og bestreber med dét virkelig å følge med i samfunnsdebatten. Det er frustrerende hvor mye tid det tar, men det er interessant og - ikke så rent sjeldent - både lærerikt og givende. Og med mine begrensede mengder ervervede vekttall søker jeg ofte å lese debattinnlegg i samfunnsdebatten fra bedre vitende enn meg selv. De er fortærende mange. Og det er her UiT er skuffende lite til stede. Jeg er åpen for at jeg ikke leter på de rette plassene, men jeg leser altså ikke kun Nordlys, bare så dét er sagt.

Nå skal jeg ikke si at UiT er direkte fraværende, det skulle tatt seg ut. Folk som Marcus Buck, Kjell Arne Røvik og Rolf Seljelid er blant de få som er å se i spaltene dann og vann, men det generelle inntrykket er likevel noget spinkelt. På side 3 i herværende avis (internt på huset av og til referert til som selve indrefileten i avisa) tilbys til stadighet spalteplass til kapasiteter fra byens akademiske miljø, men jeg kan ikke huske sist et innlegg her genererte noe som ligner en debatt. Artiklene er ofte søvndyssende allerede i overskrift og ingress. De er som regel forfattet av minst to personer, og omhandler primært tema de fleste har vanskelig for å være spesielt uenige i. Ordet «nordområdene» er en fast gjenganger, i tillegg til festtaler der de understreker egen fortreffelighet.

De fleste av disse artiklene kunne vært sammenfattet til tweets (140 tegn, med mellomrom); eksempelvis «Se vi finnes!», «Se så flinke vi er!», «Kunnskap er bra!», «Forskning er lurt!», «Universitetet er viktig!» og så videre. Slappe dask inn i bortsprengte låvevegger. Sist jeg husker at en debatt ble direkte generert fra universitet, var da Nils Aarsæther plutselig innførte dresskode for sine studenter. Det skapte iallfall en debatt. Ellers har det vært nokså daft, bortsett fra noen debatter om sammenslåing med universitet og høgskole, sine egne rektorvalg og av og til litt intellektuell runking rundt høytsvevende og interne fagspørsmål; sannsynligvis artikler som allerede er publisert på forskning.no

Hvor ble det av sosiologer, sosialantropologer, filosofer, psykologer, psykiatere, jurister og lingvister da debatten om romfolket raste? Da 22. juli-rettssaken pågikk? Da Nordlys skrev spaltekilometer om Tromsøs hjemløse? Mulig det gikk meg hus forbi, men jeg kan ikke huske at noen av byens presumptivt smarteste ledet an i noen av disse debattene. Og da min kollega Oddvar Nygård i år skrev to sylkvasse kommentarer der han mer eller mindre prøvde å ta vettet fra hele psykiatrien som kunnskapsgrein, var det ikke én av dem som ble angrepet som fant det betimelig å ta sitt eget yrke og fag i forsvar. Ikke engang på vegne av sine egne pasienter eller klienter. I stedet lot de seg bare piske og pisse på. Jeg lurer på hvilken tolkning Sigmund Freud hadde kommet med for denne ubegripelige unnfallenheten.

Men det er mulig jeg har misforstått noe essensielt, akkurat som da jeg hoppet av studiene mine tidlig på nittitallet. Og hvem vet, kanskje det er mye artigere å sitte på Ølhallen, G, Café Sånn eller Verdensteatret og nippe til et glass mens man til hverandre pludrer og siterer Pavlov, Retterstøl, Kierkegaard, Chomsky, Malinowski og hva de nå heter alle sammen? Mon dét, men det hadde unektelig også vært gøy om de samtidig var med og formet samfunnet via dialoger med oss vanlige dødelige en gang i blant også.

Artikkeltags