"Underbygger mistanken om at noen har noe å skjule"

OFFENTLIG: Statsministeren ønsker åpenhet rundt egen forklaring til Gjørv-kommisjonen. Men riksarkivaren vil hemmeligstemple andre politikeres forklaring. Foto: Terje Pedersen, ANB

OFFENTLIG: Statsministeren ønsker åpenhet rundt egen forklaring til Gjørv-kommisjonen. Men riksarkivaren vil hemmeligstemple andre politikeres forklaring. Foto: Terje Pedersen, ANB

Av
Artikkelen er over 8 år gammel

Nordlys' Tone Angell Jensen reagerer sterkt på at forklaringene fra 22. juli skal hemmeligholdes.

DEL

Mer åpenhet og demokrati, sa Jens Stoltenberg etter 22. juli 2011. Men riksarkivaren vender det døve øret til. Og risikerer dermed å karikere budskapet til landets statsminister fullstendig.

Riksarkivaren har bestemt at forklaringene som blant andre Knut Storberget, Rigmor Aasrud, Ingelin Killengren, Øystein Mæland og Janne Kristiansen ga til Gjørv-kommisjonen, skal være unndratt offentlighet. Stort enklere går det ikke an å gjøre det dersom man ønsker å utløse kritikkstorm, spekulasjoner og konspirasjonsteorier. Har noen gitt riksarkivaren beskjed om å unnta forklaringene offentlighet?

Det som skjedde 22. juli 2011 er et nasjonalt traume som vil forfølge oss i mange, mange år. Da vi fikk summet oss etter de mørke dagene og ukene etter udåden, kom naturligvis spørsmålet: hvordan kunne dette skje? Tiden var inne for selvransakelse. Gjørv-kommisjonen bidro til at den ble en mye tøffere affære enn mange av våre fremste tillitsvalgte nok hadde tenkt seg.

Sett på bakgrunn av dette blir det regelrett skandaløst når noen nå vil hemmeligholde forklaringene som de som satt med øverste ansvar har gitt til kommisjonen. Begrunnelsen er «hensyn til intern saksbehandling». Det høres ut som et ekko fra den kalde krigens dager, og er totalt meningsløst. Det samme er den noe overdrevne angsten for at en offentliggjøring skal føre til at toppsjiktet i samfunnet vil «vegre seg for å snakke åpent og ærlig» til eventuelle granskningskommisjoner seinere.

Vi må kunne forvente at personer som tar på seg de ypperste vervene og stillingene i landet, vil forklare seg oppriktig og redelig hvis de blir bedt om det av en offentlig oppnevnt kommisjon. Det vi krever av meningmann og kvinne i en norsk rettssal, kan vel ikke være vanskeligere å etterkomme for mennesker som har søkt, og fått, noen av nasjonens høyeste embeder.

Begrunnelsen som riksarkivaren gir for hemmeligstempling, er så tynn at den bare oppfattes som at noen er ute etter å beskytte seg selv.

Når man påtar seg et ansvar, må man ta det, også den dagen katastrofen inntreffer. Riksarkivarens høyst spesielle bruk av offentlighetsloven underbygger mistanken om at noen har noe å skjule.

Å unnta personopplysninger, gitt til kommisjonen av ofre og pårørende for terroren 22. juli, fra offentlighet, er innlysende og selvsagt. Det samme er informasjon og dokumentasjon som kan true rikets sikkerhet om de blir offentliggjort. Men det er direkte problematisk for mange av oss å tro at alt Knut Storberget eller Ingelin Killengren har forklart for kommisjonen, er en trussel mot kongerikets bestående.

Trusselen er adskillig større for at opposisjonen på Stortinget har fått nok en lissepasning, og vet å bruke den for alt den er verdt. Statsministeren har sagt ja til offentliggjøring av sin forklaring. Det bør de andre Ap-politikerne også gjøre. Ellers er sjansen stor for at de ser lederen av kontrollkomiteen, Frp's Anders Anundsen, sole seg i pressefotografenes blitz-lys, helt fram til valget neste år!

Artikkeltags